Debattløse BIBLIOTEKNORGE
Garmt Gundersen etterlyser debatt på Biblioteknorge (2.9.08):
"De virkelig store diskusjoner mangler. Jeg ser at noen peker på
spennende
artikler. Men jeg kan ikke se at selve diskusjonen dras skikkelig i
gang." Gundersen har rett. De store diskusjonene føres ikke (lenger?)
på
Biblioteknorge.
Garmt Gundersen etterlyser debatt på Biblioteknorge (2.9.08):
"De virkelig store diskusjoner mangler. Jeg ser at noen peker på spennende
artikler. Men jeg kan ikke se at selve diskusjonen dras skikkelig i gang." Gundersen har rett. De store diskusjonene føres ikke (lenger?) på
Biblioteknorge.
De føres andre steder, i andre fora. Gjør for eksempel et
bloggsøk på "bibliotek" på Google, og det dukker opp et imponerende
antall blogger med direkte eller indirekte bibliotekinnhold. Iblant trekkes det
i gang debatter i de store avisenes leserspalter, iblant setter en og annen journalist fokus på spennende bibliotektemaer. Iblant freser det i Bok og Bibliotek, Bibliotekforum eller
Bibliotekaren.
Befrielse og hemsko
Dette mangfoldet – fra sære blogger til tradisjonelle medier – er både en stor demokratisk befrielse og en hemsko for kritisk
debatt. Det er en befrielse ved at alle i dag i prinsippet kan formidle sine
tanker og meninger ut i offentligheten. Blir man refusert i Dagbladet, finnes det alltid en blogg som tar i mot kommentarer med åpne spalter.
Det er en hemsko siden disse tankene og
meningene blir så spredt og skjult ute på nettet, at de færreste finner dem. Skal man virkelig følge med på faglige
debatter i dag, er det heltidsarbeid, uansett RSS og Google Alerts. Derfor er det mange som gir opp
eller knytter seg til et lite utvalg fora hvor man regelmessig sveiper innom
for å se om det skjer noe spennende.
I gamledager
Det var lettere å orientere seg før, kan vi som har levd en stund tenke. (Men vi bør egentlig
ikke si det for høyt, for da er vi reaksjonære og veldig lite i 2.0-modus.) For
20 år siden hadde vi en håndfull toneangivende medier (NRK, de store avisene,
enkelte tidsskrifter) hvor de viktige debattene ble kjørt. Da var det på et vis
mulig å følge med og danne seg meninger om de aktuelle temaene, enten de
handlet om litteratur eller nedrustning.
Men samtidig var debattene mer svart-hvite (debattantene møtte liten motstand
siden mulighetene for folk flest til å debattere var så få), og de var forutsigbare, særlig
fordi vi "kjente" debattantene og visst hva de sto for. Vi visste
også at disse debattantene var dominert av et lite utvalg mennesker som hadde
den rette kulturell og intellektuelle ballasten. Vi andre, vi vanlige lesere,
måtte være glade om vi klarte å smyge inn noen gode argumenter i kantina på
jobben eller over en øl på puben.
Rubbel og byte
Jeg skjønner godt hva Garmt Gundersen mener når han uttrykker sin frustrasjon
over fraværet av debatt på Biblioteknorge. Men kanskje er ikke Biblioteknorge
det riktige stedet?
Jeg har merket meg at enkelte ser på det "rubbel-og-byte"-innholdet
som preger forumet, nærmest som spam. Så vidt jeg vet er det mange i
biblioteksektoren som ikke orker å følge med på diskusjonsforumet til daglig.
De samler opp og samler opp, og blir bare nødt til å slette for ikke å drukne i
en hverdag som ofte er travel og tettpakket nok fra før.
Brukerne bestemmer
Kanskje ser noen på Biblioteknorge med gale forventninger? Det
avgjørende spørsmålet er: Hva vil brukerne at Biblioteknorge skal være? Skal
det være et forum for høyprofilerte diskusjoner om bibliotesektorens store og
eksistensielle utfordringer? Eller skal det fortsette å være et
lavterskeltilbud hvor alle kan gå inn med det de har på hjertet, enten det
handler om stillingsannonser, å verifisere en diktstrofe eller kunngjøre en
konferanse på Jylland.
Det er brukeren og brukerens behov som står i sentrum i bibliotekenes codex.
Det er vel også brukerne som må bestemme hva Biblioteknorge skal være. Vi får
med andre ord det Biblioteknorge vi fortjener.
Men hvor skal så de store diskusjonene føres??
– Odd Letnes, red.
