Biblioteket er for universitetet det kirka er for Gud
– Er det sånn at de akademiske bibliotekene mister noe når de blir
såkalt moderne? De gamle bibliotekene ga oss en nesten religiøs
atmosfære for lesing og refleksjon. Hva med de nye bibliotekene?
Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret, Høgskolen i Oslo
– Er det sånn at de akademiske bibliotekene mister noe når de blir
såkalt moderne? De gamle bibliotekene ga oss en nesten religiøs
atmosfære for lesing og refleksjon. Hva med de nye bibliotekene? Dette spørsmålet var bakgrunnen for et forskningsprosjekt utført av
Heather Jackson og Trudi Bellardo Hahn ved University of Maryland.
Resultatet ble presentert på IFLA-konferansen i Quebec, på sesjonen om
biblioteksforskning – ledet av HiOs Ragnar Audunson.
Hahn og Jackson gikk til religionspsykologien for å finne teoretisk
grunnlag for forskninga. De gjennomførte en undersøkelse blant en rekke
studenter – om hva de foretrakk: Moderne biblioteker kontra
tradisjonelle – hva var deres opplevelse av ”det hellige”? De viste
studentene bilder av ulike biblioteker – både interiør og eksteriør.
Spørsmålet var: Hvor ofte ville du bruke dette biblioteket? Hvordan
ville du føle deg i dette biblioteket? Hvilket bibliotek er det som best
oppfyller universitetets mål om læring, kunnskap osv?
Akademisk hellighet
Funnene viste at
studentene hadde en klar preferanse for det tradisjonelle biblioteket.
De opplevde det slik at bare ved å oppholde seg i et tradisjonelt
bibliotek med bøker i tunge trehyller, så var de i ferd med å lære og
oppfylle universitetets mål. Bare å være blant bøker fikk dem til å føle
seg akademiske – de fikk en følelse av hellighet.
På den annen side var
det en klar preferanse både for at biblioteket skulle omfatte kaffebarer
og moderne teknologi. – Det er som når enkelte av oss pusser opp
kjøkkenet – framholdt Trudi Hahn: Vi vil ha alt av moderne teknologi,
men det skal skjules bak utskjærte tredører. – Alt dette handler bare om
at studentene er konservative, hvisket min sidekvinne til meg under
foredraget. En bibliotekar fra Japan var raskt ute med spørsmålet: Er
dette relevant for andre kulturer? Det er vel forskjellig bhva som
oppleves som hellig? Hahns svar på dette var at det trengtes mer forskning.
Betydningen av biblioteksrommet
Tema for hele sesjonen var betydningen av biblioteksrommet. Anders
Vårheim fra Høgskolen i Oslo hadde forsket på biblioteksrommets
betydning for utvikling av sosial kapital. Med sin sosiologiske
tilnærming stilte han mange spørsmål, men var usikker på svarene. Det er
grunn til å tro at biblioteket skaper økt tillit mellom ulike
brukergrupper og gir økt verdighet til folk som ofte er satt nederst på
samfunnsstigen, sa han.
Marielle de Miribel fra Universitetet i Paris hadde undersøkt bruken av
biblioteksrommet. Husk på at øyet går til høyre, påpekte hun blant annet.
Velkomstskilt til venstre for inngangsdøra hjelper ikke!
Kald og varm sone
Hun delte biblioteket inn i to soner: en kald og en varm. Den varme
sonen er ved inngangen når du lurer på hva du skal gjøre i biblioteket.
Den kalde er innerst i biblioteket for de som har et spesielt spørsmål.
Her plasserer de drikkevarene i butikkene, for det vil alle ha. Det de
vil promotere og friste med, må stå i den varme sonen.
Biblioteket kunne
også deles i tre: Bibliotekaren ved inngangsskranka får enkle spørsmål
om hvor toalettet er. Bibliotekaren i midten av lokalet er presten i
kirka. Her tør brukeren stille de faglige referansespørsmålene, mens
terskelen for å henvende seg til ypperstepresten innerst i lokalet er
større.
Miribelle snakket også om innredning: Vil du ha ro i biblioteket så lag
innredningen slik at ingen får øyenkontakt, sa hun. Med øyenkontakt
følger kommunikasjon og fellesskap, og selvfølgelig lyd.
Totalt var det 7 innlegg på sesjonen om bibliotek og rom. Det ble ikke
mye tid til diskusjon, men Audunsson lovte tid til det når det i
forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Italia blir arrangert en
egen pre-konferanse om dette teamet
Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret, Høgskolen i Oslo
