Biblioteker i kamp for demokrati

Publisert Sist oppdatert

(Søndag 14.8.) I dag var det den offisielle åpningen av IFLA-kongressen. Her i Puerto Rico betød det taler av lederen av arrangementskomiteen, rektor på San Juan Universitet, representanter for borgermesteren i San Juan og guvernøren i Puerto Rico (hvor var borgermesteren og guvernøren?) og Puerto Ricos turistsjef.  Alle framholdt hvor viktig bibliotekene er for å bevare fortida og gi kunnskap om den til nye generasjoner.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

(Søndag 14.8.) I dag var det den offisielle åpningen av IFLA-kongressen. Her i Puerto Rico betød det taler av lederen av arrangementskomiteen, rektor på San Juan Universitet, representanter for borgermesteren i San Juan og guvernøren i Puerto Rico (hvor var borgermesteren og guvernøren?) og Puerto Ricos turistsjef.  Alle framholdt hvor viktig bibliotekene er for å bevare fortida og gi kunnskap om den til nye generasjoner.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Det sa også IFLAs president Ellen Tise (t.h.) fra Sør-Afrika. Men hun påpekte også at i hennes fire  år som vise-president og president har det skjedd en enorm teknologisk utvikling. Vi trenger en diskusjon om konseptet bibliotek, sa Tise, som mente at biblioteket trenges som aldri før, men at det må endres. Darwin sa ikke at den sterkeste overlever, sa hun. — Det er den som har evnen til å tilpasse seg som overlever.

Vi er vant med store ord og floskler fra politikere og ledere som har et distansert forhold til bibliotek. Men åpningsseremoniens hovedtaler Dr. Fernando Pico gikk videre i samme sporet. Han er en tidligere Jesuitt-pater, som de siste 30 åra har jobbet som historieprofessor. En stor humanist med betydelig forskning bak seg i tillegg til sosialt arbeid for bl.a. innsatte i fengslene. En kunnskapsrik mann når det gjelder den klassiske arven. Hans poeng var at framtida ikke vet hva som er verdifullt i fortida. Glemte forfattere kan bli funnet igjen. Bibelen blir stadig oversatt på nytt med endret innhold. Samtida må tolke fortida på nytt og trenger de opprinnelige kildene. Oversetterne har ofte vært med-diktere. Det er få som leser Spinoza i originalform, hva vet vi om tolkingene?  Tacitus’ Germania ble misbrukt av nazistene, som Kipling og Mark Twain er misbrukt av andre…

Men fra Gilgamesj til i dag har prinsippet for at et dokument overlever, vært biblioteket. Fra Aleksandria via Pergamon, via de kristne klosternes boksamlinger og Sultanen av Istanbul sitt bibliotek, har bibliotekene bevart historien om menneskelig utvikling, mente Pico som også problematiserte hvordan bevaringen og kanoniseringen av dokumenter vil skje når alt er på web.

 

Kontroll og sensur

Åpningsseremonien sprengte tidsrammene og ungdomssymfoniorkesteret som skulle ha spilt slapp ikke til før arrangementet var ferdig. Tidsnød ble det også for det neste arrangementet som handlet om bibliotek som var blitt ødelagt i det siste året. Vi fikk orientering om konsekvensene av jordskjelv og tsunami i New Zealand, Chile og ikke minst i Japan der flere store boksamlinger ble ødelagt av tsunamien siste år.

Etter lunsj valgte jeg å delta på FAIFE-sesjonen. FAIFE er IFLAs organisasjon for Freedom of Access to Information and Freedom of Expression. Sesjonen startet med en gjennomgang av en del politiske utfordringer knyttet til forsøk på å begrense informasjon og forsøk på å overvåke borgerne. I flere land — som Kina — utvikles det nærmest egne intranett som et alternativ til internett.

Overvåking av borgerne øker. I løpet av fjoråret fikk vi diskusjonen om Wikileaks rett i fanget. Nå er det lovforslag i USA om å stoppe Wikileaks og mulighetene til å gi økonomisk støtte til prosjektet er blitt begrenset av Visa, Mastercard osv.

Barbara M. Jones som er direktør i den amerikanske bibliotekforeningen, ALA, gikk gjennom diskusjonene som de har hatt om Wikileaks. Jeg er glad jeg er jøde, sa hun, for da Wikileaks-bomben sprang i desember i fjor, ble det ingen tid til julefeiring. Library of Congress stengte tilgangen til Wikileaks, men samtidig var materialet tilgjengelig fra en hvilken som helst PC på Starbucks rett over gata. De ansatte i biblioteket med høyest sikkerhetsklarering fikk tilgang. Det skapte nye problemer: Skulle bibliotekarene akseptere en taushetsplikt overfor materialet de fikk tilgang til?

 

ALA delt om Wikileaks

Jones forklarte at ALA følte at de måtte balansere to viktige prinsipper: Allmennhetens tilgang til informasjon kontra hensynet til sikkerheten til dissidenter og journalister i krigsområder. Deres kritikk gikk egentlig mot den amerikanske politikken med hemmelighold av dokumenter. Allmennhetens tilgang til dokumenter er en forutsetning for demokrati, og skal ikke være avhengig av Wikileaks, sa hun. Samtidig hadde ALA registrert at Obama tok til orde for mer åpenhet blant annet ved å opprette et nytt kontor som hadde som ansvar å nedgradere dokumenter. ALA ønsket ikke å komme med kritikk som rammet Obamas ønske om mer åpenhet. Men i dag er vi skuffet over hvor kort dette arbeidet er kommet, sa Jones. Det er ulike synspunkter på Wikileaks i ALA, men kongressen som startet i januar 2010 i Las Vegas slo fast først og fremst kravet om raskere nedgradering av dokumenter.

 

Egypt: Lenge leve biblioteket!

Det var dørgende stille i salen da representanter for Egypt viste bilder og film om revolusjonen i landet. Demokrati er et virus som spres via internett, ble det sagt av det gamle regimets tilhengere. Ismail Serageldin, direktør ved Aleksandria-biblioteket fortalte om bibliotekets rolle i kampen for demokrati. Det er langt mer enn et vanlig bibliotek, det inneholder mange museer og en rekke gallerier, forskningsinstitutter, planetarium, dialogforum osv. Biblioteket er ikke et lager, men en aktivist-organisasjon sa Serageldin. Sjøl hadde han bakgrunn fra demonstrasjoner mot Vietnamkrigen i USA som student. Nå viste han stolt bilder av fattige og frustrerte amerikanere med skilt med teksten: Egypt, hjelp oss! Han fortalte om de dramatiske dagene da demonstrantene fylte gatene og toget mot biblioteket. Da lagde studentene en levende ring rundt biblioteket for å beskytte det! Det kunne gått helt annerledes. Biblioteket var under beskyttelse av Mubarak, andre regjeringsbygninger ble ødelagt, men folk ropte: Lenge leve biblioteket!

 

22. juli

Sesjonen ble avsluttet av Anne Hustad (t.v., i bakgrunnen direktøren for Biblioteket i Aleksandria, Ismael Serageldin) hovedbibliotekar ved Høgskolen i Molde, tidligere Bibliotekforeningsleder og nå medlem FAIFE-komite-medlem. Hun fortalte stillferdig og rørende om hvordan Norge hadde møtt terrorhandlingene mot Oslo og Utøya med ønske om mer åpenhet, mer demokrati. Ikke dødsstraff og hevn, men forsvar av verdier som mangfold, ytringsfrihet og respekt. Bibliotekene er en del av dette, og mange bibliotek utvidet åpningstidene etter terroren, la ut kondolanseprotokoller og så videre, fortalte Hustad.

 

Stor internasjonal bredde

I den norske delegasjonen på 36 er det 14 fra Nasjonalbiblioteket, to fra NTNU, 3 fra Fagforbundet, 2 fra Biblioteksentralen, 3 fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Resten sprer seg på enkeltbibliotek og Bibliotekforeningen. – Internasjonalt engasjement er viktig, sier Norsk Bibliotekforenings leder Svein Arne Tinnesand (t.v., sammen med Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland). Tidligere hadde ABM-utvikling stipend for å støtte norsk deltagelse også fra mindre bibliotek. Tinnesand opplyser at NBF vil utforme sine stipender slik at det skal oppmuntre til norsk deltagelse på IFLA i Helsinki neste år. Ellers stiller Danmark med 37, Sverige med enda fler og Finland med den største nordiske delegasjonen. Cuba som har et sterkt bibliotekvesen og som var vert for IFLA-konferansen i 1989, stiller med 17 delegater. Korea utgjør 43, Nepal 10, Madagaskar 1 osv. De fleste land er representert på IFLA-konferansen.

 

 


Powered by Labrador CMS