Universitetsbibliotek fra hele verden samlet til kongress – til neste år skjer det i Oslo!

. i kategorien Aktuelt

Lars i Bolzano

 

Omtrent 140 deltagere fra over 20 nasjoner samlet seg i Bolzano i Nord-Italia til den 38. konferansen for verdens universitetsbibliotek organisert i IATUL. I temperaturer godt over 30 grader svettes vi oss gjennom en rekke plenumsforedrag og parallellsesjoner i fire intense dager, forteller Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved HIOA. (Artikkelforfatteren er nr 2 fra venstre på bildet.)

Fra HIOA var vi fem deltagere. Det var fordi vi skal være vertskap for den neste årskonferansen, som blir i Oslo fra 17. til 21. juni neste år. Men vi var også representert med tre presentasjoner. Jeg holdt et av plenumsforedragene, mens Anne Berit Gregersen og Gry Moxnes holdt foredrag på en parallellsesjon om «hvordan gjøre biblioteket til studentenes foretrukne arbeidssted». I tillegg hadde Helge Høivik et paper som ble presentert via film fra Oslo samt innledning og svar på spørsmål fra undertegnede.

Slagordet for konferansen var «embedding libraries – service and development in Context». Egentlig dreide foredragene seg mye om tre spor: Hva skjer I det fysiske biblioteket? Samt: Informasjonskompetanse og brukeropplæring inkludert digitale ferdigheter. Og: Nye digitale tjenester, ikke minst lagring og tilgang til forskningsdata.

Mange av bibliotekene er selvfølgelig mye større enn HIOA med sine 20.000 studenter. På HIOA – som på mange andre norske institusjoner – klager man over for mange ansatte, men i forhold til mange andre universitet har vi svært få ansatte i forhold til antallet studenter.

Det fysiske bibliotekrommet som student-himmelen
Jill Benn er universitetsdirektør ved Western Australia University. Der skal for øvrig være vertskap for IATUL-konferansen i 2019. På konferansen presenterte hun et bibliotek som har opplevd en total «make-over». Universitet har 24.000 studenter og en stab på 3.350, hvorav 100 bibliotekarer fordelt på 6 bibliotek med 2 millioner årlige besøk. Universitetet hadde laget en strategi der de konkluderte med at biblioteket var viktig for å vise at man verdsetter studentene med gode arbeidsplasser. Det er viktig både for å rekruttere studenter, redusere frafall, øke student-tilfredsheten og ha betydning for universitetets skår på internasjonale rankinger. Det igjen har stor betydning for universitetets økonomi, siden internasjonale studenter utgjør et stort marked.

Formålet med ominnredningen av Reid-biblioteket, var å få til mer studentaktive områder. I prosjektet involverte de studentene gjennom f.eks. avstemninger. Når de skulle velge hvilke stoler de skulle kjøpe, ble det satt fram tre stoler og studentene kunne avgi stemme for hva slags stol de foretrakk. Det skapte et enormt engasjement som både førte til bedre løsninger, men ikke minst at studentene følte at biblioteket ble deres område. Bilder fra prosjektet kan ses på: https://clatac.wordpress.com/ 

Anne-Berit Gregersen og Gry Moxnes presenterte Tord Høiviks trafikktellings-modell som vakte stor interesse. Den innebærer at biblioteket deles inn i ulike soner etter aktiviteter, deretter lager man et skjema over ulike aktiviteter slik som å sitte aleine med en bok, eller flere sammen med bøker, gruppearbeid med PC, være på vandring i biblioteket osv. Hver time går man gjennom biblioteket og kartlegger hva slags aktivitet som skjer i de ulike sonene. Gjennom to slike trafikktellinger fikk man ved Biblioteket P48 grundige data om aktiviteten i de ulike etasjene. Det bekreftet at nær halvparten av aktiviteten i biblioteket er gruppearbeid. Flere arbeider med Pc enn med bøker. Deretter viste Anne-Berit og Gry hvordan dette er blitt brukt for en gradvis endring av biblioteklokalene. Biblioteket har hatt en interiørgruppe i sving over flere år som uten et stort budsjett, har gjort store endringer i innredningen som igjen har ført til en kraftig vekst i besøket.

Silas Oliveira fra Andrews University i USA oppsummerte med trender om rom i akademiske bibliotek. Jeg hadde hørt han snakke om biblioteksarkitektur i 2016 i Halifax.        Nå snakket han om krav til learning commons – læringsområder som er arbeidsområder for studenter der det legges til rette for læring og kunnskapsutvikling. Før tok man utgangspunkt i bøkene for å planlegge et godt bibliotek. Nå starter det med brukerne og deres behov og hvordan det kan oversettes til lokaler som er fleksible nok til å være tilpasset endringer i teknologi, og måter mennesker jobber sammen sosialt. 

Oliveira hadde satt opp en liste over tjenester, utstyr og innredning som bør være til stede for å skape gode learning-commons. Det er åpenbart at bibliotekene har best forutsetning for å kunne skape slike plasser, med sin blanding av gruppeområder, stille-områder, sosiale områder, bøker, veiledning av personale mm.

Digitale universitet
Hans Pongratz er IT-direktør ved det tekniske universitetsbiblioteket i München og blant annet medlem i Tysk forum for høyere utdanning som omfatter 430 universiteter med 2,8 millioner studenter. Det er en økning på 40% på 10 år. Pongratz viste til den tyske grunnloven som slår fast at det er akademisk frihet på læreinstitusjonene. Det betyr at alle ansatte har rett til selv å bestemme innhold i forelesningene og hva og hvor de vil publisere. Pongratz hadde et nært samarbeid med bibliotekene som en viktig innovasjons-partner for IT-folkene.

Han tok oss med på en runde til bibliotek det var mye å lære av: Det Tekniske Universitetet i Delft, Rolex Learning Centre i Lausanne, Nanyang Technical University i Hongkong, Chinese University i Hong Kong og selvsagt også hans eget universitet TUM München som har 40.000 studenter – dobbelt så mye som HIOA og 10.000 ansatte – fire ganger så mye.

Elisha Chiware fra Cape Peninsula University i Sør-Afrika fortalte om universitetets e-strategi. Han understreket at forskningsdata er noe hele universitet må samarbeide om, det må lages en policy for hele universitetet, ikek bare fra biblioteket. Men, sa han, det er en naturlig rolle for biblioteket å ta hånd om forskningsdata som en integrert del av kunnskapsbasen vi tilbyr studenter og forskere.

CPUT har laget et dokumentbehandlingssystem der studenter ikke får avsluttet sine studier uten at deres faglige arbeid er avlevert til biblioteket sammen med forskningsdataene som ligger til grunn. Systemet er bygd på dSpace og forskningsdata-settene er koplet til publikasjonene i det institusjonelle arkivet.

- Publikasjonene er pengene vi produserer i den akademiske økonomien, sa professor Edvin Keiner fra universitetet i Bolzano, – og biblioteket er vekslingssystemet. Biblioteket utvikler, samler og integrerer kunnskapen. Han var spesielt opptatt av det økologiske, etiske og miljømessige konsekvensene av kunnskapsproduksjonen, og mente at biblioteket hadde en spesiell oppgave i å sørge for at informasjon ikke bare ble en vare men også et allment gode.

Informasjonskompetanse – digital kompetanse
Lee Yen Han fra King Abdullah University i Saudi Arabia presenterte et prosjekt for å redusere plagiat hos PhD-studenter. Det var et program med forelesninger, workshop og en digital guide. Erfaringen var at mange studenter meldte seg på kurset, men få møtte opp og enda færre fullførte. Imidlertid hadde universitets-ledelsen skjønt at dette var et viktig tema, så de hadde gjort det til et obligatorisk kurs integrert i universitets LMS Blackboard. Universitet har 940 studenter, de aller fleste PhD-studenter fra hele verden. Biblioteket har 30 ansatte fra 12 ulike land. 37% av studentene var kvinner, og universitetet var det eneste i saudi Arabia hvor begge kjønn fikk undervisning sammen. – Universitet er som en egen by der studenter og ansatte bor sammen, sa Lee da jeg snakka med henne. Hun var fra Hongkong og trivdes bra i jobben, men trodde ikke at hun kom til å bli værende i Saudi Arabia.

- Vi vil utvide bruken av termen informasjonskompetanse. Vi tror ikke at det finnes et sett av informasjonsferdigheter som er brukbare på tvers av disiplinene, sa Shirley Chiu-wing Hong fra Hong Kongs polytekniske universitet. Hun presenterte en Mooc laget på EdX der de integrerte fagdisiplin-kunnskap, informasjonsferdigheter og andre studieferdigheter. Mooc’en heter IL & Me og kurset settes i gang i september, men man kan registrere seg nå.

At bibliotekene har mange ulike utfordringer, ble tydelig da Viola Voss fra Universitetsbiblioteket i Münster snakket om hvordan de hadde samlet over 100 ulike fakultetsbibliotek samtidig som de gjennomførte en organisasjonsendring som brakte bibliotekarene tettere i kontakt med forskningsansatte. Det er en tydelig trend i mange bibliotek å organisere mer etter oppgave enn etter geografisk plassering. Det vil si at man får avdelinger for forskningstøtte, undervisning, brukertjenester og indre arbeid. Varianter av slike organiseringer ble presentert fra både University of Maryland og det Tekniske universitetet i Wien. De lokale tilpasningene kan ofte være at man ender opp i like mange enheter som antallet sjefer før omorganiseringa slik Elaine McInnis fortalte fra Dalhouise University på Nova Scotia. – Vi må skape en kultur der bibliotekspersonalet forholder seg til biblioteket som helhet, og ikke det enkelte fakultetsbiblioteket, sa McInnis.

Totalt var det 6 plenumsforedrag og 50 foredrag på parallell-sesjoner. I tillegg var det sosialt program med mottakelse på universitetet, middag på Runkenstein slott – en eventyrborg høyt oppe i fjellet fra 1200-tallet, galla-middag på et slott nede i byen samt avskjedsmiddag på en flott restaurant med en hyggelig hage midt i byen. Bolzano har ca 100.000 innbyggere, men et lite bysentrum der det ikke tok lengre enn 10 minutter å gå til noe sted.
- - - -
IATUL
http://iatul.org/
IATUL ble opprettet i Düsseldorf i Tyskland i 1955, som en sammenslutning av Teknologiske universitets-bibliotek. I 2014 vedtok generalforsamlingen på møte i Helsinki og utvide mandatet til å dekke alle typer universitet. Universitetenes representeres ved sine biblioteksdirektører og ledende medarbeidere

I de første årene kom de fleste medlemmene fra Europa, etter hvert også fra tekniske universitet i USA. De siste 20 årene har det vært en jevn vekst i medlemmer fra både Afrika, Asia og Oseania. Det er en liten organisasjon med litt under 300 medlemmer, men en svært internasjonal organisasjon.
Dagens styre består av medlemmer fra Europa (Reiner Kallenborn som er president er direktør ved München Tekniske Universitet), fra UK, USA, Canada, Sør-Afrika og New Zealand.

Organisasjonen har ulike aktiviteter og møter, men mye dreier seg om den årlige konferansen som er en faglig og sosial intens opplevelse. Det er program fra morgen til kveld i en uke, og det legges stor vekt på det sosiale nettverket som utvikles mellom deltagerne. 

NTNU har vært medlem i IATUL lenge. HIOA ble medlem i fjor. Det er foreløpig de eneste norske medlemmene.
- - - -
Sør-Tyrol – flertall tysktalende
Fram til langt ut på 1970-tallet var det bombeattentater og sprengningsaksjoner fra militante representanter for den tysk-talende majoriteten i Sør-Tyrol som ville ut av Italia og forenes med resten av Tyrol i Østerrike. Sør-Tyrol tilfalt Italia etter første verdenskrig. Det førte til en ganske hardhendt politikk mot tysk språk og kultur. Mange italienere flyttet fra det fattige sør til det rikere Tyrol, slik at det nå er italiensk flertall i byer som Bolzano – eller Bozen på tysk. På 1970-tallet undertegnet Østerrikes utenriksminister Kurt Waldheim og Italias utenriksminister Aldo Moro en avtale som ga Sør-Tyrol en viss autonomi.

Det frie universitetet i Bolzano-Bozen ble opprettet for nøyaktig 20 år siden. Universitetet er trespråklig, det vil si at det undervises både på tysk, italiensk og engelsk. For å begynne på universitetet må man beherske minst to av de tre språkene, for å få avgangspapirer må man ha eksamen i alle tre språk i tillegg til fagene det undervises i. Jeg snakket med noen unge studenter fra Munchen som trivdes godt i Bolzano. De kunne engelsk og tysk, men ikke noe italiensk når de begynte. Nå kunne de det, etter intens språkopplæring – som var nødvendig siden noen av fagene deres bare ble undervist på italiensk.

Det er ikke mer enn en halv million innbyggere i Sør-Tyrol. Skal man ha jobb i offentlig tjeneste, må man beherske både tysk og italiensk. Noen jeg snakket med mente at det i realiteten var en kvotering slik at 2/3 av de ansatte skulle være primært tysktalende. Uansett må språkkravene innebære en sterk begrensning i antallet potensielle søkere til spesialiserte stillinger.

Skoleungene går på henholdsvis tysktalende og italienske skoler, så de møter ikke hverandre i utdanningssammenheng før de eventuelt begynner på universitetet.
Historien om Sør-Tyrol er spesiell. Nasjonalistiske partier har dominert på bekostning av andre – blant annet har det aldri vært hverken noe stort sosialdemokratisk eller kommunistisk parti i Sør-Tyrol. Etter Mussolinis maktovertakelse fikk vi faktisk en situasjon der italienske fascister sto mot tysktalende nazister. Etter krigen var Tyrol et slags ingenmannsland som blant annet var godt egna for nazister som ville skape seg en ny tilværelse eller få nye papirer for å rømme videre.

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode