Bok og Bibliotek nr 2/2012 til utsendelse
HOVEDSAKEN: ”E-boka: Bråkmaker på filttøfler”. Utålmodigheten er stor, men det er også usikkerheten. Endelig kommer utlån av e-bøker ordentlig i gang ved norske biblioteker.
HOVEDSAKEN: ”E-boka: Bråkmaker på filttøfler”. Utålmodigheten er stor, men det er også usikkerheten. Endelig kommer utlån av e-bøker ordentlig i gang ved norske biblioteker.
E-bøker er for økonomer et skoleeksempel på disruptiv innovasjon — en teknologisk nyskaping som radikalt endrer betingelsene for en bransje. Til nå har en skeptisk norsk bokbransje klart å gjøre alle forventninger om revolusjonære tilstander til skamme. Den norskspråklige e-boka har snarere tasset diskret inn på filttøfler. Men nå begynner markedet så vidt å røre på seg. Flere forlag gir ut e-utgaver parallelt med de nye titlene trykket på døde trær, og da er det vel på tide at boklesere også får låne de digitale bøkene på biblioteket. Eller?
Bok og Biblioteks spørreundersøkelse blant norske biblioteksjefer og forlag sender, med mindre forbehold, en klar melding: Nær åtte av ti biblioteksjefer mener biblioteker og forlag må enes om en løsning for utlån av e-bøker og satse nå. Syv av ti forlagsledere istemmer (se sidesak med fakta om undersøkelsen). Bibliotekarene i større kommuner er mer utålmodige etter å komme i gang enn de små.
Vi har lagt undersøkelsen under lupen og drøftet resultatene med involverte parter som forlagsfolk, forfattere, bibliotekfagfolk. Helhetsinntrykket er at selv om e-lån vil bli innført på flere biblioteker i år, ligger uløste utfordringer og potensielle konflikter på lur. E-boka kan stadig bli en akkurat så vanskelig bråkmaker som man må vente av en disruptiv innovasjon…Les mer i nr 2/2012.
– – – –
Professor’n (Ragnar Audunson): Om forskning, praksis og teppeveving
Hva bør være forholdet mellom bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og bibliotek- og informasjonsvitenskapelig praksis? Det har vært et diskusjonstema de siste par årene. Min kollega som lærer i bibliotek og informasjonsfag de siste par tiårene, nypensjonerte men fremdeles faglig aktive Tord Høivik, er blant dem som har argumentert for at forsknings- og utviklingsarbeidet må være forankret i praksisfeltet. Han har rett i den forstand at profesjonsforskningens eksistensberettigelse ligger i at den skal bidra til å utvikle praksisfeltets handlingsrepertoar og kunnskapsgrunnlag. Men så argumenterer han videre for at det som bør vektlegges er utviklingsarbeid, ikke forskning i tradisjonell akademisk forstand, og at forskningsmiljøene på feltet, for eksempel Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke må imitere universitetenes praksis med publisering i fagfellevurderte tidsskrift som sentralt kvalitetskriterium. Der er jeg – med noen viktige forbehold som jeg skal komme tilbake til – sikker på at han tar feil…Les mer i nr 2/2012
– – – –
Utfordringer er en del av hverdagen
Alle mener noe om biblioteket — noen gjør noe med det. Energien sprudler på Solli plass.
Nasjonalbiblioteket har ansvaret for utvikling av den norske biblioteksektoren – og er i vinden som aldri før. Det går nesten ikke en dag uten at Nasjonalbiblioteket er omtalt i en epost på Biblioteknorge-lista eller at det foregår noe på NB Blogg, og rett som det er ser vi større oppslag i landsdekkende media om utstillinger og andre formidlingsaktiviteter med utspring i det monumentale granittbygget på Solli plass i Oslo. Å skrive om en institusjon som i så stor grad preger den daglige tralten i landets mange bibliotek i et tidsskrift som kommer ut seks ganger i året, er bortimot et sjansespill. Vi kommer fort i fare for å kave rundt på feil debattjorde når vi endelig ligger i postkassa til abonnentene. Men vi tar sats og kaster oss ut i det. Her kommer Vigdis Moe Skarstein og Svein Arne Tinnesand i det første store dobbeltintervjuet…Les mer i nr 2/2012.
– – – –
Angående den bibliotekariske mangel på sexappeal
Hvorfor vil ingen unge bli bibliotekarer? Hva tenker de om oss, og hva vet de om tilbudet vårt? Hva kan vi gjøre for å gjøre profesjonen mer sexy?
Av Sara Røddesnes og Roger Fromreide, ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Arkiv, bibliotek og informasjon. Begge er avgangsstudenter ved bachelorstudiet.
Too cute to classify. Blant de som søker studiet i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kommer kun en liten del direkte fra videregående. Hva er det ved bibliotekaryrket som ikke tiltaler de helt unge? Kan deres mangel på interesse skyldes fordommer mot bibliotekarer? De fleste bibliotekstudenter har nok fått høre følgende av venner, bekjente og tilfeldige folk på utesteder: “Hvorfor trenger man tre år for å lære seg å sette en bok i en hylle? Hva lærer dere egentlig? Alfabetet?” Enkelte kvinnelige studenter kan nok også ha vært borti følgende håpløse sjekkereplikk: “Men du er da altfor søt til å være bibliotekar!”. Vi har altså et imageproblem: Det er hverken komplisert eller viktig å jobbe i bibliotek, og bibliotekarer er per definisjon ikke tiltrekkende.
For å finne ut mer om dette valgte vi i vårt prosjekt høsten 2011 i faget Bibliotekutvikling å undersøke unges holdninger til bibliotek og bibliotekar. Hva synes de om oss, og, først og fremst, kunne de tenke seg å bli en av oss? Svarene vi fikk fra en andre klasse ved en videregående skole i Oslo, på det sistnevnte spørsmålet, var langt fra et enstemmig ja. Snarere tvert imot… Les mer i nr 2/2012.
– – – –
Appifiseringen av kulturarven
Før og etter åpne data: Arkiver, biblioteker og museer står foran et tidsskille.
Et maleri i museumsutstillingen fanger din interesse. Du vil finne ut mer om det. Du knipser et bilde med smarttelefonen din, appen Art4Europe matcher det med en database, og returnerer umiddelbart en omfattende beskrivelse av kunstverket.
En slik app finnes – i hvert fall i demoversjon. Art4Europe vant prisen for applikasjonen med størst kommersielt potensial under Hack4Europe, en konkurranse arrangert av kulturarvportalen Europeana i fjor.
To forutsetninger må oppfylles for at IT-utviklere skal kunne gjøre kulturarven tilgjengelig på nye måter som dette: Arkiver, biblioteker og museer – abm-sektoren – må stille sine datakilder til disposisjon for eksterne aktører. Og dataene må ha lisenser som tillater kommersiell viderebruk.
Til nå har standardinnstillingen i mange abm-institusjoner vært å lukke dataene inne. Det gjør at innovatører som de polske utviklerne bak Art4Europe ikke kan tilby appen sin på markedet. Men mye tyder nå på at abm-sektoren i Europa står foran et tidsskille. Ledende abm-miljøer, som Europeana, endrer innstilling fra “lukket” til “åpen”. Utviklingen påskyndes av EU-kommisjonen…Les mer i nr 2/2012.
– – – –
Pluss mye, mye mer – se fullstendig innholdsfortegnelse her.
God lesning – god påske!
