Utlån av e-bøker - en selvmotsigelse?

. i kategorien Aktuelt

 


(19.12.2011) Hører e-bøker hjemme i bibliotekene? Norsk kulturråd skal neste år kjøpe inn 30 e-bøker til utlån i folkebibliotekene. De 30 e-bøkene leveres til et utvalg folkebibliotek, som kan være enkeltbibliotek, hovedbibliotek med filialer eller konsortier. E-bøkene kan ikke lånes ut til andre bibliotek enn dem som inngår i prøveprosjektet. Norsk kulturråd vil i samarbeid med Nasjonalbiblioteket velge ut hvilke biblioteker som blir invitert til å delta. Det forutsettes at bibliotekene som inngår i prøveprosjektet, leverer statistisk materiale forutlån av titlene som inngår og at det settes i gang egne formidlingsprosjekt knyttet til disse titlene.

Men ikke alle er like overbevist om at ebøker hører hjemme i et bibliotek? Spørsmålet ble friskt diskutert på Bok og Biblioteks nettsider tidligere i høst. Du finner debatten her:

 


debatt-11

Norsk bibliotekforening har satt ned et utvalg som skal ta for seg utlån av e-bøker.  Dag Erlend Lohne Mohn skrev i juni: "I dag er det et par tusen norske ebøker til salgs. Til høsten kanskje det dobbelte. I praksis er det ingen norske ebøker til låns. Slik kan det i hvert fall ikke være."

Jeg ser det litt annerledes: Det er ingen selvfølge at norske biblioteker må låne ut e-bøker.

Av Tobias Brox, student ved Universitetet i Tromsø

E-bøker er i utgangspunktet noe man kopierer, ikke noe man låner.  "Kopibeskyttelse" er også en selvmotsigelse, å vise (eller spille av) et digitalt verk innebærer nødvendigvis at man kopiere det. Derfor er enhver form for kopibeskyttelse i realiteten en avspillingssperre. Man kan bare hindre brukeren i å kopiere verket eller til å lese verket etter fastsatt innleveringstid dersom man har full kontroll på utstyret som blir brukt til å lese e-boken! Dette utelukker bruk av fri programvare, og forhindrer et fritt valg av nettleser.

Ethvert godt lesebrett er også en fullverdig nettleser, og vice-versa. Slik jeg ser det er ikke e-boken primært en konkurrent til den fysiske papirboka, men en konkurrent til alt annet man kan finne av informasjon, kultur og underholdning på internett -- og det meste av dette er allerede gratis.  Dersom man ønsker å finne ut av noe, holde seg orientert i nyhetsbildet, finne underholdning -- da er Google, Aftenposten, Wikipedia og utallige andre leverandører av indekseringstjenester, nyheter, informasjonsaggregering og underholdning bare noen tastetrykk unna. Det meste av informasjon er tilgjengelig på enhver plattform og nettleser. En god del av tilbudet er til og med tilgjengelig for blinde.

 

Her er noen spørsmål man bør stille seg:

-- Har e-bøker noe å gjøre på et klassisk bibliotek i det hele tatt? Slik jeg ser det – nei, e-bøker har ikke noe å gjøre på en bibliotekfilial. Utlån av lesebrett kan derimot være en idé.

-- Gir det noen mening i det hele tatt å snakke om “utlån” av e-bøker? Slik jeg ser det -- nei, en e-bok er noe man kopierer, ikke noe man låner.

-- Har samfunnet behov for at e-bøker gjøres gratis (men ikke fritt) tilgjengelig for allmennheten? Slik jeg ser det, tatt i betraktning at det finnes tilnærmet uendelige mengder gratis informasjon og underholdning der ute på nett – nei.

-- Vil publikum faktisk foretrekke lovlig og gratis å “låne” en e-bok fra et bibliotek med bruksbegrensninger, dersom alternativet er å gratis laste ned en uautorisert kopi uten avspillingssperrer (f.eks. fra Pirate Bay)?

-- Med utgangspunkt i at bibliotekene vil betale for et slikt “utlån”, vil ikke en slik utlånsmulighet i praksis innebære subsidiering av e-bøker? I realiteten kan alle og enhver skrive og utgi en e-bok –- publiseringskostnaden er tilnærmet null –- hvilke kriterier skal man ha til hvilke e-bøker som skal tilbys gjennom bibliotekene?

-- Med utgangspunkt i at enhver "kopibeskyttelse" i realiteten er en avspillingssperre, vil ikke utlån av kopibeskyttede e-bøker i praksis innebære en sniksubsidiering av en enkeltleverandør (eventuelt et par-tre konkurrerende leverandører) av lesebrett?

-- Noe av prinsippet i et klassisk bibliotek er at hvem som helst, helt gratis, skal kunne komme inn og lese bøker.  I og med at e-bøkene krever innkjøp av lesebrett, vil ikke utlån av e-bøker bryte med dette prinsippet?

-- Dersom staten skal subsidiere kultur, deriblant e-bøker, burde ikke da subsidiene være gitt på en slik måte at allmennheten får fri og plattformuavhengig tilgang til verkene?

 

Jeg ser for meg to mulige utviklinger inn i fremtiden. Det ene er en utvikling hvor det meste av programvare, informasjon, underholdning, musikk, filmer, skjønnlitteratur, etc er gratis og fritt tilgjengelig.  Alternativet er en utvikling hvor en håndfull mektige aktører kontrollerer mye av informasjonsflyten: De bestemmer hva slags utstyr vi skal få lov å bruke for å få tilgang til informasjonen, de bestemmer hva slags informasjon vi skal få tilgang til, og de bestemmer hvor mye det skal koste.

Hvilken utvikling ønsker vi?

 

 

Kommentarer   

0 #20 Guest 20-12-2011 13:52
Disse 30 e-bøkene som skal kjøpes inn ... jeg undrer meg:

- vil e-bøkene bli tilgjengeliggjort for blinde og svaksynte?

- vil det gjøres tilgjengelig for linux-brukere?

- vil det gjøres tilgjengelig i et av formatene som er gyldig ihht referansekatalogen?

-- Tobias Brox
Siter
0 #19 Thomas Brevik 19-10-2011 12:05
Nå orker jeg ikke gå inn i en dyptpløyende diskusjon rundt essayet "DRM is toxic to culture", men bare si at jeg ikke er uenig i at DRM er problematisk på de måtene Phipps trekker fram. Det er bare ikke så altomfattende og drepende som Phipps ser ut til å tolke det. Folk i Paris kan faktisk ta metroen uten større problemer, og det samme skjer i London og New York selv om de har lignende systemer. Det er enklere og hyggeligere i det tyske systemet, men det funker alle andre steder.

Det er mye kultur som allerede er DRM-fri. Og den delen vokser stadig. Også kommersielle leverandører som iTunes og Amazon selger nå DRM-fri musikk. Jeg ser ingen grunn til at ikke ebøker kommer til å følge samme utvikling. DRM drepte ikke musikken, og blir stadig mindre relevant for salg og formidling av musikk.

Det ser ut til å være en periode innholdsproduserende bransjer må igjennom, og bokbransjens tilbakeholdenhet har ført til at de er sent ute og ikke ser ut til å lære fra andre bransjer. Da får vi bare gå gjennom den samme prosessen. For at denne prosessen skal gå så raskt som mulig må vi få igang praktiske forsøk og få erfaringer som kan brukes i argumentasjonen. Brox og Reinholdtsen ønsker at vi kun skal stille oss på sidelinjen og dermed ikke kunne påvirke prosessen og resultatet. Det anser jeg for å være lite framtidsrettet og brukervennlig i det lange løp.
Siter
0 #18 Petter Reinholdtsen 19-10-2011 09:48
Sitat fra Thomas Brevik:
Jeg tror derimot at DRM ikke er SÅ skadelig som f.eks. Simon Phipps.


Hvorfor tror du ikke det er så skadelig? Er det noe i forutsetningene og faktaforståelsen til Hr. Phipps du er uenig i?
Siter
+1 #17 Thomas Brevik 18-10-2011 11:17
Jeg snakker ikke så mye om distribusjon. Samme for meg hvilken server bøkene ligger på, eller om det er nasjonalbiblioteket eller biblioteksentralen som drifter serveren. Det viktige for meg er å få formidlet litteratur som etterspørres av bibliotekets brukere uansett format. Uansett hvor mange som finner litteraturen selv på nettet, så vil det også være en stor gruppe som vil komme på biblioteket og be om hjelp til å finne den "rette boka."

Vi er i starten på utviklingen når det gjelder ebøker. Om det blir en stor/dominerende del av bokmarkedet, eller en mindre nisje, gjenstår å se, men uansett er det vår forbannede plikt å følge med på hva som skjer, prøve ut og ha kunnskap om realitetene i markedet. Bare på den måten kan vi gjøre en vurdering.

Biblioteksentralen og Gyldendal har gått inn på et toårig prøveprosjekt. Om to år kan vi så sette oss ned og se på erfaringene. Er DRM et så stort hinder, evt. demokratisk problem, at vi må droppe det, eller kan vi gå videre og f.eks. finne bedre løsninger på forlagenes, forfatterenes og det lesende publikums behov? Det er spørsmålet som må besvares i løpet av de neste to årene.

Jeg ville svikte min faglige rolle som bibliotekar om jeg ikke skaffet meg kunnskap og erfaringer med ebøker, og BSweblån og DRM-regimet som norske forlag insisterer på er den eneste måten jeg kan få disse erfaringene med norskspråklig aktuell litteratur.

Jeg tror heller ikke DRM-belagte ebøker har noen stor framtid, men for at DRM-perioden skal bli så kort som mulig må vi få erfaringer å vise til i den diskusjonen som må komme i løpet av de neste to årene.

Jeg kommer til å fortsette å formidle kunnskap og kultur uansett format, uansett DRM eller ikke, så lenge folk kontakter biblioteket og ber om hjelp til å finne fram i et stadig mer kaotisk og uoversiktlig informasjonsunivers.
Siter
0 #16 Tobias Brox 18-10-2011 11:00
For å spikke fliser ... effektiv DRM kan ikke håndheves med mindre rettighetshaver har full kontroll på avspillingsutstyret.

Dersom man har et helt åpent og ukryptert filformat, hvor lisensbetingelser kan lagres i et standardisert og maskinlesbart format, så er det fortsatt DRM - men man står jo da helt fritt til å velge avspillingsutstyr. En slik DRM er ikke særlig effektiv, da det også er enkelt å lage programvare som ikke respekterer lisensen, men det er fortsatt DRM. Jeg finner slike "DRM-sperrer" fullt ut akseptable. Ihht wikipedia har PDF slik DRM-støtte.
Siter
0 #15 Thomas Brevik 18-10-2011 10:59
Bare så det er helt klart. Jeg har overhode ingen tro på DRM. Ikke teknisk, og ikke som noen reddende engel for forlagsbransjen. Det beste som kan sies om DRM er at det er et placebo for en bransje som frykter endrede vilkår. Denne frykten vil avta etterhvert som man får erfaring og kunnskap, men uten at vi starter med praktisk utprøving (og det er snakk om et prøveprosjekt på to år) så får vi aldri den erfaringen som skal til for å endre holdninger i forlagsbransjen.

Jeg tror derimot at DRM ikke er SÅ skadelig som f.eks. Simon Phipps. For de fleste er det et pragmatisk spørsmål om hvor enkelt det er å få det man ønsker. Derfor fungerer Kindle så utrolig bra for de fleste. Den norske løsningen er vesentlig dårligere teknisk og mindre brukervennlig, men den har sine brukere og de vil også komme på bibliotek.

Men, DRM er faktisk en realitet. Vi bør ikke stikke hodet i sanden og tro at nettet løser alt gratis. Jeg mener bibliotekene har en oppgave å formidle litteratur og holde seg oppdatert på format og nye formidlingsmodeller. Og ingen av de store ebokarkivene har aktuell ny norsk skjønn- eller faglitteratur av interesse for de som kommer innom biblioteket her hver dag. Det er realiteten jeg må leve med.
Kvantitet er ingen erstatning for kvalitet.
Siter
+1 #14 Petter Reinholdtsen 18-10-2011 10:34
Dine kommentarer får meg til å tro at vi har litt forskjellig forståelse av hva DRM er, hvorvidt det fungerer etter hensikten og hvilke konsekvenser håndheving av DRM-løsninger har på samfunnet.

For meg er det åpenbart at DRM ikke fungerer rent teknisk, da forutsetningen for at det skal fungere er at det skal være mulig å både dele en hemmelighet med leseren (nøkkelen som skal til for å lese verket som er tilgjengelig i et format med DRM) og samtidig holde hemmeligheten skjult for den samme leseren. En forsøker å få det til å fungere ved å nekte leseren kontroll over eget leserutstyr. I og med at kontrollen må gjennomføres i leserens private hjem må en innføre lover som bestemmer hva privatpersoner for lov til å gjøre med sitt egetinnkjøpte avleser utstyr i stitt eget hjem. Det er her angrepet på den liberale demokrati og rettsstaten setter inn.

For meg er det dermed åpenbart at for å forsøke å få DRM til å fungere må en angripe borgerrettigheter på det groveste, og dermed blir DRM helt uakseptabelt for meg.

Simon Phipps innlegg "DRM Is Toxic To Culture" tilgjengelig fra webmink.com/essays/drm/ gjennomgår endel av problemene med DRM, og jeg anbefaler å lese denne.

Så for å svare på det du spør om: Jeg synes bibliotekene bør ignorere ebøkene forlagene publiserer med DRM, og heller konsentrere seg om de milloner av bøker tilgjengelig uten DRM, som kan hentes fra Project Gutenberg (ca 36,000 bøker), Project Runenberg (1149 bøker) og The Internet Archive (3,033,748 bøker).
Siter
0 #13 Tobias Brox 18-10-2011 10:07
Sitat fra Thomas Brevik:

Uansett hvor prinsippfast og opptatt av demokrati og rettstat man måtte være. Hva skal vi gjøre med de ebøkene forlagene publiserer med DRM og ikke vil selge på annen måte? Skal vi bare ignorere disse? Bøker som er aktuelle, har høy kvalitet og er etterspurt av publikum?


Jeg ser det ikke som noe samfunnskritisk mål at publikum skal kunne skrive seg opp på venteliste for å få lese det aller siste av litteratur i DRM-format. Folk kan jo fortsatt velge mellom å lese gode, gamle klassikere av høy kvalitet i ebokformat, betale for dagsaktuelle bøker med DRM, eller låne papirutgaven. Ved at bibliotekene låner ut DRM-bøker støtter man aktivt opp om DRM.

Sitat fra Thomas Brevik:

Å melde seg ut er etter min mening ikke en aktuell politikk om bibliotekene skal fortsette å være relevante og aktuelle i sine lokalsamfunn.


Her er det ikke snakk om å "melde seg ut", men om å "melde seg inn" - ebøker er tross alt fortsatt en liten nisje - og jeg anser det slettes ikke som opplagt at det er noen fremtid i "DRM-bøker".

Ebøker vil heller være med på å gjøre bibliotekfilialen relevant i lokalsamfunnet - skal bibliotekene distribuere ebøker, så anser jeg det som nærmest uungåelig at denne rollen vil bli sentralisert.
Siter
0 #12 Hans Martin Fagerli 18-10-2011 09:30
Interessante synspunkter fra Tobias Brox. Jeg har selv vært inne på at folkebibliotekene ikke trenger å eie norske e-bøker for å kunne låne dem ut gratis til brukerne. Det gjelder vel også bokhandlerne. Men Nasjonalbiblioteket må holde en oppdatert oversikt som et minstekrav.

Diskusjonen blir imidlertid litt vel mye enten eller. Utfordringen for bibliotekene er mer av typen "både og". Den trykte boka vil være med oss i overskuelig framtid. Det både produserer stadig flere titler fra et økende antall små forlag, og de gamle bøkene går ikke ut på tid slik noen synes å tro straks e-bøkene tar over. Bibliotekene må forholde seg til begge publiseringsformene. Vi er hybride institusjoner av natur.

Jeg har i den sammenhengen hygget meg med å følge med i kopiering av tidsskriftartikler og fjernlån av trykte bøker i perioden 2001-dags dato. Til tross for at digitale tidsskrifter (eller digitale kopier) definitivt har tatt helt over, slutter ikke brukerne å etterspørre kopier av eldre tidsskrifter som er i papirform. I 2011 er volumet ca 40% av det det var i 2001. Med denne hastigheten må vi vente lenge før vi ser noen avslutning. I teorien neppe noen gang. For trykte bøker er situasjonen enda merkeligere. I 2011 er fjernlånet av trykte bøker 130% av volumet i 2001! Kanskje fordi innkjøp av trykte bøker er kommet i skvis pga av kostnadene på digitale medier - som vi må ha.

Tallene er hentet fra BIBSYS, og omhandler dermed fagbibliotekene.
Siter
0 #11 Thomas Brevik 18-10-2011 09:28
Uansett hvor prinsippfast og opptatt av demokrati og rettstat man måtte være. Hva skal vi gjøre med de ebøkene forlagene publiserer med DRM og ikke vil selge på annen måte? Skal vi bare ignorere disse? Bøker som er aktuelle, har høy kvalitet og er etterspurt av publikum?

DRM er et kompromiss mellom forskjellige interesser. Jeg er overhode ikke begeistret for DRM, men valget har blitt tatt av andre. Jeg må forholde meg til det, arbeidet aktivt og praktisk for å vise at det ikke er noen god løsning og håpe at forlagsbransjens holdninger vil endre seg over tid, slik det har skjedd i musikkbransjen.

Å melde seg ut er etter min mening ikke en aktuell politikk om bibliotekene skal fortsette å være relevante og aktuelle i sine lokalsamfunn.

I Bjørn Boruds bloggpost avfeier han kompensasjonsspørsmålet med et lettvindt

"Dersom kunsten blir lidende på kort sikt så får det bare bli slik, men det er å sette det på spissen. For kunsten kommer ikke til å påføres varige mén under kollapsen av foreldede forretningsmodeller. Der det finnes kunst og der det finnes et publikum vil det alltid være en mulighet for å omsette åndsverk i skillinger. Den eneste forskjellen er at forvaltningsapparatet for åndsverk vil måtte tilpasses og noen av dagens aktører vil bli irrelevante."

Jeg klarer ikke å stille meg likegyldig til forfattere og forlagsfolk sin skjebne, ei heller til behovet for å formidle den litteraturen som finnes. Jeg tror mer på kompromiss og å finne løsninger over tid. Steile fronter og prinsipprytteri tjener både bibliotekenes og litteraturens sak dårlig.

Jeg skammer meg ikke.
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode