ABM-u og NB – hva handler saken om?
Hvorfor oppstår
tanken om at det vil "vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing av
bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan
vere ei løysing å overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til
Nasjonalbiblioteket" – slik det er formulert i statsbudsjettet for 2010? Svaret på dette er en forutsetning for å
forstå det som nå skjer.
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder ABM-media as
Hvorfor oppstår
tanken om at det vil "vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing av
bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan
vere ei løysing å overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til
Nasjonalbiblioteket" – slik det er formulert i statsbudsjettet for 2010? Svaret på dette er en forutsetning for å
forstå det som nå skjer. Men det vet vi ikke – kun dette:
21.januar, dagen etter at
styret for ABM-utvikling har hatt styremøte, og garantert diskutert saken,
sender ABM-u et brev til departementet (KUD). Dette er
en oppfølging av at departementet høsten 2009 sannsynligvis ba om et notat fra
Nasjonalbiblioteket vedrørende sitert tema, hvoretter de den 8.oktober 2009 sender
Nasjonalbibliotekets svar til ABM-utvikling til vurdering. Innholdet må ha vært utfordrende siden man
både har avventet ny direktør i ABM-utvikling og to styremøter.
Svarbrevet fra
ABM-utvikling, hvor direktøren selv er saksbehandler, er et skoleeeksempel på
hvordan man svarer høvisk og diplomatisk på et problematisk departementalt
utspill. Dog har man presset inn et ikke uproblematisk avsnitt hvor det tas
forbehold om at alle berørte i biblioteksektoren, abm-sektoren og tilstøtende
deler av norsk kulturliv involveres. Det lover ikke godt for rask framdrift. Og
man ber om et møte for å avklare videre saksgang. Noe overraskende er det kun
styreleder og nestleder som vil møte KUD.
Man ber om å få utdype saken samt drøfte videre saksgang, hvilket høres
ut som noe direktøren burde være med på.
Som
vedlegg følger et lengre notat som ikke er like positivt som følgeskrivet. Snarere er det en omfattende og overraskende detaljrik argumentasjon
for at i hovedsak alle de oppgavene ABM-utvikling har, fortsatt må forbli hos
dem. Avslutningsvis drøftes enkelte mindre oppgaver som kan overføres. Disse er
såpass ubetydelige at jeg tillater meg å betvile at dette er alt. Da driver KUD
jakt på spurv med kanoner, og saken bør neppe drøftes med et omfattende oppbud
av perifere involverte. Departementet kunne like godt skjære igjennom først som
sist.
Når man ikke har de kilder ABM-utvikling bygger brevet på, får man nøye
seg med gjetninger. Da velger jeg å tro at det er
begrepet "utvikling" som utgjør kjerneproblemet i saken. Notatet bruker litt upresist flere begreper
om en annen: "utvikling", "strategiutvikling" og "teknologisk utvikling". Den
siste varianten definerer notatet overraskende innenfor rammen for operativ
virksomhet, og bidrar til at utviklingsbegrepet blir vanskelig – hvilket det
også er. Men det synes opplagt at KUD har ønsket en vurdering av om utvikling
hører mer sammen med forvaltning enn med drift. Dette er det umulig å svare på.
Alle statsinstitusjoner har varierende innslag av forvaltning, utvikling og drift,
og de tre aktivitetene er innenbyrdes avhengig av hverandre. Man burde i stedet
ha startet med å diskutere de konkrete nasjonale oppgavene som skal løses.
Det er problematisk
for institusjoner med lite omfang av relevant drift å skape gode utviklingsprosjekter,
for deretter å få andre til å sette disse i drift. Man har prøvd, men med
dårlige resultater. Winix-skandalen i Kunnskapsdepartementet på 80-tallet er kanskje
det verste eksemplet av alle. Det finnes også tilløp innenfor bibliotekområdet.
Ved
etableringen av Riksbibliotektjenesten (RBT) rundt 1970, fikk man for seg at ansvaret
for utviklingen av nasjonalbibliografien og Norsk samkatalog, som på den tiden
var i ferd med å ta i bruk databehandling, måtte løftes ut av
Universitetsbiblioteket (på Drammensveien!) og over til RBT. Det var mindre notatskriving den gangen, så vi (min tidligere sjef
Tor Blekastad og undertegnede) tok et møte med dem, og sa nei på vegne av UB. Så
var vi ferdig med den saken.
Jeg kan tenke meg at
notatet fra Nasjonalbiblioteket handler om samme problemstilling, og at det
denne gangen dreier seg om ansvaret for utvikling og drift av nasjonale
digitale tjenester. I så fall stiller
jeg meg inntil videre på NBs side.
Hvis
det ikke handler om dette, bør partene snarest gjøre saken offentlig kjent i
sin helhet før rent konspiratoriske ideer konstrueres. Kanskje
man skulle bruke møtet i KUD til å diskutere om og eventuelt hvordan "alle
berørte parter" skal involveres i prosessen? Hvis ikke dette skjer, kommer "berørte parter"
til å ta stilling – ikke minst velge parti – på et rent følelsesmessig
grunnlag.
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder ABM-media as
