Å lytte til det 20. århundret

På besøk hos venner i Oslo gresset jeg i bokhylla deres, en yrkesskade mange bibliotekansatte vil kjenne seg igjen i. Jeg bet meg umiddelbart merke i boka The rest is noise av musikkritiker og forfatter Alex Ross, både på grunn av coveret, tittelen og innholdet. Denne sakprosaboka fra 2007 handler om det til dels ugjennomtrengelige feltet “nyere klassisk musikk”. Jeg lar diskusjonen om hva som er nytt, klassisk eller musikk ligge her, men det er usigelig godt å finne leseopplevelser som treffer som en knyttneve av et fullsatt orkester.

Boka er i utgangspunktet en oversikt over klassisk musikk på 1900-tallet, fra Richard Strauss og Gustav Mahler til John Adams og Arvo Pärt. Men det er også historien om det 20. århundret formidlet gjennom musikken. Musikken belyser historien og historien belyser musikken, for å sitere en amerikansk kritiker. Det kan være befriende å lese om fascismen og kommunismen fra en slik tematisk vinkel. Sovjet-terroren føles på en måte veldig håndgripelig når man leser om Sjostakovitsj’ (påtvungent?) ambivalente opptredener på den internasjonale scenen. 

Boka inneholder mange for meg uforståelig musikkteoretiske detaljer, men forfatteren klarer det kunststykket å holde på oppmerksomheten til selv enkle, nysgjerrige sjeler uten noe peiling på d og c major. Dynamikken mellom enkelte komponister er til tider et kammerdrama, måten Sjostakovitsj og Strauss forholder seg til terrorregimer på, har elementer fra en psykologisk thriller, og de til dels uforsonlige trekkene hos enkelte modernister, som Pierre Boulez, gjør dem så umåtelig menneskelige. 

I forrige utgave av Bok og bibliotek kunne vi lese om musikkavdelingen på Hamar bibliotek og notesamlingen deres. Selv om utlån av både noter, cd-er og musikklitteratur går ned, er det mulig (og påkrevd?) for bibliotek å satse på musikkformidling. The rest is noise kan være en inspirerende inngang til dette arbeidet når det gjelder nyere klassisk musikk. Bibliotekansatte kan lage spillelister, organisere lyttekvelder og foredrag eller bygge opp en lokal musikksamling. 

The rest is noise er dessverre ikke oversatt til norsk, men de som behersker engelsk, får inspirasjon nok til et helt liv. Vil du hoppe rett på musikken, har forfatteren publisert en lettfattelig audioguide til boka. 

Musikk hører hjemme på biblioteket. Resten er bare bråk.