Tilgang til informasjon – et nytt Tusenårsmål?

. i kategorien Aktuelt

 

IFLA-logo-2014 small(18. august) Økt tilgang til informasjon og kunnskap på tvers av samfunn, ved hjelp av tilgang på informasjon og kommunikasjonsteknologi, vil støtte bærekraftig utvikling og forbedre menneskers liv. Derfor søker vi nå støtte til at dette skal bli en av FNs nye tusenårsmål, sa IFLA-president Sinikka Sipilä da hun lanserte Lyon-erklæringen på IFLA i dag.

 

Av Lars Egeland, Læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Mot inngangen av dette tusenåret vedtok FN en rekke tusenårsmål som skulle bekjempe fattigdom i verden. Målene er ikke nådd, men på mange områder har det vært store framskritt. Nå er FN i gang med et arbeid for å bli enige om nye Tusenårsmål som skal gjelde fra 2016-30. Dagens mål er utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre utdanning for alle, styrke kvinners stilling, redusere svangerskapsrelatert dødelighet, stoppe spredning av HIV/AIDS og malaria, sikre miljømessig bærekraftig utdanning og bygge globalt partnerskap for utvikling. Lyon-erklæringen som ble lansert i dag, handler om et nytt tusenårsmål, nemlig å sikre alle verdens innbyggere en rett til informasjon.

 

Dokumentet har allerede blitt underskrevet av 130 institusjoner og organisasjoner. Norsk bibliotekforening er en av dem. Men det er nødvendig med bredere støtte, sa Sipilä. Forslaget er allerede innbakt i dokumentet som FN lanserte tidligere i år, men det inneholder hundrevis av forslag om nye millennium-mål. For at retten til informasjon skal bli et av de endelige målene, må vi overbevise medlemslandene om at dette er viktig, sa IFLAs assisterende generalsekretær Stuart Hamilton. Når politikerne fra hvert enkelt land setter seg på flyet til New York for å diskutere Tusenårsmål, må de ha seg bestemt seg for å støtte retten til informasjon. Det er dette som er målet med Lyon-erklæringen.

 

«Bærekraftig utvikling skal sikre langsiktig sosio-økonomisk velstand for alle mennesker. For å oppnå dette er vi avhengig av at regjeringer, parlamenter, lokale myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv og enkeltpersoner har mulighet til å fatte informerte beslutninger. I denne sammenheng er retten til informasjon en viktig endringskraft. Tilgang til informasjon støtter myndiggjøringa av folk, spesielt marginaliserte mennesker og de som lever i fattigdom, slik at de kan bruke sine sivile, politiske, økonomiske og kulturelle retter» står det blant annet i erklæringen (min uoffisielle oversettelse). Se mer her: http://www.lyondeclaration.org/

 

Bruno Racine, presidenten i den franske bibliotekforeninga pekte på at erklæringen ikke bare gjelder fattige mennesker i fattige land, men at det faktisk er slik at fattigdommen vokser også i de rike landene i tråd med økte forskjeller. Dette fører blant annet til at 15% av ungdom i Frankrike forlater skolen uten tilstrekkelig ferdigheter til å kunne klare seg. Det er som Heikki Holmås sa da han som utviklingsminister la fram stortingsmeldinga «Dele for å skape»: Flertallet av verdens fattige er i dag ikke i fattige land, men i mellominntektsland. Fattigdom er i dag i stor grad et spørsmål om fordeling.

 

Gerard Colomb, ordfører i Lyon var stolt over å låne byens navn til denne erklæringa. Lyon var i sin tid et senter for boktrykker-kunsten. I dag er de i ferd med å gjøre en samling på 400.000 bøker fra biblioteket tilgjengelig digitalt som det første bybiblioteket i Europa. – Retten til informasjon er ikke bare et ansvar for nasjonale myndigheter, det er også et ansvar for lokale politikere sa Colomb.

Sjøl tenker jeg å ta opp spørsmålet i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg slik at norske universitet og høgskoler også kan støtte dette arbeidet med å sikre retten til informasjon som et Tusenårsmål. Dette bør også være en sak for lokale kommuner og KS.

 

Nasjonal politikk for bibliotek i konvergensens tidsalder. Slik lød overskriften på en sesjon der fungerende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold presenterte det norske Nasjonalbibliotekets digitale strategi, sammen med representanter for Korea, Tsjekkia og UK. Mitt inntrykk var at salen ble imponert over hvor langt Nasjonalbiblioteket er kommet. Men Norge er jo et rikt oljeland. En representant for nasjonalbiblioteket i Chile spurte derfor om hva alt dette koster? Når digitaliseringa er gjort, vil det koste norske skattebetalere en halv Euro i året å få tilgang til alle aviser, digitale bøker, radioprogram og så videre, svarte Jøsevold.

Han sa videre at Nasjonalbibliotekets tilbud omfatter alle med norske ip-adresser. Men det er jo ingen utenfor Norge som er interessert i våre bøker, sa han. Der mener jeg han tar feil. Nordmenn i Norge kan jo strengt tatt gå til biblioteket, mens nordmenn utenfor Norge er avhengig av en digitalt tilbud som de nå nektes adgang til. NRK gjør det samme med sitt fjernsynstilbud på nett. Det gjør også andre leverandører som Amazon som for eksempel bare leverer tyske bøker til de som bestiller fra Tyskland. Det er jo helt meningsløst, og jeg skulle gjerne visst mer om hva forleggerne egentlig frykter, og om hvorfor aktører som Nasjonalbiblioteket ikke står mer på for sine brukere utafor landets grenser!

 

Seksjonen for data og statistikk arrangerte et symposium med et tydelig Tord Høivik-merke: 6 raske innledninger, deretter gikk innlederne til hvert sitt bord for raske gruppediskusjoner. Gruppene vekslet slik at vi ble kjent med mange deltakere og mange av foreleserne. Symposiet var så populært at jeg som kom i siste lita ble nektet adgang. Det hjalp ikke å si at jeg gjerne skulle høre på Tord Høivik siden vi kjente hverandre. Når jeg sa at jeg skrev for Bok og Bibliotek ble jeg imidlertid sluppet inn. Da var innledningene slutt og halve salen inkludert mange norske delegater, reiste seg for å gå. Det de kanskje ikke visste var at det var nå den mest interessante delen startet, nemlig rundebordsdiskusjonene. Jeg tror at mange går fordi slike diskusjoner gjør at du ikke kan bli en passiv tilhører, men man lærer ikke av å sitte stille og bare lytte!

Tord Høiviks poeng er at bibliotek er så forskjellige, i ulike land og innad i landet. Han viste eksempler fra Kina, Bolivia og Tanzania. I det siste tilfellet er det forskjell mellom et bibliotek i en flyktningeleir i Tanzania der man ikke har bokhyller og bare få bøker, til et annet bibliotek som driver digital brukeropplæring. Høivik som egentlig er statistiker, mener at statistikken må bygges opp nedenfra ut fra bibliotekenes behov. Å samle statistikk og brukerdata for eget bruk må være et kontinuerlig arbeid, å levere statistikk en gang i året til sentrale myndigheter er atskillig mindre viktig.

 

Claudia Lux – tidligere IFLA-president – var opptatt av «advocating» for bibliotek, altså å gjøre seg til talsmann for bibliotek. - Kriser er godt for endring i bibliotek, sa hun, ikke tro at du kan overbevise folk bare fordi noe er fornuftig. Utvikle prosjekter som kan fremme biblioteket uten å ramme det om prosjektet går ad dundas. Og ikke minst – ikke glem markedsføringa innad i biblioteket.

- - - - 

Bibliotek for demokrati. En egen seksjon i IFLA omfatter parlamentsbibliotek. Deres virksomhet har endret seg. Før dreide det seg om å være interne bibliotek for parlamentarikerne med det formålet å gi dem tjenester for å kunne kontrollere regjeringa. Nå dreier det seg ikke bare om å lagre og vedlikeholde dokumenter fra parlamentet, men om å formidle dem til allmennheten slik at de settes i stand til å kontrollere parlamentet. Norge er langt framme når det gjelder å gjøre offentlige dokumenter tilgjengelig, men Stortingsbiblioteket er ikke tilgjengelig for folk flest.

På denne seksjonen fikk vi eksempler fra Chile og Brasil som gjør et imponerende arbeid. En interessant innledning var det også om Ukraina som på 90-tallet verken hadde et bibliotek for parlamentet, eller noe system for å gjøre dokumenter fra parlamentet tilgjengelige for allmennheten. Denne oppgaven ble tatt av et folkebibliotek fordi noen måtte ta jobben på seg.

 - - - -

Interessante postere. Det var anmeldt godt over 200 postere til konferansen. Midt på dagen var det Poster-sesjon hvor de som står bak posterne er til stede og orienterer. Det er postere om nært sagt alle emner, både knyttet til folkebibliotek og akademiske. Jeg vil nevne noen få:

       Ikke spill andrefiolin. En bibliotekar ved Regina University I Canada fortalte om hvordan hun hadde gått inn som hjelpeprofessor i stedet for å spille rollen som utenforstående bibliotekar.

       Tenketank for bibliotek. Den danske bibliotekforeninga har etablert en tenketank om framtidens bibliotek. Prosjektet er finansiert med økonomisk støtte fra 30 bibliotek, 4 organisasjoner og noen andre medlemmer slik som kommersielle Axiell og den danske bibliotekarutdanninga. Det er ansatt en leder, mens utredere leies inn i de enkelte prosjektene som tenketanken jobber med. En ide også for Norge?

       Et bibliotekblad for bibliotekbrukerne. Den finske bibliotekforeninga utgir sitt eget blad liksom den norske. Men fire ganger i året kommer det et eget blad som har bibliotekbrukerne, politikere og beslutningstagere som målgruppe. Bladet deles ut gratis i bibliotekene og er finansiert ved at bibliotekene kjøper bladet.  Da jeg arbeidet i ABM-utvikling lagde vi bladet med det fyndige navnet ABM som var ment å være et slikt blad. Det ble seinere lagt ned. Men jeg synes et blad myntet på allmennheten er en strålende ide. Kanskje er det tilstrekkelig med et par spesialutgaver av Bok og Bibliotek hvert år?

       Do we see the same? I postergata ble jeg stoppet av en finsk dame som ba meg fortelle hvilke tjenester som var i inngangspartiet til konferanseinnlegget. Jeg husket noen ting. Men når hun viste meg bilder av alt hva jeg ikke hadde nevnt, så husket jeg det og. Kaisa Puttonen ved Laurea høgskole bruker «eye-tracking» som en metode i biblioteket. Biblioteket i Lahti har to billige kameraer som lånerne  bruker til å ta bilde av det de liker best, mens det andre kameraet brukes til å ta bilde av hva de liker minst. Det er helt sikkert mye mer effektivt enn å be om å få skriftlige tilbakemeldinger.

       Bærekraftige bibliotek, utstyr og drift. En sjekkliste for grønnere bibliotek laget av Klaus Ulrich Werner ved Humboldtuniversitetet i Berlin. Denne sjekklista bør brukes av alle norske bibliotek som er opptatt av å redusere klimautslipp og forurensinger:

http://www.ibi.hu-berlin.de/studium/studprojekte/buchidee/bi12/checklist

       En litt mer spesiell poster var fra Zayed University i Dubai. Campuset var tidligere forbeholdt kvinner, mens det nå er 10% menn. Vanligvis er de atskilt på campus, men biblioteket er felles. De har derfor laget en audio-guide som gjør at du som er kvinne, kan gjøre deg kjent med biblioteket uten å risikere å dumpe bort i en mann.

       Mange postere handlet om brukeropplæring. En av de mer interessante var et fransk prosjekt for å utvikle informasjonsferdigheter fra barnehage til universitet, gjennom undervisning i informasjons- og dokumentasjonsferdigheter aleine eller som del av et interdisiplinært emne. Se nærmere her: www.fadben.asso.fr

 

Kommentarer   

0 #1 Pål Lykkja 19-08-2014 05:30
I løpet av eitt menneskeliv så er gamle imperiet Vesten berre 10 % av befolkninga. Det er tida me har på oss til å spreie demokrati og vestlege oppfatningar av menneskerettar. Denne spreiinga er umogleg utan openheit og gratis informasjon trur eg.
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode