Årets trender i bildeboksjangeren

Ine Marit Torsvik Bertelsen gir her noen glimt av de nyeste bildebøkene for barn og setter samtidig noen spørsmålstegn ved utviklingen.

Odd er et egg av Lisa Aisato N`jie Solberg

Forlaget skriver: Tenk deg at hodet ditt er et egg. Som kan knuse når som helst. Hvordan tror du gymtimene med ballspill hadde vært da? Hvordan tror du en tur i kongleskogen hadde føltes? Eller en sykkeltur i den farlige trafikken? Ikke noe særlig, nei. Alt dette vet Odd, for hodet hans er nemlig et egg. Hver morgen pakker han det inn med håndklær og tevarmere så det ikke skal knuse. Gymtimene holder han seg unna, og i skogen går han med kongleparaply. Men så møter Odd Gunn. Hun er ikke redd for noenting, nesten. Men hvorfor går hun omkring i den rare bie-drakten? Og hvorfor forsvinner hun så plutselig? Og viktigst av alt: vil hun ta i mot den fine honningkrukken Odd har kjøpt til henne?

Lillebrors gaver av Jill Moursund

Forlaget skriver: Bli med inn i Eventyrskogen. Lillebror fra Gjemmestreker har mange gaver som han deler ut til forskjellige dyr. En får et eple, en annen en sopelime. Lillebror løper fra den ene til den andre. Og siste og beste gaven er til storebror Katt. Enkel tekst, mange referanser til eventyr og fantasipersoner i bildene.

Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger

Forlaget skriver: Hver natt går en gammel dame alene langs veikanten. Ofte sitter hun bøyd over asfalten, mens bilene suser forbi. Ingen ser hva hun plukker med seg hjem til den store glassklokka si. Om morgenen er hun forsvunnet, men den gamle damen sover aldri.

En mystisk, dempet, poetisk og gripende fortelling fra en av Norges fremste billedbokforfattere. Denne gangen i samarbeid med Lilian Brøgger, en av Danmarks mest anerkjente bildebokillustratører.

Med egne øyne av Arne Svingen

Forlaget skriver: Jim er på høyden av sin artistkarriere, men likevel savner han noe. Han reiser langt langt bort, og et skjebnesvangert møte på en øde strand gjør at han brått oppdager noe nytt ved livet. Han møter en jente, og det er første gang han ikke blir gjenkjent. Forklaringen er enkel; hun er blind. En annerledes kjærlighetshistorie om å se verden på en ny måte. Eller ikke se den i det hele tatt.

SITRONLIMONADEN av  Hilde Henriksen og Helena Ohlsson

Forlaget skriver: Nasir og moren hans har flyttet til Norge fra Syria. Nasir ønsker å bli akseptert på skolen, men føler seg ofte dum og annerledes. Noe av dette skyldes morens manglende detaljkunnskap om hva som passer seg på skolen og i sønnens omgangskrets.

Et sentralt tema i boka er hvordan det kan være vanskelig for innvandrerbarn å vokse opp i to kulturer samtidig. Men dette er også en bok om den gode kjærligheten mellom mor og sønn, og om et barns forhold til venner, noe som gjør den relevant for alle, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Blodrik og Blodfabrikken av Kari Stai

Forlaget skriver: Blodrik er proppfull av blod, og må tappe blod kvar dag for ikkje å sprekke. Da er det godt å ha den tørste Myggen som venn. Blodet bruker dei i Blodfabrikken. Der lagar dei alt mulig som er veldig raudt, som chiliketsjup, neglelakk, julepynt. Og jukseblod.

Ein dag står triste Vanda i døra og spør om dei kan lage eit nytt hjarte til hunden hennar Ruth, som ho saknar så grueleg. Det gamle hjartet har slutta å virke. Dei legg ein plan. Men planen går ikkje heilt som den skal.

Drømmeprinsen av Justyna Nyka

Forlaget skriver: Historien begynner kjent: Det var en gang en prinsesse som ikke vil gifte seg og som må dra ut i verden for å finne seg drømmeprins. Men verden er full av overraskelser, og den aller største er hva prinsessen har med seg hjem. Men som kongen sier til slutt: ”Vi leter etter noen og finner en annen – og det er like bra!”

Eg er ein frosk av Kurt Johannessen

Forlaget skriver: Herlig absurd, lekende og undrende fortelling med drømmelogikk. Torseter har utviklet en særegen teknikk med å framstille figurer og landskap i papirklipp, som avfotograferes og bearbeides digitalt med svært interessante og stemningsskapende, tredimensjonale effekter. ”Eg er ein frosk” er et spennende eksempel på denne teknikken som løfter og utvider tekstens fortolkningsrom. Dette er en remix av Kurt Johannessens uillustrerte, lengre tekst.

Alt det som er av Bjørn Sotland

Forlaget skriver: Ein ung ubåtkaptein er på tokt. Det er han som har ansvaret og som har kontrollen i den vesle, lukka verda under vatn. Men no skal han bli far for første gong, og då er han slett ikkje sikker på om han greier å ha kontrollen. Til mannskapet sitt kan han ikkje seie kva han tenkjer på, men han kan fortelje det til sonen som er på veg.
Bjørn Sortlands poetiske og stemningsfulle tekst og den nederlandske kunstnaren Paul Dikkers storslåtte malerier gjer “Alt det som er” til ei unik bildebok. Boka er støtta av «Leser søker bok».

Søppel av Max Estes – Testleser Kyrres 6 års favoritt …

Forlaget skriver: Fargerik bilde-faktabok om to søppelkjørere, Sigmund og Oskar. Vi følger dem rundt i byen fra tidlig om morgenen og til arbeidsdagen slutter. De starter ved 4-tiden om morgenen og er ferdig når du spiser lunsj omtrent. Hvordan ville det vært om vi ikke hadde hatt søppelkjørere?

Bildeboka – eksperimentering, grublerier og debatt – fra tidskriftet Billedkunst

Bildeboka er et format som gir andre muligheter enn galleriet. Billedkunst har snakket med kunstnere som benytter seg av dette.

– Mine bøker er blitt betegnet som «merkelige» og blitt misforstått. Men det bør være plass for eksperimentelle bøker både for barn, unge og voksne. I Norge har vi egentlig et veldig bra miljø for å utgi slike bøker gjennom det offentlige støtteapparatet, og forlagene er interesserte. Men når spørsmålet «Passer dette for barn?» stadig dukker opp, vitner det om at tradisjonelle forestillinger ikke slipper taket, men gjentar seg fra generasjon til generasjon. Det er ganske kjedelig og er ofte en helt feil spørsmålsstilling. – Fam Ekman

Bildebok-året 2010

Barnelitteraturen slites mellom det ene ytterpunktet hvor åndseliten har fremprovosert et barnebokfelt hvor hovedfokus er å tilfredsstille de elitistiske kravene fra ”kunstnerne”. Et felt hvor midlet er helligere enn målet og hvor målgruppen, nemlig ”barnet”, er blitt glemt. Det er ikke lenger legitimt å kalle de bøkene som produseres innenfor denne kategorien for barnelitteratur, men kanskje ”performance” litteratur er en mer riktig betegnelse?

Det andre ytterpunktet i dette kaoset er at enkelte forlag velger å oversvømme markedet med masseprodusert ”kiosklitteratur” for barn, som ikke kan oppfattes på annen måte enn en forsøpling av kulturarven. Men på den annen side vil denne type litteratur være lett tilgjengelig for enkelte klasser i samfunnet.

Barneboka har tradisjonelt vært formidlet og lest av middelklassen, noe som har ført til en opprettholdelse av klassikere som igjen har hemmet utviklingen av litteraturen. Alle forsøk på å virke grenseoverskridende har framstått som eksperimentering innenfor rammen av middelklassens dannelsesbegreper. Det litterære klasseskillet som vi i Norden har vært forskånet er kommet. Overklassen har begynt å lese barnebøker. Hvor de før leste klassiske verker fra litteraturhistorien for sine barn, leser de nu barnebøker, og da bildebøker spesielt. Bildeboken er blitt et statussymbol for den intellektuelle mor. Forutsetningen for å kunne fremstå som del av samfunnet elite er å kjenne til de ypperste avant-garde utgavene av ”performance” litteraturen, da også gjerne kjøpt på et kunstmuseum,.

Konsekvensen av elitismen, kommersialismen og dannelsesreisene tror jeg blir at det ikke lenger er plass for den gode barnelitteraturen. Den gode barnelitteraturen vil forsvinne, fordi barnebokfeltet er blitt så fragmentert at helhetsperspektivet, som har vært å utvikle den gode litteratur for barnet, er blitt fraværende.

(Teksten ble opprinnelig publisert på Ine Marits blogg 18.12.2010)