Tillit til biblioteket

. i kategorien Nr. 4 - 2014

58-Vaarheim-1.jpgTillit til biblioteket er vel og bra, men smitter denne tilliten over på bibliotekbrukeres tillit til folk flest?

Folkebiblioteket er den offentlige institusjonen folk har høyest tillit til (se nedenfor).  I forskningen om tillit og sosial kapital  er det sannsynliggjort hvordan offentlige institusjoner skaper tillit ikke bare til institusjonene selv, men at institusjonene gjennom sitt arbeid bidrar til å øke tillitsnivået i befolkningen. Med tillit menes tillit til folk flest, tillit til ukjente, altså generalisert tillit. Høy tillit har viktige positive samfunnsmessige effekter for blant annet sosial integrasjon, økonomisk utvikling og  folkehelsen. Når offentlige institusjoner skaper generell tillit er det nærliggende å tro at også folkebiblioteket øker tilliten, og kanskje i enda større grad, men er det slik, og hvordan skjer det?

Ulike tilnærminger til denne problemstillingen har jeg belyst i flere vitenskapelige artikler tilknyttet PLACE-prosjektet (2007-2012) (“Public Libraries as Arenas for Citizenship”) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Offentlige institusjoner og generell tillit


58-Vaarheim-2.jpgBegrepene tillit og sosial kapital brukes ofte om hverandre. Tillit er det mest brukte og robuste målet på sosial kapital. Nord-europeiske land, spesielt de nordiske landene og Nederland, har de høyeste tillitsnivåene. Stor grad av økonomisk likhet og velfungerende velferdsstater preger disse landene.
Forskning viser at universelle velferdsordninger, det vil si tjenester som gjelder alle og dermed ikke er behovsprøvd ut fra inntekt, bidrar til å bygge tillit i befolkningen. En grunn til det er at slike ordninger ved å omfatte både fattig og rik, ikke stigmatiserer velferdsmottagere, samt at skattebetalerne faktisk får tjenester igjen for pengene. En avgjørende forutsetning for at universelle velferdstjenester skal kunne opprettholdes over tid er at velferdsinstitusjonene oppleves som effektive og rettferdige.

Tilliten til folkebiblioteket er svært høy. De to surveyundersøkelsene gjennomført i regi av PLACE-prosjektet (2006 og 2011) viser begge at folkebiblioteket er den offentlige institusjonen med høyest tillit med politiet på andre plass. Den samme tendensen finner vi igjen i andre land.

Tillit til biblioteket er vel og bra, men smitter denne tilliten over på bibliotekbrukeres tillit til folk flest?

Å undersøke tilliten til folk flest


De få kvantitative undersøkelsene som er utført viser i liten grad at det er noen sammenheng mellom hyppighet i bibliotekbruk og generalisert tillit. Det er kanskje ikke annet å vente. Studiene som har vært gjort har i liten grad klart å fange opp bibliotekenes betydning for spesielle grupper. En hovedgrunn til dette kan være at man så langt har hatt liten kunnskap om tillit i biblioteket og at det derfor har vært vanskelig å stille de riktige spørsmålene. Dette fenomenet er kanskje den største svakheten ved kvantitative undersøkelser.

For de fleste som er vokst opp i et høytillitssamfunn er det rimelig å anta at sosialiseringen i familien og i nære relasjoner har gitt de fleste et godt grunnlag for tillit. For minoritetsgrupper med bakgrunn i lavtillitssamfunn stiller situasjonen seg annerledes. Det er slike grupper av bibliotekbrukere som må undersøkes for å kunne konkludere angående bibliotekenes betydning for tillit.
For majoriteten av innfødte kan vi tenke oss at biblioteket først og fremst bidrar til å vedlikeholde tillit, mens det hos minoritetsgrupper av ulike slag, kan tenkes at biblioteket bidrar til å heve den generelle tilliten. Som en universell velferdsinstitusjon, åpen for alle, og som nyter stor tillit, kan det sågar argumenteres at folkebiblioteket er et spesielt egnet sted for å finne ut ikke bare om hvordan bibliotekbruk påvirker tillit, men generelt om hvordan tillit kan skapes i offentlige institusjoner.

Biblioteket som tillitsskaper


En kvantitativ studie viser at størrelsen på nasjonale bevilgninger til folkebibliotekene per capita i OECD-landene er en av få uavhengige variabler med  betydning for generell tillit (Vårheim, Steinmo, & Ide, 2008). For å kunne si noe om hvor stor vekt det kan legges på dette funnet, må måten bibliotekvirksomhet eventuelt påvirker tillit beskrives. En oppfølging i form av kvalitative undersøkelser på mikronivå ble gjennomført i folkebibliotekene i Boulder, Colorado; Douglas County, Colorado; og Tromsø. Indikasjoner på at bibliotekene fungerer som tillitsbyggere er hvordan de fungerer som spesielt tilgjengelige kontaktpunkter og møteplasser for et bredt spekter av brukergrupper, og sist, men ikke minst, er en offentlig institusjon som inngir tillit og trygghet.
I to artikler retter jeg søkelyset i sterkere grad inn mot å identifisere spesifikke mekanismer  som skaper tillit (Vårheim 2011 og 2014).
I «Gracious space: Library programming strategies towards immigrants as tools in the creation of social capital» (2011) intervjues amerikanske biblioteksjefer og spesialbibliotekarer i Colorado, New Mexico, Wyoming, Utah og New York, om bibliotekenes aktiviteter og programmer for immigranter. De aktuelle bibliotekene tilbød blant annet «classes”/kurs i engelsk som fremmedspråk, dataopplæring og kurs om amerikanske samfunnsforhold (viktig som forberedelse til test for å oppnå statsborgerskap). Strategiene for rekruttering til kursene, måten de var organisert på og hvordan de ble gjennomført , tyder på gode muligheter for økt kunnskap og ferdigheter for å navigere i storsamfunnet og arbeidslivet. Kursene syntes å tilrettelegge for uformell kontakt blant deltagerne gjennom en deltagerorientert pedagogikk i små grupper.  Økte språkferdigheter og kunnskap om samfunnsforhold gjorde det lettere å ta uformell kontakt i gruppene, og også med andre bibliotekbrukere og bibliotekarer, ifølge intervjuobjektene.

“Trust in Libraries and Trust in Most People: Social Capital Creation in the Public Library» (2014) rapporterer en oppfølgingsstudie i mange av  bibliotekene besøkt tidligere, men begrenset til Colorado. Fokuset er på programdeltagerne og endringer i deres tillit til andre. Deltagerne var førstegenerasjons mexicanske immigranter som var «papirløse» (ulovlige) innvandrere; en gruppe hvor tilliten til fremmede er på et lavmål. Mens det  blant innvandrere til Europa er en klar tendens til at tilliten  over tid nærmer seg nivået blant de innfødte også hos førstegenererasjons innvandrere, tenderer den lave tilliten til å gå i arv blant mexicanske immigranter. Slik sett var det ikke store forventninger om å finne positiv endring i tillit i løpet av kursperioden, men desto mer robuste blir funn som påviser endring.

Delvis positive holdninger til biblioteket ble forsterket av venners gode erfaringer og gjorde sitt til at deltagerne møtte opp på kurstilbudene. Med deltagernes dårlige erfaringer med offentlige myndigheter fra hjemlandet og deres immigrasjonsstatus, innebærer det å oppsøke ­biblioteket seg selv og i større grad deltagelse på kursene i seg selv «a big leap of faith». Et minimum av institusjonell tillit til biblioteket har vært der i utgangspunktet. Tillit til bibliotekarer, lærere og andre kursdeltagere kom etterhvert og i varierende grad. Etterhvert som deltagerne ble kjent med biblioteket, oppsto også kontakt med ukjente bibliotekbrukere. Tillit til disse ble begrunnet  med at når folk var i biblioteket hadde de gode hensikter om læring og ønsker om fremgang på arbeidsmarkedet, slik som kursdeltagerne selv.

Tillitssirkelen ble gradvis utvidet. Men endring i tilliten til folk flest, også inkludert naboene, var det mindre av. En forklaring kan være deltagernes «papirløse» bakgrunn. Likevel er det snakk om en klar endring som over tid kan gi grunnlag for å utvide tillitssirkelen ytterligere. Tillit skaper tillit.

Vi ser hvordan regisserte kontaktmekanismer spiller sammen med institusjonsspesfikke forhold og bidrar til forsterket tillit blant bibliotekbrukere.

Hva kan gjøres?


58-Vaarheim-3.jpg

Som universelle offentlige institusjoner har folkebibliotekene et relativt sett godt grunnlag for å skape generalisert tillit hos brukerne. Det formelle rammeverket for å skape tillit er på plass, og mye tyder på at de institusjonelle effektene på generalisert tillit er større enn for andre offentlige institusjoner.
De som i størst grad kan forsterke institusjonelle effekter er bibliotekledere og bibliotekansatte. Det er ansatte i bibliotekinstitusjonene som planlegger og gjennomfører programmer og aktiviteter. For å skape kontakt og tillit må bibliotekarene spille på lag med institusjonens enestående omdømme, og utnytte de mulighetene som er til stede. Alle folkebibliotek på steder med innvandrerbefolkning har neppe prioritert skreddersydde tiltak for å rekruttere for eksempel innvandrerkvinner. Folkebibliotek som handler i samsvar med det universelle budet som utgjør kjernen i ­bibliotekinstitusjonen, og dermed inkluderer tiltak for å få tak i ikke-brukere, er best egnet til å skape tillit.

I Bok og Bibliotek nr 6/2014 rapporteres det fra en undersøkelse av tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i en nordnorsk by. Vi skal se at folkebiblioteket i forlengelsen av introduksjonsprogrammet for flyktninger spiller en viktig rolle for deltagerne og deretter se på ­hvilke resultater som kan oppnås.

- Av professor i dokumentasjonsvitenskap, Andreas Vårheim, UiT, Norges arktiske universitet

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode