Bibliotekarforbundet vil skifte navn
Bibliotek og bibliotekar vekker for enkelte gammelmodige og
støvete assosiasjoner, fra bilder av middelalderens munker til Frk Frogner med
knute i nakken og hornbriller. For ikke å glemme de myke menn – overliggerne fra
70-tallet.
– Odd Letnes
Bibliotek og bibliotekar vekker for enkelte gammelmodige og
støvete assosiasjoner, fra bilder av middelalderens munker til Frk Frogner med
knute i nakken og hornbriller. For ikke å glemme de myke menn – overliggerne fra
70-tallet.
Hvordan komme bort fra navnet bibliotek, er et spørsmål
mange har stilt de siste tiårene.
For 25 år siden gikk jeg bibliotekHØGskolen –
ja, vi kalte den bare det. Egentlig het den Statens bibliotek- og
informasjonshøgskole (SBIH). Det lød enda mer seriøst enn bare bibliotekHØGskolen.
Men Statens bibliotek- og informasjonshøgskole gir lett en snøvlekrøll på tunga.
Så for folk flest, var det stadig bibliotekskolen, slik det var i gamle dager. Det var irriterende for oss
som gikk der. Det lød som navnet på en yrkesskole. Vi var da for svingende
kulturarbeidere! Og kanskje litt blærete?
I dag er utdanningen i Oslo flyttet til Høgskolen i Oslo.
Den har fått et mer håpløst navn en noen gang: Høgskolen i Oslo (HiO)/Avdeling
for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI). Men kanskje har
utdanningen fått mer status ved at den er lagt til et "universitet light"?
Akademisert er utdanningen også blitt, så nå er det vel bare å vandre fra
Bislet og ut i verden med rak rygg?
Bibliotekskolenes mor
Flytter vi oss over Skagerak, til Danmark, går debatten
om "hva barnet skal hete" for fullt, både innenfor bibliotekutdanningen og Bibliotekarforbundet.
Danmarks Biblioteksskole har her hjemme blitt kalt "alle
bibliotekskolers mor". I det hele tatt har vi et varmt og kjært forhold til
biblioteklandet Danmark. Ingen ting gir mer faglig påfyll enn en konferansetur
til Danmark, uansett tema (ja, konferansen bør helst være i København og aller
helst i sommerhalvåret) – selv om det er til Finland vi egentlig burde reist.
Men det er så kaldt i Finland, og de snakker så vanskelig. De mangler også lune
smørbrød, tre sorter sild og den "lille".
Også Danmarks Biblioteksskole vil skifte navn. I alle fall
ville den det så lenge den forrige rektoren, Lars Qvortrup, var på sin snarvisitt.
I løpet sine sju måneder klarte han visstnok to ting, om man skal tro onde
tunger. Han utlyste navnekonkurranse og sparket halve staben på skolens
bibliotek.
Forslagene som kom inn til navnekonkurransen pekte selvsagt
i moteriktige retninger, som Copenhagen iSchool eller Danmarks Information
Universitet. Det ble visstnok delt ut vin til vinnerforslaget, men det ble
ikke noe navneskifte. I Danmark har man fortsatt en bibliotekskole.
Ikke nok med at skolen sliter med navnet. Den sliter også
med å få ansatt ny rektor. Da stillingen var utlyst tidligere i år, kom det inn
17 søknader, men ingen var kvalifisert til jobben. Derfor vil stillingen bli
utlyst igjen. Hmmm…tenker man. Skolen kjemper i motvind med synkende
studenttall. Enkelte foreslår at dersom det ikke er mulig å finne en rektor som
brenner for biblioteksaken, ja, så burde man kanskje frata skolen sin
selvstendige status og gjøre den til et institutt inder Københavns Universitet.
– Falling from grace, synger Marianne Faithful. For DB blir fallet fra moder
til stebarn.
Bibliotekarforbundet
Navnediskusjonen i Danmark har forplantet seg langt inn i
det danske Bibliotekarforbundet. Heller ikke Bibliotekarforbundet er fortrolig
med bibliotek-delen av navnet. I siste nummer av Bibliotekpressen fleipes det
med at det nye navnet kanskje burde være Bogværgernes Forbund.
"Nej. Det bliver næppe BF’s nye navn, selv om bogfejden om
fornyelse af bibliotekerne og forfatternes ynkelige kamp for at bevare deres
bibliotekspenge måske kunne glæde de visionsløse, der mener, at bøger er den
vigtigste beskæftigelse i år 2008 for en bibliotekar, der arbejder i det danske
vidensamfund," skriver redaktøren.
Den store utfordringen ved et navneskifte – i en forening,
innenfor en utdanning eller et yrke – er at de menneskene som er medlemmer,
jobber og studerer der, må stemme for navnet. De må ikke bare godta det, de må
like det, være fortrolig med det, være stolte av det.
Hva mener du?
Hvordan er det så i Norge? På Høgskolen i Oslo, hvor de
fleste bibliotekarer får sin utdanning, heter for eksempel biblioteket Læringssenteret.
Noen vil se på det som et knefall for den politiske retorikken som
forhåpentligvis skal gi mer penger i potten.
I yrkeslivet dukker det opp titler som er ment å avløse
bibliotekar, for eksempel informatør, informasjonsmegler, informasjonsarbeider,
researcher, dokumentalist… Ved å bytte navn, skal yrket og selvfølelsen blir
styrket.
Det hadde vært spennende om denne debatten ble vekket til
live igjen i Norge. Hva liker du som har vært 10-20-30 år i jobb, å bli kalt?
Hva vil du som i dag går på JBI bli kalt når du skal ut i yrkeslivet? Om du har
noen tanker om dette, benytt gjerne kommentarfeltet under artikkelen – eller
send inn en egen artikkel om du vil bli enda mer synlig på Bok og
Bibliotek(!)-weben.
– Odd Letnes
