Sofalånernes drøm snart virkelighet?

. i kategorien Aktuelt

kommentar-11Det ser ut til at det nå løsner i Biblioteksentralens flerårige arbeid med å lansere BS Weblån som portal for utlån av ebøker fra bibliotekene. Det er bra – vi trenger erfaringer.

Av Odd Letnes, redaktør

Aftenposten skriver 20.9.2011 (artikkelen er p.t. ikke nettpublisert) at Gyldendal åpner for et samarbeid med Biblioteksentralen om utlån etter eksemplarmodellen. Det vil si en modell som etterlikner utlånet av papirbøker: Når en ebok er utlånt, får andre brukere som ønsker samme bok, beskjed om at boka ikke er tilgjengelig. Det etableres på den måten kø og venteliste på samme måten som for papirbøker.

Vi har i Bok og Bibliotek flere ganger tidligere skrevet om BS Weblån og utfordringer knyttet til utlån av ebøker. Første gang var i nr 3/2008, hvor bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle fortalte om arbeidet med å få på plass en økonomisk avtale med rettighetshaverne. Han sier blant annet:

”De fleste rettighetsorganisasjonene er veldig positive til den løsningen vi har for å ivareta og administrere rettigheter og vederlagsordninger. De ser på vår løsning som en god vei framover for å kunne tilby digitale e-bøker, lydbøker, film osv. for nedlasting, samtidig som deres interesser blir ivaretatt.”

Men det skulle enda ta tid før det begynte å røre på seg. I mellomtiden skrev vi (Bok og Bibliotek nr 4/2010) om den tyske modellen, som BS Weblån bygger på. Her framgår det at 150 biblioteker tilbyr e-lån av ebøker, lydbøker, musikk og video, og flere kommer stadig til. Utlånstallene er gode, ved noen biblioteker svært gode.

De siste årene har debatten rullet og gått i Norge. Blant annet har Jonas Svartberg Arntzen, styremedlem i SIKT, spesialgruppen for IKT i Norsk Bibliotekforening, gått skarpt ut mot Biblioteksentralens planer:

”-- Jeg får inntrykk av at de ønsker å skape en monopolsituasjon for levering av e-bøker til bibliotek. Det synes jeg er skummelt, sier Jonas Svartberg Arntzen.

-- Jeg skjønner ikke hvorfor Biblioteksentralen må være standarddistributøren i stedet for å være en av flere. Det bør være opp til oss selv å velge om vi vil kjøpe norske e-bøker fra Norli, BS Weblån, E-lån, Elib eller Amazon.”

Også leder for Buskerudprosjektet, Dag Erlend Lohne Mohn, er i mot BS Weblåns modell. Han ønsker seg en ordning der biblioteket har tilgang til alle tilgjengelige e-bøker og uten å kjøpe bøkene selv. Når en bibliotekbruker vil låne en e-bok, ønsker Lohne Mohn at biblioteket kan betale per utlån til forlaget, bokdatabasen eller den som sitter på rettighetene.

Når det gjelder Norsk bibliotekforening sentralt, ser det ut til at de støtter prosjektet. Det fremgår av Aftenposten 20.11. at leder Svein Arne Tinnesand har ”store forventninger til ordningen”.

Det er all grunn til å ønske et kommende samarbeid mellom Gyldendal – og gjerne  flere forlag -- og Biblioteksentralen velkommen. Det skal bli spennende å se hvilke erfaringer som kommer fram gjennom ordningen. Sannsynligvis vil det ta tid før utlånet av ebøker eksploderer, og det vil først utforskes av en smal gruppe lånere i sentrale og rike deler av landet. Det er for øvrig interessant å merke seg at de fire brukerne Aftenposten har spurt – vil du fortsette å gå på biblioteket når du kan låne ebøker hjemmefra? -- fortsatt holder en knapp på det vi kunne kalle det tradisjonelle biblioteket.

Det spørsmålet vi alle likevel stiller oss, er: Hvilke konsekvenser vil utlån av ebøker få for norske biblioteker, forfattere, forlag og bokhandlere? Siden vi ikke har noen magisk krystallkule, kan vi bare spekulere. Men ett er sikkert: I det store flertallet av norske bibliotek, handler det verken om ebøker, dataspill eller annet elektronisk materiale. Det handler om papir, det handler om et sted å gjøre lekser, om utstillinger og arrangementer, det handler om samspill mellom bibliotekar og bruker, det handler om å være en sosial møteplass omgitt av en kulturell og pedagogisk ramme. Det vil det også være de nærmeste årene.

Men - det er alltid et men - det er verdt å merke seg det siste avsnittet i Aftenpostens oppslag: ”Folkebibliotekene i Norge er finansiert av kommunene. Men dersom alle bøker en dag blir lånt ut via nettet, kan hele begrunnelsen for et spesifikt lokalt tilbud falle bort.”

Det er ingen grunn til å tvile på at bibliotekenes framtid er spennende -- og uforutsigbar.

 


Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode