Bibliotekene og finanskrisa
Hvordan påvirker finanskrisa
bibliotekene? Torsdag inviterte IFLA-president Claudia Lux til paneldiskusjon
om dette.
Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
Hvordan påvirker finanskrisa
bibliotekene? Torsdag inviterte IFLA-president Claudia Lux til paneldiskusjon
om dette.
Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
Sjøl la hun fram godt kjent
dokumentasjon om hvordan industriproduksjonen har gått ned i OECD-landene sammen
med tilbakegang i bruttonasjonalinntekt. I panelet hadde hun en brite, en
amerikaner, en kineser og en representant fra Latinamerika.
Kortversjonen
er at briten og amerikaneren klaget.
–
I Storbritannia kjøper folk hus som de bruker 30 år på å betale tilbake lån på.
Nå er plutselig ikke husene så mye verdt. Vi er drevet av kreditt, vi bruker de
pengene vi ikke har. Det er reduksjoner i offentlig forbruk – 10 % kutt i budsjettene
for mange bibliotek, fortalte briten.
I
USA er det enda mer dramatisk, med sterkt økende antall husløse og fattige og
kutt i offentlige budsjetter.
Kineseren
smilte bredt og sa at Kina er drevet av en eksportindustri. – Vi selger til
utlandet, men vi kjøper ikke, sa han. Sjøl om Kina nå lider under svikt i salg
på verdensmarkedet, behøver ikke det å bety så mye annet enn at etterspørselen
og pengebruken må opp innenlands.
Maria
fra Brasil som representerte Latinamerika kom litt seint til panelet, og fikk
ikke høre de første paneldeltakernes innlegg. Hun var litt fremmed til problemstillinga:
Brasils økonomi er sterk, finanskrisa er vår store mulighet til å få
ytterligere fart på vår økonomi, sa hun. Vi ønsker framfor alt å styrke
utdanning og kompetanse og det innebærer en satsing på bibliotekene, sa hun.
Jeg tok sjøl ordet og pekte på at
Norge har hatt tradisjon for å ha en forholdsvis sterk politisk styring av
finansmarkedet, i motsetning til USA. Det finanspolitiske pyramidespillet i USA
kunne ikke vare. Dermed fikk også Norge finanskrisa i fanget, først og fremst i
form av svikt i eksportindustrien. Men Norges situasjon før krisa var jo at vi
hadde en presset økonomi med mangel på arbeidskraft som gjorde at det
offentlige holdt tilbake mange viktige investeringsoppgaver for ikke å forsterke
det økonomiske presset. Finanskrisa i Norge førte til krisepakker som gjør at
det aldri har vært satt i gang så mange jernbane- og veiprosjekter og andre offentlige
byggeoppdrag som nå.
Den
konkrete effekten av finanskrisa for mitt bibliotek – Høgskolen i Oslo – er at
et stramt budsjett ble berget med økte inntekter som følge av flere studenter.
Vi fikk dobbelt til biblioteket pr ny student, i forhold til "de gamle". I
tillegg førte finanskrisa til fortgang i bygging av bl.a. et nytt Læringssenter
for estetiske fag og sykepleierutdanningen.
Mitt
poeng er at finanskrisa er politisk i form av at den ble skapt av ulik holdning
til politisk styring, og den løses ulikt av de samme grunnene. Dessuten har vi
ikke bare en krise, men to: Finanskrise og klimakrise. Løsningen er en overgang
fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi – da trengs bibliotekene! Så
mye valgkamp.
Ellers var det selvfølgelig
avslutningsseremoni. ABM-utviklings Tone Eli Moseid ble innvalgt i IFLAs
Governing Board. Sør-afrikanske Ellen Tise overtok som president. Ellen Tise
kommer fra jobb ved Stellenbosch University. Leikny Haga Indergaard fra
ABM-utvikling mottok pris for beste IFLA Newsletter på vegne av seksjonen for
Literacy and reading. I juryens begrunnelse ble det særlig pekt på
illustrasjonene i publikasjonen. Det var en takk Leikny sendte videre til mine
tidligere kolleger i IT-avdelinga i ABM-utvikling. – Men teksten er min,
skyndte hun seg å legge til.
Til tonene av ABBAs "Take a chanche
on me" ønsket Agneta Olsson velkommen til neste års IFLA-konferanse i Gøteborg.
Deretter går turen til San Jose i Puerto Rico, mens Helsinki vant fram som
arrangør i 2012. Det ble vel litt mye Europa for IFLA, derfor erklærte Claudia
Lux at IFLA også hadde bestemt at konferansen i 2013 skulle legges til Oseania
eller Sør-øst-Asia.
