Bedre kunnskap om hva folk gjør i biblioteket
Historiens første trafikktelling i norske bibliotek er gjennomført. 3 337 brukere i Oslo, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Bergen har blitt ”skygget” av observatører som har registrert hva de gjør når de er i biblioteket. Bokutlån står for mindre enn 50 prosent av aktivitetene.
Historiens første trafikktelling i norske bibliotek er gjennomført. 3 337 brukere i Oslo, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Bergen har blitt ”skygget” av observatører som har registrert hva de gjør når de er i biblioteket. Bokutlån står for mindre enn 50 prosent av aktivitetene.
Bakgrunnen for undersøkelsen – "Hvem er de og hvor går de?" – er at bruken
av bibliotekene er i endring. Besøkstallene har gått
noe ned, og selv om lånetallene nå ser ut til å ha
stabilisert seg, har de vist en synkende tendens de
siste årene. Endrede medievaner som følge av blant
annet digitalisering og nedlastingsmuligheter, forteller
at biblioteket står overfor nye utfordringer.
For å møte utfordringene denne utviklingen
skaper, har man sett nærmere
på hva brukerne faktisk gjør når de besøker biblioteket.
Metoden som er brukt, er observasjon
som forskningsmetode. Det vil si at man har
fulgt brukerne og observert hva de gjør når de er
på biblioteket.
– Undersøkelsen viser at biblioteket er mye mer enn
et sted for utlån av bøker og andre typer materiell, sa Trine Kolderup Flaten, biblioteksjef ved Bergen Offentlige Bibliotek da rapporten ble presentert i Oslo 5.mai. Her er noen av hovedfunnene (Kilde: ABM-skrift 46, 2008)
Bibliotekbrukerne ved hovedbibliotekene:
– 53 prosent av bibliotekbrukerne er kvinner og 47 prosent er menn.
– Det er størst andel bibliotekbrukere mellom 5 og 45 år. 26 prosent er over 46 år og 4 prosent er fra 0 -14 år.
– 79 prosent av bibliotekbrukerne har norsk om hovedspråk, mens 10 prosent snakker et ikke-vestlig språk og 9 prosent snakker et vestlig språk.
– Innvandrergrupper er overrepresentert på biblioteket sammenlignet med andelen det gjør i befolkningen ellers, det er en stor spredning når det gjelder språklig bakgrunn hos disse.
– Av bibliotekbrukerne som har norsk som morsmål, er det overvekt av kvinner, mens det blant «ikke-norske» er mennene som utgjør den største andelen av bibliotekbrukerne.
– Det er større andel bibliotekbrukere under 5 år blant fremmedspråklige enn blant de om har norsk som morsmål.
– Hele 71 prosent er på biblioteket under en halvtime, men de som er lenge på biblioteket drar opp snittet, slik at et gjennomsnittlig
bibliotekbesøk er på 35 minutter.
Hva gjør brukerne på biblioteket?
– 46 prosent er på biblioteket i forbindelse med lån eller levering. Av disse «lånere» er godt under halvparten (43 prosent) på biblioteket kun i forbindelse med lån/levering av materiell, mens flertallet også gjør andre ting
– 11 prosent studerer eller arbeider på biblioteket i mer enn en halv time.
– 13 prosent av bibliotekbrukerne benytter bibliotekets internettmaskiner.
– 10 prosent av de som besøker biblioteket er avis- og tidsskriftsbrukere
– 26 prosent av bibliotekbrukerne er på biblioteket sammen med noen
– 25 prosent henvender seg til personalet
– 9 prosent av bibliotekbrukerne bruker noe av den tiden de oppholder seg på biblioteket uten å benytte tjenester
– 2 prosent av bibliotekbrukerne er på biblioteket uten å benytte tjenester i det hele tatt.
Det komplekse biblioteket
– Rapporten tegner et interessant bilde av det jeg kaller det "komplekse biblioteket" sa professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo i en kommentar under presentasjonen av rapporten.
– Skal man oppsummere ett hovedinntrykk fra
den trafikktellingen som nå er gjennomført for å
måle brukernes atferd i hovedbibliotekene i landets
fem største byer, er det igjen bildet av bibliotekene
som komplekse institusjoner som står
fram.
– Jeg tror det er riktig å si at folkebibliotekene
representerer den mest komplekse institusjonen
vi har i samfunnet. Aktiviteter knyttet til alle livsområder
spiller seg ut der. Tallene fra trafikktellingen
viser hvordan bibliotekene er læringsarenaer,
arenaer for fritidslesing, en sosial møteplass,
en bro ut til den virtuelle verden osv.
Nyttige data
I alle år har det viktigste målet for bibliotekenes
suksess vært utlånet. Nå bør vi også framskaffe
tall for andre sider av bibliotekets virksomhet, mente førsteamanuensis Tord Høivik ved Høgskolen i Oslo.
Fokus på besøket er bare et første skritt for å framheve
bibliotekrommets betydning.
– Antall besøk forteller
imidlertid ingen ting om hva folk faktisk gjør på
biblioteket. Det er imidlertid fullt mulig å kartlegge
dette. Slike data er nyttige for planlegging
innad, for profilering utad og – ikke minst – for å
undersøke virkningene av spesielle tiltak – som
utstillinger, markedsføringskampanjer, systematisk
kassering, bedre merking og ommøblering av
selve bibliotekrommet.
– Vi fikk kanskje ingen store aha-opplevelser gjennom prosjektet,
men nå har vi en solid dokumentasjon på hva som faktisk skjer i et
bibliotek, sa Anne Kristin Undlien, biblioteksjef i Kristiansand
folkebibliotek, til Bok og Bibliotek.
Byrådet vil satse
Presentasjonen av prosjektet ble holdt i Deichmanske biblioteks – gamle – hovedlokaler. Det vekker naturlig nok spørsmål om hele biblioteksituasjonen i Oslo. Til det kunne byrådssekretær Magnus Halle fra Byrådsavdeling for kultur og utdanning, fortelle at byrådet mener det er viktig å ha et godt og tidsriktig bibliotektilbud i hovedstaden. Han kunne ikke si noe konkret om når et eventuelt grønt lys for "nye Deichman" vil bli gitt. Men han garanterte at kommunen hadde en kulturvennlig byråd gjennom Torger Ødegård (H).
Mer informasjon: ABM-skrift 46
– Odd Letnes
