Vi må opp på finsk nivå!

. i kategorien Nr. 4 - 2014

 professorn-11I hvilken grad opplever folk flest at biblioteket er til nytte for dem på ulike livsområder?

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. ABI

Jeg har tidligere rapportert fra et komparativt prosjekt om dette temaet som jeg sammen med min kollega Svanhild Aabø og kolleger fra Finland og Nederland er engasjert i. I prosjektet har vi sammenlignet opplevd nytte knyttet til arbeidsliv, utdanning, hverdagslivsinformasjon knyttet til hus og hjem og forbrukerspørsmål, helse, ferie og reiser, lesing og kulturaktiviteter, holde seg orientert om det som skjer i samfunnet osv.

På alle disse livsområdene er det en langt høyere andel finner som oppgir at biblioteket har vært nyttig for dem enn hva tilfellet er for nordmenn og nederlendere. At finske folkebibliotek oppleves som så mye nyttigere enn norske og nederlandske, er det rimelig å forklare som et resultat av Finlands langt sterkere satsing på bibliotek sammenlignet med de to andre landene i prosjektet. Norske driftsutgifter pr. innbygger til folkebibliotek er bare 60 prosent av de finske og i Finland er det ikke mer enn drøyt 1300 innbyggere pr. årsverk i folkebibliotekene. I Norge er det tilsvarende tallet ikke så langt unna 3000.

Men selv om Finlands markant sterkere satsing på bibliotek sammenlignet med Norge utvilsomt er betyr mye, ser det ikke ut til at det kan forklare alt. Nå har vi utvidet prosjektet med to land til: USA og Sør Korea. I begge disse landene er andelen som oppgir at de har hatt nytte av folkebiblioteket langt nærmere Finland enn Norge og begge bruker mindre på folkebibliotekene enn det vi gjør hos oss. Driftsutgifter til folkebibliotek i USA ligger på omlag 25 euro pr. innbygger mot 35 i Norge. Allikevel ser amerikanerne ut til å få mye mer nytte ut av folkebibliotekene enn nordmenn:

      42 prosent av de amerikanske respondentene oppgir å ha hatt nytte av biblioteket med hensyn til jobbrelaterte problemer – det gjelder bare 11 prosent av de norske. (31 prosent i Finland).

      57 prosent av amerikanerne har hatt nytte av biblioteket i forbindelse med en eller annen form for utdanning – formell så vel som uformell og fritidsrelatert. Bare 18 prosent av nordmennene svarer at biblioteket har vært til nytte på dette feltet. (48 prosent i Finland).

      48 prosent av amerikanerne oppgir at biblioteket har vært nyttig i forbrukersaker mot bare snaut 10 prosent i Norge (36 prosent i Finland).

      50 prosent av amerikanerne oppgir at biblioteket har vært nyttig som arena for kultur og lesing, mot 20 prosent i Norge. Her er det 74 prosent av amerikanerne som har hatt nytte av biblioteket når de skal finne lesestoff, 44 opplever det som nyttig i andre kulturelle aktiviteter. I Norge er det 44 som har opplevd biblioteket som nyttig når de skal ha lesestoff - 21 prosent når de skal engasjere seg i andre kulturaktiviteter. (Finland 74 og 47).

      43 prosent av amerikanerne mot 12 prosent av nordmennene opplever at biblioteket har vært nyttige i forhold til det som er norske biblioteks nye satsingsområde – å være en arena for offentlig samtale og debatt.

Hvilke faktorer – i tillegg til Finlands sterke satsing på bibliotek sammenlignet med Norge - kan bidra til å forklare den lave nytten som nordmenn åpenbart opplever at biblioteket har for dem på sentrale livsområder?

18-Nesodden_Bibliotek_092.jpgEn kandidat kunne være internettbruk. Er det slik at fler har tilgang til og er brukere av internett i Norge enn i de andre landene? Erstatter internettet bibliotekene på mange av de livsområdene der vi har spurt om nytten av biblioteket? Men den hypotesen ser ikke ut til å få så mye støtte når vi ser på internettets gjennomslag i de landene som inngår i sammenligningen. Finland, Nederland og Norge ligger ganske tett med henholdsvis 91, 93 og 95 prosent av befolkningen som internettbrukere i 2012.  USA og Korea ligger riktignok noe etter med 81 og 84 prosent internettbrukere. Men det ser samtidig ut som om de flittigste bibliotekbrukerne også er de ivrigste brukerne av internett.

Vår samarbeidspartner i Finland, Pertti Vakkari fra universitetet i Tampere, har med utgangspunkt i de finske dataene funnet at grad av internettbruk er den uavhengige variabelen i en prediksjonsmodell som i sterkest grad påvirker sannsynligheten for om en person er folkebibliotekbruker eller ikke – sterkere til og med enn utdanning. En nylig publisert rapport fra Pew Research i USA viser at de 30 prosent av den amerikanske befolkningen som er de hyppigste brukerne av og har det sterkeste engasjementet i folkebibliotek, har tilgang til og bruker internett i høyere grad enn gjennomsnittet. Internettbruk ser slik sett ikke ut til å konkurrere med folkebibliotekbruk, men heller til å stimulere bibliotekbruken.

En annen forklaringskandidat kunne være sosial kapital. Nå har riktignok ikke minst Andreas Vårheim – en av forskerne i PLACE-prosjektet – dokumentert at det ser ut til å være en positiv sammenheng mellom bevilgninger til bibliotek, bibliotekbruk og forekomsten av sosial kapital. Allikevel er det rimelig å anta at i samfunn med høy sosial kapital vil menneskene inngå i uformelle nettverk de kan benytte når de for eksempel er på jakt etter jobb, når de lurer på noe i forbindelse med barneoppdragelse, når de er på jakt etter en dyktig rørlegger osv. De vil i mindre grad være avhengig av hjelp fra formelle institusjoner som for eksempel et bibliotek.

Norge og Nederland ligger på den internasjonale toppen i målinger av tillit og sosial kapital. Verdens kanhende mest innflytelsesrike forsker på feltet – Robert Putnam – har vært opptatt av reduksjonen i sosial kapital i USA fra 60-tallet til i dag. Selv om forskere er uenige om hvorvidt Sør-Korea er et lavtillitssamfunn eller ikke, synes det å være enighet om at tilliten har gått tilbake. Problemet med sosial kapital-hypotesen i vårt tilfelle er imidlertid at Finland skårer om lag like høyt som Norge og Nederland langs de fleste sosial kapital-dimensjoner. Sosial kapital ser ut til å være en dårlig kandidat til å forklare forskjellene mellom Norge og Finland.  Men når 43 prosent av amerikanerne har hatt nytte av biblioteket når de skal finne jobb og 46 prosent i forbindelse med problemer knyttet til barneoppdragelse mot 14 og 27 prosent av finnene kunne det være interessant å undersøke om man i tillitssamfunnene Finland, Norge og Nederland gjør bruk av sosiale nettverk når problemer på disse områdene skal håndteres mens amerikanere i større grad er avhengige av formelle institusjoner.

En tredje mulig fortolkning er knyttet til folkebibliotekenes forankring i samfunnet. Er den sterkere i USA og Finland enn i Norge? Da innstillingen En ny ordning av bibliotekvesenets administrasjon ble lagt fram i 1919, var det ikke mer enn 80 «hovedposter» - altså stillinger – i norske folkebibliotek. Da var folkebibliotekene tungt og solid forankret i landet der de oppsto – USA. På det tidspunkt hadde man i USA 18 bibliotekskoler med ett eller to-årige kurs. Denne tunge forankringen kan fremdeles være relevant og bidra til at bibliotekene ses som naturlige steder for løsning av en rekke informasjonsproblemer.

Pew-rapporten som er referert foran deler USAs innbyggere inn i tre kategorier: De med et høyt bibliotekengasjement – ivrige brukere som oppgir at det ville være et vesentlig tap for dem om biblioteket i lokalmiljøet forsvant, de med middels engasjement og de med et lavt engasjement. De høyt engasjerte utgjør 30 prosent av befolkningen og de middels engasjerte 39 prosent – altså 69 prosent til sammen. Det er mye. De høyt engasjerte er, som pekt på foran, velutdannede, relativt unge og ivrige brukere også av internettet. Og den største gruppen blant dem med et lavt engasjement representeres av dem rapporten beskriver som «distant admirers» - avstandsbeunderere. De utgjør 10 prosent av befolkningen.

Hva så med Finland? I boka The library spirit in the Nordic and Baltic countries oppsummerer nordens fremste bibliotekhistoriker,  Illka Mäkinen, finske folkebiblioteks historie. I 1912 var det i Finland 3500 folke- eller folkelige bibliotek, landsbybibliotek eller bibliotek eid og drevet av folkelige massebevegelser. Mer enn 1000 bibliotek hadde sin forankring i fagforeninger. Også Sverige hadde et stort antall bibliotek knyttet til fagbevegelsen og avholdsbevegelsen.

Norge var på grunn av Deichman og Nyhuusrevolusjonen betraktet som ledende folkebibliotekland i Norden på dette tidspunkt. Men var implementeringen av folkebibliotekmodellen i Norge et elitestyrt ovenfra og ned prosjekt? Var det dominert av en liten gruppe intellektuelle i kretsen rundt tidsskriftet Kringsjaa, den hjemvendte Haakon Nyhuus og noen kvinner fra øvre middelklasse som tok bibiotekarutdanning i USA og kom hjem for å spre evangeliet? Illustrerer tallene i Illka Mäkinens artikkel at de finske folkebibliotekene har hatt en tyngre forankring i brede massebevegelser og at det har gitt et folkelig eierskap som fremdeles reflekteres i finske folkebiblioteks sterke posisjon?

Det er ikke urimelig at historiske føringer har slike konsekvenser, men historiske føringer av denne typen kan og må overskrides. Det forutsetter et bibliotekløft som kan heve norske folkebibliotek opp mot finsk nivå.

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode