Den digitale utfordringen – bokbransjen i motvind
Bokbransjen har ikke fulgt med i timen, vi står ovenfor store endringer
i tiden fremover og først i år har forlagene begynt med planer for elektroniske
bokdatabaser. Først ut var bokdistributøren Elittera med eBokbasen, og til høsten
kommer de større forlagene med fellesprosjektet Bokbasen. Disse bokdatabasene
er et viktig steg på veien mot en mer dynamisk bokbransje, men skal de bli noe
mer enn varmluft er det en del ting bransjen må tenke over.
Av Bjarne Bjerklund, frilanser
Bokbransjen har ikke fulgt med i timen, vi står ovenfor store endringer
i tiden fremover og først i år har forlagene begynt med planer for elektroniske
bokdatabaser. Først ut var bokdistributøren Elittera med eBokbasen, og til høsten
kommer de større forlagene med fellesprosjektet Bokbasen. Disse bokdatabasene
er et viktig steg på veien mot en mer dynamisk bokbransje, men skal de bli noe
mer enn varmluft er det en del ting bransjen må tenke over.
Av Bjarne Bjerklund, frilanser
Hvilke lesebrett blir
tilgjengelige? Skal e-bøkene
slå an i markedet trenger vi gode tekniske løsninger, vi trenger en e-Reader
eller en Kindle som gjør at folk har lyst til å bruke den. Det finnes et par
lesebrett tilgjengelige i Norge, men fra det jeg har sett så langt er de ikke
gode nok til å slå an. Skal lesebrettene bre seg i markedet må nok også prisen
ned, ellers er jeg redd betalingsvilligheten til brukerene vil bli relativt
lav, noe som bringer meg over til neste spørsmål.
Hva kommer e-bøkene til å koste? Bransjen
sjonglerer fremdeles med tanker rundt prissetting. Det som i første omgang er
klinkende klart er at nye e-bøker vil, som fysiske bøker (papirbøker), være
omfattet av faste bokpriser i utgivelsesåret og fram til 1. mai året etter.
CappelenDamm har allerede begynt med e-bøker gjennom digitalbok.no, men foreløpig kun innen
backlisttitler. Prisnivået der ligger på 20 prosent under pocketpris, noe som
betyr at prisen ligger på 79 kroner. Ikke så ille med tanke på at et
musikkalbum koster rundt det samme på iTunes.
Det er lite trolig at
forlagene kommer til å eksperimentere med prisene på nye bøker med det første,
selv om det er nettopp dette som er en av fordelene med digital distribusjon. I
første omgang vil nok dette være på grunn av frykt for synkende verdi, men mye
av årsaken ligger i bransjeavtalens krav om fastpris. Det er allikevel utopisk
av forlagene å tro at markedet vil akseptere en e-bokpris på nye bøker som skal
ligge 20 prosent under hardcover. En bok på 350 kroner vil da ligge på 280 i
e-bokformat, noe som er uakseptabelt for en e-bok.
Nettopp fastprisen kommer til å fremstå som reneste marerittet for
forlagene i denne sammenheng, for hvis salg uteblir ene og alene pga pris er
det tilnærmet umulig å drive markedstilpasning.
Hvilke bøker vil være i basene? Bokbasen
regner med å være i gang på senhøsten, eller i det minste før jul, men det
gjenstår å se hvor mange titler de ender opp med. Inntektsgrunnlaget for
databasen ligger i en avgiftsordning for e-bok-tittel som legges inn i basen,
men den skal visstnok være overkommelige også for mindre aktører. Elittera(eBokbasen)
på sin side har lagt seg på en litt annen linje, og finansierer basen gjennom
boksalg heller enn en registreringsavgift. I en digital verden er volum "the
great enabler", så selv om Elittera i første omgang retter seg mot mindre
utgivere er nok dette rette måten å gå frem på.
Utover det rent finansielle
aspektet er blir det interessant å se hvordan forlagene kommer til å håndtere
backlisten pre-elektronisk lagring. Forlagene har nemlig ikke elektroniske
filer fra lengre tilbake enn sent på 80-tallet, og eldre backlist finnes derfor
kun i print. Nasjonalbiblioteket driver forøvrig på med en massiv
digitalisering av arkivet sitt, og mange av bøkene kommer i PDF format etter
hvert, desverre er disse filene ikke gode nok til å legges direkte i
bokdatabasene og vil kreve en god del ekstraarbeid for å fungere optimalt i
e-boklesere.
Hvilke format blir
tilgjengelige? De siste årene
har det skjedd en ensretting innen bokbransjen internasjonalt, det er derfor
ikke så rart at Bokbasen har bestemt seg for å bruke PDF og epub. Årsaken til
at det brukes to forskjellige format er at de har hver sine bruksområder. Epub
baserer seg på xml og flytende tekst, noe som gjør det optimalt for tekstbøker
men dårlig egnet for bilder og annen grafikk. PDF derimot er en flott løsning
for fulldesignede bøker med høy bruk av grafiske virkemidler.
Kindle, som vi har hørt så
mye fint om, bruker sitt eget format .mobi, utviklet av et selskap Amazon
forøvrig eier. Det kan fort ende med at .mobiformatet blir inkludert i
databasen her i norge om Kindle skulle slå an, men ettersom Kindle støtter
disse andre formatene er dette lite trolig.
Hvor skal man kunne kjøpe e-bøker? Slik
det ser ut nå må bøkene kjøpes gjennom internettportaler, noe som gjør at det
er lite trolig at jeg selv går til anskaffelse av et lesebrett ved første
korsvei. En fullintegrering av bokdatabasen som salgsledd og e-bokleseren som
distribusjon til kunde ville vært optimalt for både kunde og forlag, og det er
underlig om bransjen ikke har vurdert dette.
Slike integreringer
eksisterer allerede for iPod(med iTunes) og Kindle(med Amazon), og er nok et av
elementene bak suksessen for nettopp disse produktene. Det er mulig dette har
vært oppe til diskusjon, og at bransjeavtalen legger en demper for det, men det
er en løsning markedet hadde foretrukket fremfor å gå igjennom et fordyrende
mellomledd.
Hvilke begrensninger legges på
ebøkene? Digital Rights
Management(DRM) har blitt et onde for forbrukere, og det er lett å forstå
frustrasjonen. Når en kjøper en bok/CD/film så er det ikke det fysiske
produktet man kjøper, men en brukerlisens, så for den kommersielle biten av
bransjen er det unaturlig å se på aktive DRM beskyttelser. Den sannsynlige
valget blir en passiv løsning, en slags vannmerking av produktet for å vise til
hvem som kjøpte det og flere forlag i utlandet har allerede tatt denne
løsningen i bruk.
Det finnes allikevel ett
område i bransjen hvor aktive DRMer vil kunne brukes, og det er innenfor
biblioteksektoren. På denne måten kan man hindre at ikkekommersielle kopier
spres parallelt med kommersielle kopier.
Vil basen utvides til å
inkludere print on demand(POD) muligheter? Misforstå meg riktig, e-bøker er spennende og viktig men de kommer
troligen ikke til å gi den effekten forlagene er ute etter. Skal en
effektivisere bransjen er det nettopp POD som må investeres i. I dag er det kun
to nevneverdige POD-konsept i Norge: Koloritt forlag og pensum.no, men skal en se på den beste
utnyttelsen av POD modellen så langt må en til USA.
Lightning Source(en del av Ingram)
baserer seg på å trykke opp bøker som er ute av trykk i det amerikanske
markedet. Konseptet deres er sentralisert og krever en dyr maskinpark og høy
omløpshastighet, men det finnes en mulighet for en desentralisert modell. Dette
kan gjøres ved at man plasserer maskiner ved utsalgsstedet, som trykker bøkene
og binder dem inn. Jason Epstein, mannen bak trade paperbacks, er en av
grunnpillarene bak Espesso Book Machine, en maskin som gir POD-bøker en nominell
trykketid på fem minutt. Disse bøkene er selvfølgelig dyrere å trykke pr.
enhet, men totalkostnadene blir mindre da man kutter bort fordyrende ledd som
frakt og lagerhold.
I første omgang vil ikke
bokbasene her til lands ha nok bøker til å forsvare et slikt konsept, men med
en kobling opp mot Lightning
Source og andre bokdatabaser i utlandet i tillegg til bokbasene i
Norge vil en ha et volum som er utrolig mye større enn en normal bokhandel i
Norge i dag. Det som er utrolig spennende i den sammenheng er at utvalget vil
bare bli større, og lokale bokhandler vil til slutt ha noe som kan sammenlignes
med Amazon på nettet.
Vi har en lang vei å gå, men
vi går i det minste i riktig retning. Nå gjenstår det bare å se om bransjen er
klar for de endringene de har satt i gang.
