Bibliotekarer må engasjere seg i klimakrisa!

– Før var jeg bibliotekar på jobb
og en miljøengasjert borger på fritida. Nå er jeg en miljøengasjert bibliotekar
– det må flere bli!

Av Lars Egeland, læringssenterdirektør,
Høgskolen i Oslo

– Før var jeg bibliotekar på jobb
og en miljøengasjert borger på fritida. Nå er jeg en miljøengasjert bibliotekar
– det må flere bli!

Av Lars Egeland, læringssenterdirektør
Høgskolen i Oslo

Det er Alain Caraca som kommer med
denne oppfordringen. I fjor skrev han en artikkel i et fransk
bibliotektidsskrift der han krevde at bibliotekene må engasjere seg i en
bærekraftig utvikling nå. I januar organiserte han en stor konferanse om samme
emne i Lyon. 23. april snakket han på konferansen "How green is my library?" i
Nederland.

     Der
var det samlet 30 deltakere fra Nederland, Frankrike, Sør-Afrika (!), Danmark.
Bare undertegnede deltok fra Norge, men Gro Harlem Brundtland svevet over
vannene. For meg var dette aktuelt fordi Høgskolen i Oslo planlegger å starte
arbeidet med ISO-miljøsertifisering, samtidig som vi skal bygge et nytt
læringssenter i et av Rikshospitalets gamle bygg. Men – man behøver ingen ytre
anledning for å være opptatt av klimapolitikk i dag – det angår oss alle, slik
IFLA-president Claudia Lux understreket i sitt innlegg.

Bibliotekarer som endringsagenter

Konferansen hadde høy IFLA-faktor
som naturlig er i Den Haag. IFLA-presidenten tok til orde for bibliotekarene
som endringsagenter: Bibliotekene må spre informasjon om miljøspørsmål, vi må
drive vår virksomhet så miljøvennlig som mulig, og vi må ha et verdigrunnlag
som gjør at vi deltar i samfunnsutviklinga og kjemper for en bærekraftig
utvikling. Menneskeheten – og bibliotekenes framtid – er avhengig av at vi får
til en bærekraftig utvikling sa Lux – med referanse til Brundtland.

     Alle
foreleserne pekte på behovet for konkret handling, men det var ellers velvilje
mer enn konkrete tiltak som preget innledningene. Med et unntak: Arkitekten,
professoren og ingeniøren Jon Kristinsson, opprinnelig fra Island, men veteran
på miljøvennlige bygg i Nederland. Han gikk til den andre ytterlighet og
forklarte inngående for eksempel hvordan man kunne produsere strøm fra kloakk.

     Han
viste hvordan det er mulig å bygge hus som er helt selvforsynt med energi og
vann. I dag brukes det 50 kubikkmeter gass pr meter i nederlandske drivhus, men
ved jordvarme kan 2 hektar drivhus nå varme 200 boliger.  Solenergi kan
fanges ved hjelp av nye solfangere som består av en millimeter tykke vannrør
med metalltråder mellom. Å lage dem krever bare 1/100 av den energien som i dag
brukes , og de er billigere enn takstein.

     –
Og husk på sa han: Kjøling koster 5 ganger så mye energi som oppvarming, men i
Nederland kan vi kjøle bygg ned til 15 grader ved kulde fra bakken! Kristinsson
brant for økologiske bygninger, men påpekte likevel at sjøl med dagens
teknologi bruker mange familier fem ganger så mye energi på transport som på
boligen. Derfor er lokalisering et nøkkelbegrep!

Viktig for rekruttering

Biblioteksjef Niels Dejgaard fra
Albertslund utenfor København, fortalte om kommunen – og bibliotekets – arbeid
for bl.a. CO2-reduksjon. Kommunen er sertifisert etter EU-systemet EMAS.
Biblioteket har bygget opp samlinger og gir veiledning om miljøspørsmål,
arrangerer foredragskvelder og har mye informasjon på nettet. Alle kommunens
institusjoner serverer økologisk mat.

     Biblioteket
har hatt fokus på eget papirforbruk, energiforbruk og transport. Som følge av
press fra bl.a. Albertslund bibliotek er det nå mulig å få bundet inn, eller å
kjøpe bokplast som er laget av polypropylen i stedet for PVC. Den grønne
satsinga er en viktig profilering for Albertslund, som gjør at det bl.a. er
lett å rekruttere dyktige medarbeidere til biblioteket.

Læringssenter + bar

Hva gjør en psykolog ansatt i en av
Nederlands store banker på en konferanse om bærekraftige biblioteker? Jo,
svarte Annemarie van Doorn, bankene vil ikke lenger finansiere byggeprosjekter som
ikke er bærekraftige. Mitt i finanskrisa er det enda viktigere at nye
prosjekter er framtidsrettede og ikke legger opp til energiløsninger hvor
oppvarmingskostnadene kan komme til å utgjøre mer enn husleia.

     Van
Doorn er med i ledelsen av Dutch Green building Council og er ellers sterkt
involvert i et stort byggeprosjekt som heter Amsterdam Bright City. Det er en
bydel som skal inneholde boliger og næringsvirksomhet. Blant annet etableres et
Smart Work Center. Det skal være et alternativ i nærmiljøet til alltid å måtte
reise langt til jobben, uten at man må sitte i ensomhet hjemme. Her møtes
studenter, næringslivsfolk og firmaer. Det legges til rette for ulike
arbeidsformer fra individuell kontemplasjon til bråkete gruppearbeid. Omtrent
som Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo, men med bar, dans og musikk i
tillegg.

Noe for norske bibliotek

Vincent Bonnet er leder av IFLAs ny
spesialgruppe for Environmental Sustainability and Libraries, som han var med
på å ta initiativ til under IFLA-kongressen i Quebec forrige år. Av 245
sesjoner handlet ingen om miljøvern. Det skal bli annerledes på IFLA-kongressen
i Milano, lovet Bonnet. Spesialgruppa er etablert som et uformelt nettverk med
fire arbeidsgrupper:

     –
Bygninger, akkvisisjon og dokumentpolitikk, dokumentasjon av god praksis og
bevaring. Det hårete målet for spesialgruppa er å etablere framtidas bibliotek
som et grønt økosystem i informasjonssamfunnet.

     –
Lenge gikk folk og skulte på hverandre og visste at klimapolitikk er viktig,
men uten selv å ta initiativ, sa Annemarie Doorn. Når en begynte var det mange
som ville bli med.

     Er
det noen som vil være med å sette miljøvern i praksis på dagsordenen også for
norske bibliotek?