Utgave: 3/2020
Å lede et bibliotek (men ikke helt)
Hvordan er det å være leder uten personalansvar? Her er en slik leders forsøk på å reflektere litt rundt temaet.
Norsk Bibliotekforening
Som så mange andre i Bibliotek-Norge har jeg en lederstilling. I hvert fall en slags. «Faglig leder/hovedbibliotekar » er tittelen min, i det ligger det at jeg har ansvaret for en fysisk bibliotekavdeling, men jeg har verken personal- eller økonomiansvar. Det ansvaret, i tillegg til mesteparten av myndigheten, ligger til ledere over mitt nivå. Hva er så min erfaring med en slik type stilling?
Gjør meg tryggere
For å begynne med noe av det positive: Jeg vil påstå at det er ganske ideelt som en første lederjobb. Man får mer ansvar enn i en ikke-lederstilling og på den måten en god mulighet for utvikling, men samtidig er det lederne over ditt nivå som skal ta de fleste beslutningene. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men relativt ung, uerfaren og nevrotisk som jeg er må jeg si at det gjør meg mye tryggere i jobben min å vite at jeg både bør og må gå til sjefen min for visse avgjørelser. Det er relativt vanlig i bibliotekverden å ha en lederstilling i løpet av livet, og en slik type stilling kan altså hjelpe til med å forberede bibliotekarer på en jobb mange kommer til å ha.
Mindre hierarkisk forhold
Jeg tror dessuten også at en leder av denne typen vil ha et mindre hierarkisk forhold til medarbeiderne sine. Når personalansvaret er fraværende, vil man også miste noe av sjef/medarbeider-dynamikken som så fort kommer når sjefen har personalansvar for deg. Igjen kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg vil påstå at bibliotekavdelingen jeg jobber ved har en ganske flat struktur (i tillegg har to av mine fire medarbeidere på avdelingen hatt den samme jobben selv tidligere – det hjelper naturligvis på).
Skulle en problemstilling oppstå der en medarbeider utfordrer lederen sin, vil ikke denne ha mye myndighet til å gjøre noe med saken, annet å gå til lederen over dette nivået.
En mulig ulempe med denne typen organisering kan imidlertid være at medarbeiderne mine som ikke har lederstillinger selv, gjerne har mange ledere å forholde seg til. Jeg forholder meg for det meste til én leder, mens noen av medarbeiderne mine må daglig forholde seg til tre ulike ledere. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er en negativ ting, men dette kan føre til at en sak potensielt kan involvere mange personer før man får et svar.
Kommer i skvis
Et annet moment man bør reflektere over, er hvis lederen med personalansvar ikke sitter på samme plass geografisk. Da vil det være den stedlige lederen som er nærmest de andre ansatte, og det vil være denne lederen de ser mest i dagliglivet og muligens får et tettest forhold til. Jeg vil ikke påstå at det er verken positivt eller negativt at lederen med personalansvar ikke ser medarbeiderne sine ofte, men det er i det minste noe man bør ha reflektert og problematisert over. Det vil for eksempel kanskje være naturlig at det er lederen som kjenner de ansatte best som tar seg av eventuelle problemer eller spørsmål som måtte dukke opp som egentlig er lederen med personalansvar sin jobb. Lederen uten personalansvar kan på denne måten tidvis komme i skvis. Siden denne er nærmest på, er det gjerne den som hører om eventuelle problemstillinger og spørsmål først og gjerne vil løse det, men det må gå ett nivå videre i hierarkiet. Dette kan oppleves som byråkratisk.
Kan bli utfordret
En annen ulempe, som jeg må understreke at jeg heldigvis ikke har vært borti, er at en leder uten personalansvar muligens lettere kan bli utfordret av sine medarbeidere fordi man gjerne ikke har noen reell myndighet over dem. Skulle en problemstilling oppstå der en medarbeider utfordrer lederen sin, vil ikke denne ha mye myndighet til å gjøre noe med saken, annet å gå til lederen over dette nivået. Det kan muligens løses ved klare mandater, delegering av ansvar og god kommunikasjon med lederen som har personalansvar, men det er uansett en problemstilling man bør ha tenkt over.
En god, første lederjobb
Konklusjon: Som det meste i livet, er det å være leder uten personalansvar verken bare positivt eller bare negativt. Det vil også naturligvis komme an på hvilket ståsted man ser det fra, og en som ikke har en denne stillingen, men må forholde seg til den, vil trolig ha en annen oppfatning enn en som har denne stillingen. Basert på mine egne erfaringer vil jeg i hvert fall si at dette er en god stilling som en første lederjobb. Hvis man i tillegg har et bevisst forhold til eventuelle utfordringer, er min erfaring at det meste kan løses.
