Baklengs inn i framtiden ved å legge ned NRK-biblioteket

Trenden blandt fagbiblioteker internasjonalt er å bruke det papirbaserte biblioteket som springbrett over i den digitale verden. NRK derimot velger å se bort fra flere års prøving og feiling fra en rekke ledende fagbiblioteker verden over når de vurderer å legge ned NRK-biblioteket.

Av Pål M. Lykkja, Universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo; Foto: Anders Ericson

Trenden blandt fagbiblioteker internasjonalt er å bruke det papirbaserte biblioteket som springbrett over i den digitale verden. NRK derimot velger å se bort fra flere års prøving og feiling fra en rekke ledende fagbiblioteker verden over når de vurderer å legge ned NRK-biblioteket.  

Av Pål M. Lykkja, Universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo

Overgangsproblemer. Når samfunnet nå har lagt ut på en svært omfattende reise fra den analoge til den digitale verden, dukker stadig spørsmålene om hva man skal ta med seg på denne reisen og hva man kan la ligge igjen.

For administratorene i NRK har man tydeligvis ikke tenkt å ta med seg de trykte bøkene og husleia for bibliotekslokalene. Dette er selvfølgelig en nærliggende tanke for dem som skal spare penger.

Det er vel ikke for hardt å ta i å si at Norge ligger i en bakevje når det gjelder digitalisering og digitale tjenester innen fagbiblioteker, og muligheten for at viktige erfaringer ikke har nådd fram til oss her på berget eksisterer helt klart.  Internasjonalt er det mange som allerede har prøvd lignende kutt i de trykte bøkene men med dårlig resultat, og i dag er veien med å legge ned trykte samlinger i sin helhet å betrakte som avleggs. De ledende miljøene går fram skrittvis ved å legge ned enkelte deler etter hvert som stadig mer blir digitalisert, og man bruker kunnskapene om de trykte samlingene som en kunnskapsbase for innovasjon av nye digitale tjenester – som også ofte blir et hybrid servicetilbud til brukerne.

Tidlig i den digitale revolusjonen. Vi må huske på at vi har kommet veldig kort i den digitale revolusjonen, og vi har derfor ikke full oversikt over hva vi kan få bruk for i framtida. Det vil fremdeles være tidkrevende å få tak i digitale eksemplarer av trykte bøker framover, og tid er definitivt penger i den norske virkeligheten.

Dersom NRK-biblioteket blir lagt ned, vil NRK bli helt avhengig av å måtte låne bøker fra andre biblioteker, og man kan ikke regne med å få det servicenivået som man fikk fra bibliotekarer fra sitt eget bibliotek. Men, det som kanskje blir mye verre å hanskes med, er om de ansatte i NRK på egen hånd greier å holde seg oppdatert på den strømmen av digitale applikasjoner og tjenester som hjelper dem å konkurrere i å lage gode programmer. Flere og flere av disse tjenestene har sitt utspring fra digitale biblioteker i dag, og man blir mer og mer avhengig av å være i nærheten av produksjonsprosessene for å nyte fruktene av disse løsningene.

Det tradisjonelle biblioteket blir sentrum for digitalisering. De virkelig store universitetene som University of California eller Harvard, som hver for seg er omtrent like store som alle de åtte norske universitetene til sammen, samler de digitale tjenestene innunder eller veldig nær det tradisjonelle bibliotekets organisasjon. Etter flere år med usikkerhet om man skulle bygge opp nye digitale enheter uavhengig av det “gammeldagse” trykte biblioteket, eller om man skulle slå seg sammen med dem, så har man kommet fram til at man må ha nært samarbeid. Dette har vist seg å være nødvendig av mange årsaker, kanskje særlig på grunn av at fagbiblioteket har påtatt seg noen nye roller i forbindelse med digitaliseringen. De har for eksempel gått gjennom en forvandling fra å kjøpe inn fra verdensmarkedet og formidle lokalt ved institusjonen, til å også samle lokalt ved institusjonen og formidle globalt til alle som er interessert.

Å ta seg av bare den ene retningen av informasjonsstrømmen uten å kjenne til mekanismene når informasjonsstrømmen går motsatt vei, har vist seg å ikke fungere særlig bra. Nesten alle de største fagbibliotekene har derfor i dag institusjonelle arkiver åpent tilgjengelig for søkemotorer og faglige tjenester i kombinasjon med formidling av trykt faglitteratur. De driver i stadig større grad digital forlagsdrift, utvikler applikasjoner, digitale tjenester, dataarkiver, kontinuerlig oppdaterte kurs i informasjonskompetanse og andre ting. Dette gjør de for å komplementere og forsterke institusjonens kjerneaktiviteter som foregår andre steder i organisasjonen, eller der de er involvert utenfor organisasjonen.

Dette siste er interessant, fordi for femti år siden foregikk forskningen og utviklingen på institusjonen og nesten bare der. I dag dreier det seg i større og større grad om nettverk som ofte er internasjonale.

Det tradisjonelle biblioteket må med. Foreløpig vil de trykte bøkene være helt uvurderlig viktige ressurser for de aller fleste institusjoner som driver med ting som til tider krever forskningsinformasjon selv om man går mot stadig mere digitaliserte ressurser.

Det vil nok vise seg at å etablere NRK-beta var helt nødvendig for å følge med i utviklingen på det digitale feltet. Men, dette tiltaket har kanskje godt av å bli slått sammen med det trykte biblioteket. Dette gjelder særlig dersom hverken NRK-beta eller NRK-biblioteket forstår hvorfor, for da kan det tyde på at det har vært for lite tverrfaglig kontakt.

Man kan sikkert spare en million eller to ved å kvitte seg med det trykte biblioteket i NRK, men prisen for å bli hengende etter i den digitale utviklingen kan paradoksalt nok bli mye høyere i lengden fordi faglig tynne radio- og TV-produksjoner raskt blir avslørt i vår internettverden, og folk vil uunngåelig sammenligne med for eksempel BBC-produksjoner i samme kategori. Den nyopprettede Harvard Innovation lab driver for tiden med et prosjekt som dreier seg om å starte med det trykte biblioteket og ende opp på Google istedenfor å gå til Google eller Amazon først og så eventuelt ende opp på biblioteket.

Den digitale virkeligheten er ikke alltid like enkel, og NRK burde vurdere å utsette en nedleggelse av biblioteket til de har mere oversikt over hva de eventuelt får bruk for.