Velkommen hjem!

. i kategorien Aktuelt


IFLA 2015 logoVelkommen hjem! Vi har venta på dere! Slik begynte årets IFLA-konferanse. Mennesket oppsto i Afrika, og vandret ut herfra og befolket hele kloden. Men vi er en stamme! Nå ønsker vi dere velkommen hjem til Afrika!


Den 81. verdenskongressen for bibliotek ble åpnet i Cape Town søndag 16. august. Bare to ganger før har konferansen blitt holdt på dette kontinentet: I Kenya i 1984 og i Durban i 2007. Det er rekorddeltaking med nesten 7000, med deltakere fra Sør-Afrika og også svært mange fra nabolandene som Namibia. Fra Norge deltar det nesten 50, hvorav 12 fra Høgskolen i Oslo og Akershus (bildet) som har et samarbeid med Cape Peninsula University of Technology (CPUT). Vi skal arrangere et eget seminar sammen med CPUT mandag og fredag neste uke. Deretter skal vi ha Latina sommerskole en uke, til tross for at det er vinter i Sør-Afrika.

ifla 2015

 

Åpningsseremonien inneholdt et forrykende kulturelt show med sang, trommer, en danse- og sanggruppe fra Soweto som gjorde det klart at i Sør-Afrika reiste man seg og deltok både i sangen og dansen. Men også politisk var det klare taler. Mange tok utgangspunkt i konferansens slagord som er «Dynamic libraries: Access, development and transformation».

Belinda Walker fra bystyret i Cape Town fortalte en historie om hvordan private firmaer som driver fengsler i USA beregner framtidig behov for celler: Jo, de teller antallet 10-11-åringer som ikke kan eller vil lese! Behovet for antallet fengselsplasser er lik antallet funksjonelle analfabeter. Vi må skjønne at lesing ikke starter med skolegang, men ved fødselen, sa hun.

Keynote-speaker på åpningen var Rob Adams som kom fra prosjektet Ska – Square kilometre array. Jeg antar at du ikke har hørt om prosjektet, men det er et enormt forskningsprosjekt innenfor astronomi. I Karoo-ørkenen i Sør-Afrika skal det settes opp hundretusener med parabolantenner, i Australia over en million.  I Cape Town skal det bygges et svært senter for å behandle data fra prosjektet som bl.a. skal gå Einsteins relativitetsteori nærmere i sømmene,  vurdere teoriene om universets skapelse gjennom Big Bang, og ikke minst finne ut om vi er aleine i universet. Hvis det publiseres radio- eller tv-signaler noe sted i universet, så får vi nå tilgang til sendingene, sa Adams. Totalt vil datamengden som skal behandles være på størrelse med dagens globale internett. Det utfordrer informasjons- og  bibliotekvitenskapen ved å finne ut hvordan dataene skal lagres, og ikke minst hvordan de skal gjenfinnes.

Viseministeren for kunst og kultur viste til at Sør-Afrika har store ambisjoner for sine bibliotek. De 20 årene som har gått siden landet ble demokratisk, har betydd en enorm vekst for bibliotekene. Som bibliotekar, er jeg glad for det, for du vet: Engang bibliotekar. Alltid bibliotekar, sa hun før hun ga ordet til sin sjef Nathi Mthethwa som ikke bare er kulturminister, men som også sitter i sentralstyret til ANC. Han hadde tatt initiativ til et møte i forkant av konferansen. På fredag møttes kulturministre fra hele Afrika til et møte som munnet ut i det som ble lansert som Cape Town-erklæringa. Her støtter ministrene IFLAs arbeid om at retten til informasjon skal bli et av FNs tusenårsmål. Bibliotekene må bli endringsagenter for fattigdomsreduksjon, for tilgang til framvoksende teknologier og samtidig beskytte urfolkenes gamle kunnskap, sa ministeren.

Sinikka Sipilä fra Finland har vært president for IFLA de siste to årene. Hun går nå av, både som president for IFLA og som generalsekretær for den finske bibliotekforeninga. Hun viste til at nordiske land bidro i Sør-Afrikas kamp for frihet. Finland var blant annet engasjert ved å ha bibliotekarer på Freedom College i Tanzania som African National Congress (ANC) etablerte i exil på begynnelsen av 70-tallet. Bibliotektjenesten ble avviklet i 1992 – og det var nettopp Sinikka som var den siste finske bibliotekaren som jobbet der!

Nordic caucus
De enkelte språkområdene eller landene har egne møter i forkant av konferansen, f.eks. spansktalende land, fransktalende osv. De nordiske bibliotekforeningene har samarbeidet om et nordisk møte. I år var det den finske bibliotekforeningen som arrangerte. Carsten fra Danmark fortalte om sine IFLA-erfaringer, om engasjerte komitemedlemmer, men også om de såkalte spøkelsene – folk som var valgt inn i komiteer men som aldri viste seg. IFLA sliter med arbeidsformen som går ut på at komiteene møtes to ganger i løpet av konferansen. Ofte brukes komitemøtene til reine formaliteter. Nå foreligger det imidlertid et forslag til en strategisk plan for IFLA som bl.a. skal endre denne arbeidsformen. Planen ble veldig kort presentert av norske Maria Carme Torras-Calvo som er direktør på universitetsbiblioteket i Bergen. Hvis hun hadde fått snakke ut hadde vi skjønt bedre hva hele planen gikk ut på.

Newcomers session

Tone Homensnes og Silje Skogheim (bildet) fra HIOA er to nykommere på konferansen, og hadde funnet veien til newcomers session søndag morgen. – Det var en nyttig oversikt over hvordan IFLA er organisert og jobber, samtidig som vi fikk mange gode tips om Cape Town og konferansen. Ikke minst ble vi satt mot i når det gjelder å delta på de ulike komiteenes møter, forteller Silje.
tone og silje

 

Møte med den palestinske bibliotekforeninga
Norsk Bibliotekforening og Fagforbundet har gjennom mange år støttet den palestinske bibliotekforeninga. Det gjør det blant annet mulig at Randa Kamal som er leder av bibliotekforeninga, kan delta på IFLA-konferansen. Etter åpninga av konferansen var jeg med på en  lunsj med Kamal. Hun mener at forholdene for bibliotekene i Palestina er betre nå enn på fleire år. Deres støsrte problem er mangelen på fagutdannet personale. De fleste som jobber i bibliotekene er selvlærte, noen få har bibliotekutdanning, men de nærmer seg pensjonsalder. Sjølv jobber Kamal på Al Quds-Universitetet i Jerusalem. De prøver å få til en palestinsk bibliotekarutdanning, og er på jakt etter en europeisk partner. Vi snakket om Norge kunne være en slik partner? Når det gjelder databaser deltar Palestina i et europeisk konsortium der de i stor grad slipper å betale for base-tilgang. Verre er det med bøker, der israelske myndigheter ikke aksepterer import av bøker fra f eks Jordan.  Europeiske bøker blir liggende hos tollmyndighetene i israelske havner i månedsvis. Ikke bare blir de forsinket, men bibliotekene må også betale for lager-leie for bøkene som israelske tollmyndigheter stopper.

Bibliotekbygninger

Etter åpningsseremoni og lunsj deltok jeg på sesjonen som ble organisert av komiteen for bibliotekbygninger. Temaet var ikke mindre enn hvordan vi skal endre det 20. århundredets bibliotek til å møte behovene i det 21. århundre.

Judy C. Henning er visedirektør ved UNISA - University of South Africa som har 10 avdelinger i Sør-Afrika og en i Ethiopia og to bokbusser. De betjener blant annet 400.000 fjernstudenter med tjenester på mobil, nettbrett og PC samt at de sender bøker. De har to hovedbibliotek i Pretoria. Nå er behovene helt annerledes enn da bibliotekene ble etablert for henholdsvis 30 og 25 år siden. Hun fortalte om hvordan de har satt i gang arbeidet med å fornye bibliotekene. Utgangspunktet har vært et økt fokus på aktiviteter og endring av undervisning og læring. De startet ved å gjennomføre et forskningsprosjekt der de prøvde å klarlegge nye behov. Det endte i et diskusjonsdokument som etter en lang tid ble omformet til en spesifikasjon av behov. Først da brakte de inn arkitekt og planleggingshjelp. Endringene tok utgangspunkt i økt behov for fleksibilitet, at lokalene framstår som inspirerende, effektive arbeids- og pause.områder, mer interaktive formidlingsområder samt tilrettelegging for brukere med spesielle behov.
Ari Katz jobber for en organisasjon som heter Beyond Access – og som skal utvikle informasjonstjenester i utviklingsland. Han pekte på alle de flotte nye bibliotekene som Stuttgart bybibliotek, Nasjonalbiblioteket i Frankrike osv. De presenteres i prosjketet http://www.buzzfeed.com/mattortile/49-breathtaking-libraries-from-all-over-the-world
Men slike bibliotek er utenkelig i de fleste utviklingsland. Likevel kan mye gjøres, mente Katz som leder et prosjekt for «moderne bibliotek, uten noe budsjett». De har laget enkle veiledninger i hvordan bibliotekene kan utvikles ut fra 4 prinsipper: Gjør det mer vennlig! Sørg for at det handler om læring! Gjør det enkelt! Gjør det tilpasningsdyktig! Ofte er det nok å male, skaffe noen brukte møbler. Bibliotekarer vil ha bøkene i hyller, min erfaring er at brukte plastkasser er like greit, mente Katz.

Overgangen var stor til Lynette Kang som presenterte Singapores planer om storstilt biblioteksbygging. Mesteparten av våre bibliotek ble bygget på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000, de er derfor 15 år gamle og modne til total fornyelse. Bibliotekene er viktig i det som er Singapores store konkurransefortrinn, en kunnskapsrik befolkning. Lynette pekte på at bibliotekets viktigste oppgave er læring og kunnskap. De går svært planmessig til verks: Først er det grundige analyser av bydelen der biblioteket ligger, bl.a. med tanke på historiske og næringsmessige fortrinn. Deretter en datanalyse av demografiske forhold, utdanning og trender, før man involverer brukerne i intervjuer og observasjoner. Fornyingen handlet om å få til enkel navigering i biblioteket, at folk finner fram. At bibliotekets tjenester og brukergrupper differensieres bedre – i forhold til lyd, aldersgrupper, tjenester. Blant annet lage de såkalt taktile gulv som er egnet til at babier og småbarn kan krabbe på gulvet i biblioteket. Ved et annet bibliotek var brukerne i stor grad unge uetablerte mennesker uten barn, her fokuserte man på kule møbler og livsstil. Det skjedde ved at man først lagde prototyper som ble prøvd ut før innredningen ble moderert og satt i produksjon.

På søndag kveld var det åpning av utstillingene med leverandører fra hele verden, og ikke minst mange sør-afrikanske bibliotek som presenterte seg. I morgen skal vi fra HIOA ha et eget seminar med kollegaene fra Cape Peninsula University of Technology, da åpner også også poster-utstillingen der Fagforbundet presenterer sitt arbeid for bibliotekarer og der HIOA har en poster om sitt studieverksted . som tilbyr studentene bredere tjenester enn tradisjonelle bibliotek.

Lars Egeland
Læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode