Stigende statistikk

. i kategorien Nr. 1 - 2012

plinius-11Statistikken stiger. Det skjer ikke fort og heftig, men langsomt og gradvis. Tallene siger inn over bibliotekene.

Av førsteamanuensis Tord Høivik, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. ABI

I folkebibliotekene er det KOSTRA som presser seg på. Jeg skrev min første artikkel om KOSTRA her i Bok og bibliotek for nesten åtte år siden. Den åpnet slik: - Intet er så stille som snø. Og intet er så kjedelig som statistikk. Men så kom KOSTRA. For noen uker siden holdt jeg statistikkforelesning for bibliotekstudentene 2. år. De færreste hadde hørt om KOSTRA. Men fylkesbibliotekene i Midt-Norge arrangerte statistikkurs tidlig i februar. Der hadde bestillingen tre hovedpunkter: (1) statistisk analyse, (2) strategisk bruk av statistikk, (3) bruk av KOSTRA og bibliotekstatistikken ,

Politikere og ledere later ofte som om de styrer utviklingen. Det er en illusjon. Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn drives framover av krefter som ingen personer eller stater er i stand til å styre. Det blir som å seile i en orkan. Vannet er mektigere enn båten og passasjerene. Kapteinens rolle er unngå de verste farene.

KOSTRA bestemmer mer enn kapteinen. Hensikten med KOSTRA er å sammenlikne kommunenes virksomhet ved hjelp av tall, slik at de har mulighet for å lære av hverandre. Hva er hemmeligheten til de som gjør det best? Systemet har vært under utvikling siden slutten av nittiåra og dekker nå alle viktige områder for kommunal virksomhet. KOSTRA fungerer som skutas kart og kompass. Statistikksystemet bestemmer ikke hva kommunen skal gjøre i hver enkelt sak, men statistikken beskriver farvannet og brukes til å tolke resultatene av kommunens politikk. Det gir KOSTRA-systemet stor innflytelse.

KOSTRA ble først tatt i bruk på områder som utdanning, helse og sosiale tjenester. Bibliotekene fikk være i fred i første omgang. Kommunene trengte flere år for å bli kjent med det nye verktøyet. De startet med de største og dyreste tjenestene. Men freden varte bare noen år. Nå skal også de kulturelle tjenestene kvantifiseres. Det skaper en ny politisk situasjon. Rådmennene har fått et verktøy for å sammenlikne bibliotekene i ulike kommuner. Da er det fristende å spørre: hvorfor skal vår kommune bruke mer til bibliotek enn andre kommuner?

Et brev jeg fikk før jul, fra en oppgitt biblioteksjef, kan illustrere situasjonen. - [Kommunens] forslag på kutt på kr. 460 000,- - tilsvarende en hel stilling - i biblioteket baserer seg på en prosjektrapport iverksatt av rådmannen kalt "Bærekraftig utvikling". Ved rapporten ligger et søylediagram som skal vise "netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger". Der sammenligner de [kommunen] 2009 og 2010 med tre grupper for å vise at vi ligger over gjennomsnittet. De sammenligner med "snitt alle kommuner", "snitt kommunegruppe 8" og "snitt mest lik [kommunen] ". Har du mulighet til å gå inn med ditt øvede, kritiske blikk og se på dette?

 Henvisningen til kommunegruppe 8 viser at rådmannen bygger på KOSTRA. KOSTRA har nemlig delt inn alle landets kommuner i seksten grupper, ut fra størrelse og budsjettsituasjon. Tanken er å kunne sammenlikne kommuner som likner på hverandre. Gruppe åtte består av tredve mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter.

For å svare på rådmannens argumenter, må biblioteksjefene vite hvordan KOSTRA-tallene er beregnet og hva de egentlig betyr. De færreste er klar over at driftsutgifter pr. innbygger er en håpløs målestokk. Ulike kommuner beregner nemlig driftsutgiftene på ulike måter. Noen tar med husleie og andre utgifter til infrastruktur. Andre gjør det ikke - eller bare delvis. Bibliotek som ikke betaler husleie over sitt eget budsjett, vil framstå som langt mer effektive enn bibliotek som må dekke husleien selv.

Gjennomsnittsverdiene for alle kommuner i Norge er også et dårlig grunnlag for å sammenlikne ulike bibliotek. Vi er nødt til å ta hensyn til geografien i tillegg. Alle skjønner at det er billigere å bygge veier i Danmmark enn i Norge. Det går ingen bilvei i sikk-sakk oppover Himmelbjerget. Det samme gjelder bibliotekene. Det er billigere å drifte bibliotek i tett befolkede kommuner med ett naturlig sentrum, som Asker, Kristiansand og Stavanger. Det er dyrt å yte de samme tjenestene når folk sprer seg ut - dit ingen kunne tru at nokon kunne bu. Både Høyanger og Suldal har fire tusen innbyggere fordelt på sju filialer. Lebesby har 1300 innbyggere og fire filialer (!). Men hittil har ingen undersøkt sammenhengen mellom geografi, befolkning, økonomi og tjenester. Derfor står mange bibliotek uten forsvar når kommunene bruker KOSTRA som barberkniv.

Fylkesbibliotekene er klar over dette. I tillegg til fylkene i Midt-Norge har både Buskerud og Telemark satset på kompetansebygging. Buskerud startet opp med to statistikkurs i fjor: ett dagskurs og ett tre dagers kurs. Telemark arrangerte et dagskurs i januar. Men slike kurs må følges opp. Biblioteknorge må bruke den voksende etterspørselen til å utvikle et fagmiljø rundt statistikken. Biblioteksjefer og interesserte medarbeidere må ta tallene inn i hverdagen. De må blogge, tvitre og publisere på bibliotekenes hjemmesider. De må bruke nettet til å dele sine erfaringer og til å lære av hverandre. Begge fylkene følger nå opp med lokale statistikknettverk.

Det samme skjer i fagbibliotekene. Alle må tenke gjennom sine tjenester. De må måle hva de leverer og hva de bruker av ressurser. Det er ikke nok å vise til tradisjonene. De må forsvare seg mot kutt og gi gode begrunnelser dersom de vil utvide og utvikle virksomheten. En viktig oppgave er å finne indikatorer som kan brukes til å sammenlikne bibliotek ved ulike institusjoner. Tanken er den samme som hos KOSTRA. Sammenlikninger gjør det mulig å vurdere hvem som gjør det bra og hvem som har et forbedringspotensial (som det heter i forvaltningsspråket). De statistiske indikatorene fungerer som karakterbok.

En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg har foreslått disse fire indikatorene: (1) brukere pr. årsverk, (2) utlån pr. bruker, (3) medieutgifter pr. bruker og (4) kostnader pr. utlån. Utlån omfatter også nedlasting av fulltekstdokumenter. Men alle slike forslag trenger en kombinasjon av faglig debatt og praktisk utprøving. Hvordan virker indikatorene i praksis? Hva forteller karakterne om virksomheten?

Når utvalget anbefaler nye indikatorer, sier det samtidig at akkurat disse sidene ved virksomheten er spesielt viktige. Indikatorsett fungerer som kartverk. De forteller lederne hvor de bør styre og hvilke farvann de bør unngå. Derfor bør vi huske på at indikatorvalg ikke er et administrativt, men dels et strategisk og dels et faglig spørsmål. Indikatordebatt er både sunt og nødvendig. Kart bør lages av kartografer. Valget av kart har strategiske konsekvenser. I 2006 valgte Statistisk sentralbyrå å forandre flere av indikatorene i KOSTRA-systemet etter kraftig kritikk fra bibliotekmiljøet. Biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik har allerede poengtert at de valgte indikatorene sier lite om den voksende veilednings- og undervisningsaktiviteten i fagbibliotekene. Biblioteknorge trenger flere indikatorer som måler de nye aktivitetene, både i fag- og folkebibliotek.

 

 


Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode