Alene mot strømmen

Publisert Sist oppdatert

24. februar la
biblioteksjef Morten Haugen, Ørland folkebibliotek, inn en melding med tittelen
Jeg har tro på Nasjonalbiblioteket i ny
rolle
på Biblioteknorge-lista. Det kom en kommentar, fra bibliotekar Berit
Haukvik ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Hun skrev:

"Nok en gang synes
jeg Morten Haugen er på banen med fornuftige refleksjoner. Håper alle som er
interessert i det som skjer tar seg tid til å lese innlegget hans, pluss å
tenke etter om det ikke er gjenkjennelig det han skisserer!" Så ble det helt stille.

Her utdyper Morten Haugen hva han mente.

 




24. februar la
biblioteksjef Morten Haugen, Ørland folkebibliotek, inn en melding med tittelen
Jeg har tro på Nasjonalbiblioteket i ny
rolle
på Biblioteknorge-lista. Det kom en kommentar, fra bibliotekar Berit
Haukvik ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Hun skrev:

"Nok en gang synes
jeg Morten Haugen er på banen med fornuftige refleksjoner. Håper alle som er
interessert i det som skjer tar seg tid til å lese innlegget hans, pluss å
tenke etter om det ikke er gjenkjennelig det han skisserer!"

Så ble det helt stille. 

 

Bok og Bibliotek:
Du er en av de få på Biblioteknorge-lista som har gått mot strømmen og stilt
deg positiv til at B’en nå skal tas ut fra ABM-utvikling og flyttes til Nasjonalbiblioteket?
Føler du deg alene?

Morten Haugen: Ja, i og for seg, og det ble forsterket av at nesten
ingen kommenterte det. Jeg er oppriktig forundret, slik man blir når man tar
ordet og snakker og ingen tar replikk. En stund trodde jeg at mailen ikke hadde
gått igjennom, men etterhvert fikk jeg et par eposter privat fra kolleger som
takket meg for et forfriskende perspektiv.

BoB: Hva var det som ikke fungerte
med ABM-u?

 

Haugen: Det er ikke så godt å vite. Alle jeg kjenner i ABM-u er
både dyktige og hyggelige mennesker, og jeg har ofte fått gode svar når jeg har
henvendt meg til dem om enkeltsaker, men etaten som helhet lyktes ikke i
tilstrekkelig grad med å være proaktiv, visjonær og med å realisere ideer og
løsninger. Men det kan jo, teoretisk sett, være mange ulike faktorer som
ikke stemte, for eksempel mandat, virkemidler, personlige egenskaper,
eller uheldig bedriftskultur.

     For
meg er det ikke ABM-us eventuelle kvaliteter eller mangel på slike som er
hovedpoenget ved denne diskusjonen. Jeg opplever at den politiske konklusjonen nå
er på plass. Da er det viktig for bibliotekpolitikken i Norge at det
iverksettes raskt og riktig, at ansvaret for bibliotekutviklingen plasseres
tydelig, med politisk dekning for klare mål og med tilgang til nødvendige virkemidler.

BoB: Hva skal til for at NB med
sitt nye ansvar skal kunne se folkebibliotekene? 

 

Haugen: Nasjonalbiblioteket går med dette fra å være ensom
femmilsløper til å bli spillende trener i lagidrett. Det er ikke noen
selvfølgelighet at man skal lykkes i en helt ny, annerledes rolle, men det er heller
ingen spesielle, saklige grunner til at NB skal være forutbestemt til å mislykkes.

     Igjen:
suksessfaktorene er først og fremst mandat og virkemidler. Og den nødvendige
viljen til å føre dialog med departementene om å utforme sitt mandat.

     Både
innenfor ABM-u og innenfor Nasjonalbibliotekets nåværende rolle er bibliotekene
et gissel, hvor vårt brede mandat for samfunns- og kunnskaps- og individutvikling
er fanget og innsnevret innenfor et kulturarvkonsept. Nasjonalbiblioteket må
derfor, nødvendigvis, få et nytt, bredere og fler-leddet mandat fra sine
oppdragsdepartement.

 

BoB: Ja, hva tenker du om nettopp det?

 

Haugen: Så vidt jeg har forstått skal NB få ansvaret for hele B’en
i ABM, det vil si både fag- og folkebibliotekene. Det er en krevende oppgave,
fordi det er svært ulike bibliotek, med helt ulike verdensbilder, oppdrag og
utfordringer. Det har ikke noe med denne spesielle saken å gjøre, men det er
fristende å leke med tanken om at vi kanskje trenger en skarpere evaluering av
hvert enkelt bibliotek, hvor man setter tydeligere ord på hvilke utfordringer
hver av oss har med tanke på ledelse, samlingsutvikling og brukertilpasning.

     Dessuten
blir nettverk viktig. Verken målsettingene eller verdensbildene bør skapes i
lukkede rom.

BoB: Hvilke nasjonale koordinerende
fellesfunksjoner haster det mest med?

 

Haugen: Det helt åpenbare er at det blir etablert et bibliotek.no –
med en systemuavhengig felles publikumsinngang til digitale ressurser fra bibliotekene.
Vi trenger en helhetlig gjennomgang av hvilke fellesfunksjoner vi trenger,
hvilke vi har, og hvilke vi mangler. Lese- og litteraturformidlingsoppgavene i
Norge er i dag for prosjektfundert, basert på et stadig jag etter nye ideer og
konsepter.

BoB: Noen vil hevde at det
bibliotek-Norge nå mest av alt trenger, er en tydelig ledelse med klare mål.
Hva skal til for at NB skal oppnå dette?

 

Haugen: NB må få et mandat som gjør at hele biblioteksektoren blir
inkludert. Det må utarbeides gode visjoner. Og, ikke minst, NB må basere seg på
samarbeid.

 

– Odd Letnes, redaktør

 

 

Powered by Labrador CMS