Strever med å oppfylle paragraf

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

 

3 2016 4 Debatt til Terese TorgersenRennesøy- og Sola folkebibliotek sliter med å både forstå og oppfylle den nye formålsparagrafen.

I 2014 ble det bestemt at folkebibliotekene i Norge skulle være en uavhengig og aktiv møteplass for debatt i lokalsamfunnet. Men å det til i praksis har ikke vært like enkelt som det høres ut, spesielt ikke for de mindre bibliotekene. Det forteller biblioteksjef Randi Myklebust ved Sola folkebibliotek.

For det første er det vanskelig å vite hvordan vi skal tolke paragrafen og for det andre koster det en del penger å arrangere disse ekstra aktivitetene. Vi får ikke noe ekstra penger til det og må snu på kronene. Siden paragrafen kan tolkes på mange måter har vi valgt å tolke den ganske vidt, sier Myklebust.

 

Skaper mer aktivitet

Sola folkebibliotek er hovedbiblioteket i landbrukskommunen i Rogaland som huser 26.000 innbyggere. Etter at bibliotekloven ble endret i 2014 har biblioteket økt antall arrangementer betraktelig. Det er biblioteksjefen fornøyd med.

Hvert år har de mellom åtte og 10 voksenarrangementer. Noen av temaene de har hatt til nå er flyktningkrisen, vegansk mat og lokalhistorie om Sola flyplass under andre verdenskrig.

Jeg synes paragrafen er viktig fordi den er med på å trekke flere besøkende til biblioteket og spesielt de som kanskje ikke er vant til å komme hit til vanlig. Den gir oss også et ekstra puff til å holde flere arrangementer og nå som bibliotekene ikke lenger bare er et sted der folk låner bøker er dette nødvendig, sier Myklebust.

Biblioteksjefen i Rennesøy kommune er enig med Myklebust at paragrafen er nødvendig og er med på å gjøre bibliotekene enda mer synlige i samfunnet.

– Det er helt topp at paragrafen har kommet. Vi har et samfunnsoppdrag om å formidle mer enn bare bøker, og det er mange engasjerte besøkende som kommer hit hver uke. Den er med på å løfte de små bibliotekene, men samtidig er den veldig utfordrende og skremmende for mange biblioteksjefer, sier Bjørg Kristin Helland Bø.

Hun har vært biblioteksjef i Rennesøy kommune i 42 år og synes bibliotekene er i ferd med å utvikle seg i en positiv retning.

 

Krevende paragraf

Siden Rennesøy er en liten kommune med rett under 5.000 innbyggere har biblioteket bare en og en halv stilling å fordele alle arbeidsoppgavene på. Det synes biblioteksjefen er utfordrende spesielt nå som paragrafen krever at de har enda flere arrangementer enn tidligere.

– Det er mye penger vi kan søke på for å holde debatter og andre arrangementer, men når vi bare har en og en halv stilling har vi ikke tid til å søke på disse midlene. Vi har derfor gått glipp av mye penger. Vi snur og vender på hver eneste krone og har måttet nedprioritere innkjøp av nye medier for å få det til, sier hun.

Bø håper paragrafen kan hjelpe bibliotekene til å bli synligere i samfunnet. I tillegg til å gjøre politikere oppmerksom på hvor viktig biblioteker er på små steder der det er få eller ingen andre uavhengige møteplasser.

– Kanskje dette kan hjelpe oss å få enda mer støtte uten at vi skal måtte bruke alt for mye av ressursene våre til å søke om penger, undrer biblioteksjefen.

 

Bedre kvalitet på arrangement

Men selv om Bø synes paragrafen er utfordrende både økonomisk og tidsmessig, innrømmer hun at de har arrangert debatter på biblioteket i flere tiår.

– Vi har holdt på med dette i flere år før bibliotekloven ble endret i 2014, men den har vært med på å løfte arrangementene våre til et høyere nivå. Det synes vi er veldig bra, sier Bø.

Forfatterforedrag, språkkafé, spillkvelder og bibliotekbuss for pensjonister er bare noe av det de tilbyr rennesøybuen. Rett over jul startet de også opp med dialogmøter. Biblioteksjefen planlegger å arrangere et par debattmøter i året. Til nå har det vært Rennesøy sentrum som har blitt diskutert på de tre første møtene.

– Dialogmøtene er en naboprat på biblioteket der vi inviterer folk utenfra til å snakke om ulike temaer. Vi har for eksempel hatt en kunstner som har sett på sentrum med et kunstnerblikk og en rektor fra landbrukshøgskolen som har snakket om mobilisering i sentrum. På det tredje møtet inviterte vi innbyggerne til å fortelle hvordan det er å bo i kommunen og hvordan de kunne tenke seg at sentrum så ut, forteller hun.

 

Fornøyd bruker

En av de som er glad for at bibliotekene nå skal være en aktiv møteplass for lokalbefolkningen er pensjonist Kirsten Finnesand fra Mosterøy. Hun reiser med bibliotekbussen hver onsdag. Da blir pensjonistene kjørt til og fra biblioteket slik at de får låne bøker, høre på et foredrag og diskutere det de har hørt over en kopp kaffe og en liten matbit.

– Jeg synes det er bra at bibliotekene ikke lenger bare tilbyr utlån av bøker, men at de nå har debatter og andre arrangementer også. Det er spesielt kjekt for oss pensjonister fordi vi blir lett sittende i hver vår stue, mens nå får vi mulighet til å komme oss ut og møte andre mennesker, sier Finnesand. Hun har selv arbeidet som bibliotekar i Rennesøy kommune i 20 år.

 

Skryter av små biblioteker

Forsker Sunniva Evjen er fornøyd med hva de små bibliotekene har fått til på så kort tid. Hun har lagt merke til at det har skjedd en eksplosjon av arrangementer av ulik art og synes det er morsomt å se hvor mange måter det kan løses på. I Lørenskog så hun for eksempel ungdommer som debatterte i form av rollespill.

– Det var morsomt, kreativt og sikkert veldig lærerikt for alle involverte. Mange bibliotek fokuserer på debatt rundt kommunesammenslåing. Det er superaktuelt for mange, og ikke minst en viktig lokal sak de fleste steder. Det å gi publikum tilgang til for eksempel politikere og ordførere er en måte å skape dialog og minke avstanden mellom innbyggere og beslutningstakere, sier Evjen.

Hun er førsteamanuensis på fakultetet for samfunnsfag på høgskolen i Oslo og Akershus, og har forsket på hvordan biblioteksjefer har vurdert paragrafen, sin egen rolle og hva de ser på som er viktig for å oppfylle den. Evjen er ikke i tvil om at formålsparagrafen er viktig dersom folkebibliotekene skal fortsette å være en viktig aktør i fremtiden.

– Den er med på å synliggjøre bibliotekene som en institusjon. Det handler ikke bare om å arrangere store debatter, men at hvert enkelt bibliotek finner sin form og tolkning av paragrafen, forklarer forskeren.

 

Løsning på utfordringene

Selv om den er nødvendig for at bibliotekene skal overleve den digitale tidsalderen har Evjen forståelse for at små biblioteker synes det er utfordrende å oppfylle den.

Hun skjønner godt at det kan være vanskelig å prioritere arrangementer som er krevende å organisere, promotere og gjennomføre når du kanskje er sjef og eneste ansatt i biblioteket. Forskeren legger til at det er viktig å huske på at du ikke trenger å gjøre alt alene.

– Biblioteket har kanskje lokaler, men få ressurser. Det å samarbeide med andre lokale medier, radio, skoler eller organisasjoner kan være en måte å få til noe spennende. Hvis bibliotekene er små, må man kanskje tenke motsatt. Hvor kan vi gjennomføre en debatt, eller en samtale om et aktuelt tema? Jeg tror generelt at biblioteket er en institusjon mange aktører vil vært interessert i å samarbeide med. Eller kan man tenke digitalt? En facebook-debatt i regi av biblioteket, spør hun.

Forskeren avslutter med å fortelle at små biblioteker bør fokusere på det lokale og hva som kan være interessant for lokalbefolkningen.

– Det skal være en måte å få innsikt i ulike sider av en sak. Like viktig tror jeg det er å tenke utover det tradisjonelle debattforumet. Jeg savner ofte mer innsiktsfulle samtaler, der målet er å gå i dybden på et tema, slik at deltakeren og intervjuobjektet får snakke. Det må selvsagt være en moderator som stiller spørsmål og holder i trådene men den type dialog skulle jeg ønske vi kunne få mer av, sier Evjen.

-- Av Theres Torgersen, journalist

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode