Det digitale biblioteket – hva mer enn Google?
Stortingsmelding 23 (2008-2009). Nå er stortingsmeldinger om både bibliotek og digitalisering av litteraturarven ute av sekken, og den gode nyheten er at kulturministeren
varsler omfattende satsing på digitale tjenester i bibliotekene. Spørsmålet er
om satsingen kommer med tilstrekkelig kraft og brukerfokus til å hindre at
bibliotekene fortsetter å sakke akterut i den globale konkurransen på
internett. Hvis ikke vi satser helhjertet på brukersentrerte tjenester, kan vi
risikere at norsk biblioteksektor om noen år er blitt en filial av den
internasjonale giganten Google. (Denne versjonen er noe endret i forhold til den første som ble publisert.)
Av Marit Egaas, kulturhussjef, Sølvberget,
Stavanger bibliotek og kulturhus
Stortingsmelding 23 (2008-2009). Nå er stortingsmeldinger om både bibliotek og digitalisering av litteraturarven ute av sekken, og den gode nyheten er at kulturministeren
varsler omfattende satsing på digitale tjenester i bibliotekene. Spørsmålet er
om satsingen kommer med tilstrekkelig kraft og brukerfokus til å hindre at
bibliotekene fortsetter å sakke akterut i den globale konkurransen på
internett. Hvis ikke vi satser helhjertet på brukersentrerte tjenester, kan vi
risikere at norsk biblioteksektor om noen år er blitt en filial av den
internasjonale giganten Google.
Av Marit Egaas, kulturhussjef, Sølvberget,
Stavanger bibliotek og kulturhus
Dersom bibliotekene og bokbransjen
om kort tid ikke skal gå i alle de samme fellene som musikkbransjen, må vi ha
en satsning mot internett som er fokusert på brukernes ønsker og behov. Mens fokus i biblioteksektoren hittil har vært på enkeltstående
formidlingstiltak, vil det i dagens internettvirkelighet være naturlig å se de
enkelte tjenestene som ledd i et samlende litteraturmiljø på internett, noe som
vil bidra sterkt til å løse et avgjørende problem i begge de to meldingene som
Giske nylig la frem: Å få til en god dialog med brukeren.
Litteratursiden.no
De to ferske stortingsmeldingene legger stor vekt på digitalisering av vår felles
kunnskaps- og kulturarv, og det framheves også at ny teknologi åpner for nye
måter å formidle kultur og kunnskap på. De påpeker også at digitale tjenester må
skreddersys etter brukernes mål, og ikke for institusjonene eller fagmiljøene.
I
den forbindelsen nevnes også prosjektet Litteratursiden.no, som er satt i
gang av det statlige ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og
museum) og drives av Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus. I første
halvdel av 2010 skal dette prosjektet lansere en bibliotekbasert,
ikke-kommersiell og brukersentrert litteraturtjeneste på internett. Ambisjonen
er å bli det manglende mellomleddet i norsk litteraturformidling. For
å realisere dette er det mange som må dra i lag.
Med den spredte organiseringen
i biblioteksektoren, som ikke bare er geografisk, men også med ansvar fordelt på
statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, kreves kraftfulle, sentrale
initiativ for å komme i gang. Bibliotekmeldingene påpeker nødvendigheten av samordning,
ikke minst mellom folkebibliotekene, og det antydes noen mulige modeller, men jeg
er redd ingen av disse vil bringe oss til målet i rett tid.
Nådeløs verden
Erfaringene fra å drive tjenester
på internett har vist oss at dette er en nådeløs verden. Hvis brukerne
forkaster løsningen, dør den umiddelbart ut. Mens tjenestene utvikles sentralt, må
løsningene derfor gi rom for initiativer nedenfra. For å få til et godt,
desentralisert biblioteknettverk, må det satses på sentrale løsninger, og da
med fokus på det lokale og den enkelte bruker.
For
å få til dette må vi være oss bevisst hva som trigger partene til å samarbeide,
og hvor vi vil med det miljøet som skapes. Løsningen må gi rom for et samlet
biblioteknettverk – fra Nasjonalbiblioteket til folke- og skolebibliotekene.
For å tilby best mulig innhold og funksjonalitet, må opprette
partnerskap med andre som har verdifulle bidrag, som bibliotek- og
skribentorganisasjonene, bokbransjen, media m fl.
Det
ligger i internettets egenskaper at det krever organisasjoner som kan bevege
seg raskt og følge brukerne på deres ferd. Dette er nokså ulikt den
demokratiske langsomhet som ligger i forvaltingens rolle. Det naturlige for en
nasjonal litteraturtjeneste på internett vil være å bygge organisasjonen som en
sentral tjenestetilbyder i nettverk, hvor de øvrige aktørene tiltrekkes av nytten
som ligger i å delta her – med andre ord: At tjenesten løser et problem for dem. Men for å komme i gang, kreves både ressurser og handlekraft. Dersom ressursene kommer på plass –
og vi handler raskt nok – kan folkebibliotekene kunne få en ledende rolle i
hele den norske bokbransjen. Da må vi bli enige om at litteraturformidlingen
ikke bare kan overlates til Google og Amazon, og at norske myndigheter må ta
sitt kulturpolitiske ansvar helt fram til brukerne.
Praktiske erfaringer
Fra arbeidet med Litteratursiden.no
kan vi kan melde at samarbeidsklimaet er godt. Vi opplever stadig at nye dører
åpner seg – ikke bare mellom ulike bibliotek – men også på tvers av bransjer og
sektorer. Vi etablerer nå aktive partnerskap med bibliotek, medie- og
teknologibedrifter. Og deres motivasjon ligger nettopp i at tjenesten skal skape
et brukersentrert og ikke-kommersielt litteraturmiljø. Med andre ord: Et
offentlig bibliotek for fremtiden.
Så
kulturminister Giske, når du trenger ideer til organisering av digitale
tjenester i folkebibliotekene, er mitt tips at du ser nærmere på modellen for Litteratursiden , som
springer ut fra miljøer som arbeider nær brukerne. Som lokalt folkebibliotek, bidrar
vi mer enn gjerne med våre praktiske erfaringer.
