Bibliotek-Systemer med kritikk av ABM-u

Daglig leder Torkel Hasle i Bibliotek-Systemer AS går i siste nyhetsbrev ut mot ABM-utvikling. På lederplass stiller han spørsmål omkring ABM-us prioriteringer ved tildeling av prosjektmidler. Blant annet er han skeptisk til Nasjonalt fellessøk. Avdelingsdirektør Tone Eli Moseid i ABM-u svarer her tilbake.

Daglig leder Torkel Hasle i Bibliotek-Systemer AS går i siste nyhetsbrev hard ut mot ABM-utvikling. På lederplass stiller han spørsmål omkring ABM-us prioriteringer ved tildeling av prosjektmidler. Blant annet er han skeptisk til Nasjonalt fellessøk. Avdelingsdirektør Tone Eli Moseid i ABM-u svarer her tilbake.

«Nasjonalt fellessøk – hva skal vi med det?» spør Torkel Hasle i lederen i Bibliotek-Systemers Infobrev nr 2 – 2008. Han må gjerne stille spørsmål om både gjennomføring og utfordringer knyttet til dette samarbeidsprosjektet. Men han bør la være å komme med direkte feilinformasjon.

    Prosjektet Biblioteksøk er et samarbeid mellom NB og ABM-utvikling – NB ønsker å finne en erstatning for Samkatalogen, og ABM-utvikling ønsker å realisere et viktig element i Norgesbiblioteket på nett, nemlig muligheten for å kunne søke i alt materiale i alle bibliotek ett sted. Dette fellessøket henger sammen med andre tiltak – både en nasjonal transportordning, lånerinitiert innlån og rasjonelle katalogiseringsrutiner.

    Prosjektet foreslår slett ikke å bruke Posten i stedet for annen bibliotektransport, slik Hasle påstår. Hvor tar han dette fra? ABM-utvikling ønsker et landsdekkende transportsystem, og der kan det være at enkelte «hvite flekker» på kartet må dekkes av Posten, ikke overraskende.

    Prosjektet er en del av en større helhet, og muligheten for et lånerinitiert innlån er en del av denne helheten. Her dreier det seg i realiteten om at det utvikles et helt nytt regime for medieforsyning her i landet – for både tradisjonelt og digitalt materiale, for søk, bestilling og distribusjon.

    Men når Hasle viser til avslag på en søknad fra systemleverandørene fra 2006 om lånerinitiert innlån, og framstiller det som om dette var en godt gjennomarbeidet søknad som ville løse det meste, er dette i beste fall upresist. Søknaden er tilgjengelig for de som vil lese den, og det er Kulturdepartementet som er klageinstans. Den noe uferdige søknaden ble ikke avslått – det ble vist til at vi ønsket å se dette i sammenheng med nettopp utviklingen av et felles søk.

    Hasle kritiserer ABM-utviklings prioriteringer, og sammenlikner et prosjekt som fikk 150.000 kroner i støtte i 2008 med søknaden fra systemleverandørene på 1 million i 2006. At han velger å gi sleivspark til egne kunder ved å kalle deres prosjekt for «nokså mislykket» og «hjernedødt», får stå for hans regning.

    Han velger å kritisere ABM-utviklings prioriteringer, men kritiserer oss også for å sette i gang prosjektet uten at det er bevilget penger til prosjektet «i det hele tatt». De prioriteringene ABM-utvikling gjør, må uansett skje innenfor de rammene vi til enhver tid har til rådighet, og vi har startet med å ta av egne driftsmidler til Biblioteksøk-prosjektet. Vi velger å satse på å få opp og stå slike viktige tjenester, og håper selvsagt på en økt satsing over statsbudsjettet til digitale tjenester og digitalt innhold i Norgesbiblioteket. Felles søk er viktig for bibliotekene i Norge, og da bør det være av betydning også for systemleverandørene. Og selvsagt er systemleverandørene invitert inn til samarbeid i dette prosjektet!

Av Tone Eli Moseid, avdelingsdirektør

avdeling for bibliotekutvikling, ABM-utvikling