– Biblioteksektoren er overmoden for reform

Publisert Sist oppdatert

Kultuministeren påpeker i sitt juleintervju
med Aftenposten at biblioteksektoren er overmoden for reform med sine
kompliserte, byråkratiske strukturer og fryktelig mange instiusjoner og nivåer.

– Det er på tide å ta et radikalt grep for norske
folkebibliotek, mener Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef, Hordaland.

 




Kultuministeren påpeker i sitt juleintervju
med Aftenposten at biblioteksektoren er overmoden for reform med sine
kompliserte, byråkratiske strukturer og fryktelig mange instiusjoner og nivåer.

 

– Av Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef, Hordaland

 

Biblioteksektoren er relativt liten,
sammenlignet med for eksempel skolesektoren, men har en komplisert struktur
fordi den har mange oppgaver, mange eiere og mange interessenter.  Bibliotekene er i sin natur sektorovergripende,
og oppfyller en enkelt borgers ulike behov gjennom hele livsløpet.

Et av nivåene og en av institusjonene
innenfor sektoren befinner seg på fylkesnivå. Fylkeskommunene er tillagt
oppgaver i Bibliotekloven, men står ellers ganske fritt med hensyn til hva man
prioriterer. Mange fylker har satset på regionalt utviklingsarbeid og har
vedtatt en politkk for regional bibliotekutvikling.

 

En offensiv institusjon

I en intervjuundersøkelse ble
fylkesbiblitoteket i Hordaland, beskrevet som en offensiv institusjon som
tenker utvikling og tar initativ. Det innehar spesialkompetanse, som det er
umulig for det enkelte bibliotek å ha, 
og arbeidet med fylkesdelplan for bibliotek ble fremhevet.  Tar man med at det i  2007 var over 12.000 deltakere på kurs og
konferanser, arrangert av fylkesbibliotekene, og at det ble brukt over 10
millioner på innkjøp av bøker, er det vanskelig å komme forbi at
fylkesbibliotekene er en viktig del av biblioteksektorens infrastruktur.

Norge har et svakt utviklet og lite brukt
folkebibliotekvesen, sammenlignet med andre nordiske land. Årsaken til dette
ligger både i struktur og organisering av sektoren. Manglende satsing på
folkebiblioteket i mange kommuner, fører til at tilbudet blir svært ulikt.
Biblioteket blir ofte en salderingspost i kommunale budsjettdebatter. Folk i Norge
bør få et likt og like godt bibliotektilbud, og dersom Giske ønsker å ta et
radikalt grep i den kommende bibliotekmeldingen, mener jeg man kan komme langt
med å utnytte fylkeskommunene. Her er to alternativer:

 

1. Gi fylkeskommunen ansvar for drift av folkebibliotekene
i fylket

Fylkene har erfaring med drift av
videregående skoleer og tannhelsetjeneste, sektorer som driftes best med et
regionalt perspektiv. Fylkeskommunen kan overta ansvar for
folkebibliotekforvaltningen i kommunene og organisere den ut fra en helheltlig
driftsmodell.

Prosjekter som er gjennomført i England for
å anslå det optimale befolkningsunderlaget for produksjon av
bibliotektjenester, konkluderer med at et optimalt innbyggertall ligger på 200
000. Det skulle tilsi at det vil være rasjonelt at fylkeskommunen overtar
ansvaret for drift av folkebibliotek­tjenester. Det vil gjøre det lettere å
foreta en helhetlig planlegging av bibliotektilbudet i fylket, både for
stasjonærte og mobile bibliotekenheter. Med et regionalt perspektiv vil ressurser
og kompetanse komme hele fylket til gode og fordelingen av bibliotektjenester
vil bli rettferdig.

 

2. Gi fylkeskommunen ansvar for
bibliotekutvikling

ABM-utvikling er statens organ for arkiv,
bibliotek og museum. Dersom man ønsker å avbyråkratisere biblioteksektoren, er
det dette nivået som må slankes. Det regionale nivået må få tydelige oppgaver
og overført ansvar og økonomiske ressurser. Det er for lang avstand mellom
byråkratene i Oslo og de minste folkebibliotekene. Fylkekommunen har kompetanse,
kontakt og kunnskap om kommunene, og er derfor den best egnede institusjonen,
som kan gi folkebibliotekene et samlet løft.

Enten Giske velger den ene eller andre
løsningen – eller en kombinasjon – for fylkeskommunen i den kommende
Bibliotekmeldingen, mener jeg det er på tide å ta et radikalt grep for norske
folkebibliotek.

 

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 30.12.09. Gjengis her med tillatelse fra forfatteren.

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS