Botts, AI, litteratur og kunst – hvor skal dette ende?

Lite angst og mye teknologioptimisme å spore i panelet da Drammensbiblioteket inviterte til en samtale om forholdet mellom AI og kunst mandag 19. juni, under første dag av Kulturytring 2023.

I panelet: Forfatter Thure Erik Lund, filosof Ole Martin Moen og AI-professor Morten Goodwin sammen med samtaleleder og NRKbeta-journalist Eirik Solheim.
Publisert Sist oppdatert

Bok & bibliotek på Kulturytring 2023

Samtaleleder var Eirik Solheim, teknologijournalist og rådgiver i NRKbeta.

– Jeg har lest boken, og nå kommer filmen, sa professor i kunstig intelligens, Morten Goodwin om den enorme allmenne interessen rundt AI. «Filmen» var lanseringen av de generative tjenestene for bilder og tekst som, ChatGPT og Midjourney, i fjor.

Generative tjenester betyr  tjenester som generere noe, og nettopp dette var temaet som Drammensbiblioteket inviterte til en samtale rundt.

Vil den nye AI-teknologien føre til en ensretting? Vil vi se en slags standardisering av kunstnerisk uttrykk? Vil utvikling og innovasjon blir bremset fordi kunstnere tar i bruk og stoler for mye på teknologien og dens forhåndsprogrammerte algoritmer?

Det var tydelig at problemstillingen traff mange av festivaldeltakerne hjemme, for hovedscenen på Drammensbiblioteket var fylt til randen.

Kan maskiner være kreative?

Når teknologien er generativ, betyr dette at maskinene er kreative? spurte Solheim. 

Verken AI-foskeren Goodwin, forfatter Thure Erik Lund eller filosof Ole Martin Moen stilte seg avvisende til en slik påstand.

Ifølge Moen betyr kreativitet å lage noe nytt som ikke har vært der før. og det gjør dagens teknologi. Det er en skapende prosess.

– Men er det noe bak der som vi kan kalle et kreativt vesen? Det er det ikke gitt at det er, sa han videre, og kalte AI et verktøy – som andre verktøy menneskene har skapt.

Er mennesker kreative, egentlig?

Forfatteren Thure Erik Lund vil definitivt ikke bruke ChatGPT til å skrive sin neste roman. Men samtidig problematiserte han tanken om det kreative mennesket.

– Det er ikke sikkert at menneskene er særlig kreative i det hele tatt. Si at jeg skriver en setning som jeg vet at ingen noen sinne har brukt før. Det er noe helt nytt. Jeg kan tro det er et uttrykk for kreativitet. Men en forfatter spør seg selv: Hvordan skjedde dette? Hva var det egentlig som førte hit? Det er et hav av fortid som har fremskaffet noe som synes nytt og kreativt.

Dermed er vi som skapende mennsker nærmere metodikken til tjenester som ChatGPT enn vi liker å tenke. Som oss er de trent på enorme datamengder.

– Kanskje den kreative impulsen er et blendverk? undret Lund.

Hva er kunst?

– Tar du vekk en del av kunstverket når du tar vekk kreatøren? spurte Eirik Solheim.

– Du må være årvåken. Det er sensibiliteten overfor den første setningen som er det viktige, svarte Lund, og skildret det han kalte skriveakten en maskin, en innøvd automatisk prosessen som skjer mellom mellom hendene, pc-en og hjernen.

Ole Martin Moen pekte på at ordene kunst, kunstig og kunnskap har samme rot, det handler om å kunne noe. Noe som er skapt på en måte.

– Forfattere lager ikke nye bokstaver, de setter dem i ny rekkefølge, poengterte han.

Moen var også opptatt av at det som skjer med nye redskaper for skaping av kunst, blant annet, ikke er noe nytt. Da kinoen kom var folk engstelige for teaterets fremtid, og foto ble sett som en trussel mot billedkunsten.

– Det er lett å tenke at nå tar vi skrittet frå det naturlige til det kunstige. Men vi har gjort det mange ganger før, poengterte filosofen.

Historien gjentar seg

Morten Goodwin supplerte med å vise til hvordan kameraet gjorde at resten av billedkunsten ble dømt nord og ned, men konsekvensen ble at fotografi vokste fram som egen profesjon og eget uttrykk, og var med å utvide også malerkunsten gjennom at den oppdaget det abstrakte.

Thure Erik Lund holdt fram begrepet syntetisk som motsetning til organisk. Et tidlig eksempel på dette er dyr som fikk skall. På samme måte kan andre syntetiske frembringelser bli del av det helt alminnelige biologiske.

– Om 20 000 år blir AI kanskje del av det organiske livet.

Goodwin understreket at den nye AI-teknologien har mye mer makt enn tidligere teknologi, som malerpenselen, fordi det har innebygde måter å forstå samfunnet på. Dersom datagrunnlaget er sjåvinistisk, blir resultatet sjåvinistisk.

Litteraturen var først

Ole Martin Moen fortalte hvordan han prøvde å nærme seg den nye AI-genererte kunsten:

– Enten er verkene bra, eller så er de det ikke. Er de bra, får vi ting som inspirerer. Dersom det ikke er bra, er det fremdeles rom for menneskelige kunstnere.

Thure Erik Lund valgte en litt mer proteksjonistisk holdning:

– Jeg håper selvfølgelig at teknologiene utraderer all billedkunst, for da må folk søke til litteraturen. De litterære bildene er fullstendig abstrakte! Hvor fins teksten? Litteraturen har foregrepet disse tingene gjennom sin teknologi, sa han.

Ifølge Ole Martin Moen kan det å skrive litteratur sammenlignes med å lage en kode for vr-generatoren som vi mennesker har innebygd.

– Du påvirker hjernen på de som leser tekstene dine, sa han til Lund, og foreslo å innføre begrepet kollektiv langdistansenevrokirrurgi om litteraturens måte å fungere på.

– Du sitter og pirker i hjernene til de som åpner og leser boka. Det er programmering.

Bevissthet

Eirik Solheim dreide samtalen inn på ideen om bevissthet. Hva er bevissthet? Og kan en kunstig intelligens bli bevisst?

Lund mente maskiner kan illudere selvbevissthet, som språket kan det gjennom selvreferensielle setninger som denne: «Jeg er helt i ytterkanten av denne setningen».

Filosofen foreslo «at det føles som noe å være den» som en mulig definisjon av bevissthet.

– Det må være noen hjemme der, sa han. 

Og dette er det selvsagt vanskelig å finne ut av. Men kanskje er det heller ikke så viktig. Det viktige er hva teknologien gjør.

Eirik Solheim snakket om vår tendens til å knytte følelse til teknologien, som når vi syns synd på robotstøvsugeren som har kjørt seg fast. Teknologi evolverer med oss som katter, som hermer etter barnelyder og har store øyne for å få oppmerksomhet.

– Det vil også være en vei for kunstig intelligens til å kunne få makt over oss. Dette har barn skjønt kjempelenge, sa Moen.

Goodwin ser ingen prinsipiell grunn til at bevisstheten også kan simuleres, som kreativiteten blir det.

– Går det an å kjøre bevissthet på disse silikonbrikkene? spurte han retorisk, og svarte selv at han ikke så noen prinsipiell grunn til at dette ikke skulle la seg gjøre.

– Bevissthet er et fullstendig menneskeskapt begrep, understreket Lund, som mente vi vil aldri vil kunne være i stand til å gjenkjenne en fremtidig bevissthet som ikke er som oss, på samme måte som vi ikke kan forstå maurenes bevissthet.

Om deltakerne

Eirik Solheim (samtaleleder)
Solheim jobber som teknologirådgiver og journalist i NRKbeta. Han har lang erfaring med arbeid i medie- og teknologibransjen. Han er også hyppig brukt som teknologikommentator på radio og TV. Solheim er utdannet medieingeniør fra Universitetet i Stavanger.

Thure Erik Lund
Lund er en norsk forfatter. Hans sterkt eksperimentelle prosa bærer blant annet preg av hans naturvitenskapelige interesser. Romanen Tanger (1992) innbrakte ham Tarjei Vesaas’ debutantpris. Som forfatter har han blant annet vært opptatt av transhumanisme og hvordan språket blir påvirket av teknologien.

Morten Goodwin
Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, professor 2 ved OsloMet, medgründer og CTO i AIVEO, sjefforsker i AI:hub, nestleder ved Senter for kunstig intelligensforskning, og en av Norges fremste eksperter om kunstig intelligens.

Ole Martin Moen
Moen er en norsk fagfilosof. Han er ansatt som professor i etikk ved Oslomet – storbyuniversitetet. Moen har deltatt i samfunnsdebatten om temaer som prostitusjon, aktiv dødshjelp, dyrevelferd, skole, monogami og transhumanisme. Han har også vært politisk aktiv.

 

Powered by Labrador CMS