ABM-u og NB – viktig med en åpen prosess
"De berørte parter" er sannsynligvis ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Det blir det viktig at de to statlige organisasjonene kjører en helt åpen prosess i den kommende omorganiseringen.
– Odd Letnes, redaktør
"De berørte parter" er sannsynligvis ABM-utvikling og
Nasjonalbiblioteket. Det blir det viktig at de to statlige
organisasjonene kjører en helt åpen prosess i den kommende
omorganiseringen.
Tidligere kulturminister Trond
Giske så ikke på forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket som en dypt
politisk sak. I et intervju
med Bok og Bibliotek omtaler han en eventuell omorganisering av
ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket (NB) som en hensiktsmessighetssak, altså en sak som handler om å få til
en best mulig organisering av det statlige byråkratiet for å få til en best
mulig biblioteksektor.
Denne
saken, som ble varslet i Stortingsmeldingen om bibliotek fra våren 2009, har i
høst fått ny oppmerksomhet. De siste ukene har det vært publisert en rekke
opprop til forsvar for ABM-u i media. Også personer og institusjoner som
tidligere har vært kritiske til ABM-direktoratet, har nå gått på banen og
ropt varsko og slått ring rundt Kulturdepartementets forlengede arm.
–
Uten lobbyvirksomheten fra NBF med flere ville vi ikke engang oppnådd denne
merknaden. Dette er jeg fornøyd med, sier Norsk Bibliotekforenings leder, Anne
Hustad, til NBF-veven.
Det
er denne
merknaden til statsbudsjett for 2010 – "Flertallet forutsetter at det
gjennomføres en grundig prosess blant berørte parter, før evt. endring av
organiseringen finner sted" – som nå skaper hodebry.
Betyr de berørte parter ABM-u og NB – eller inkluderer de for
eksempel Norsk bibliotekforening, institusjoner og organer under
Kunnskapsdepartementet, som universitetene og høgskolene, Bibsys og
Universitets- og høgskolerådet (UHR)? Det er ikke godt å si, vi står overfor
politisk retorikk av høy klasse. De berørte parter kan bety alt og nesten ingen
ting.
En
nærliggende tolkning av "de berørte parter" er at det først og fremst betyr
ABM-u og NB. At alle de nevnte institusjonene under Kunnskapsdepartementet
skulle trekkes inn i en omorganisering av ABM-u, virker ikke sannsynlig. Mine
inntrykk fra samtaler med personer i den delen av biblioteksektoren som
sorterer under Kunnskapsdepartementet, er at de ikke opplever ABM-u som en
spesielt nær samarbeidspartner.
For å sette det på spissen: En
bibliotekdirektør ved et universitet trenger ikke ABM-u for å få i stand et
møte med en kollega ved et annet universitet – eller for den sakens skyld, Nasjonalbiblioteket.
Dersom det er ABM-u og NB som er de berørte partene, blir det desto
viktigere at prosessen foregår helt åpent, slik at det er mulig å følge den og
komme med innspill og meninger. Dette kunne la seg gjøre ved at de to
institusjonene opprettet en egen blogg, etter mønster av den nye "Nye Deichman"-bloggen.
Dersom
prosessen kjøres for lukkede dører og alle viktige beslutninger tas i maktens
korridorer, vil det bare forsterke den spenningen som allerede i dag finnes
mellom ABM-u og NB.
– Odd Letnes, redaktør
