Det digitale biblioteket som sosial og kommunikativ handling

Publisert Sist oppdatert

Forskning: – Biblioteket er som
institusjon og fysisk rom med på å sette rammer for hvordan vi benytter, og hva
vi forstår med et bibliotek. Vi har trolig alle sammen en oppfatning av, og en
forventning om, hva et bibliotek er. Men hva skjer når et bibliotek blir et
digitalt bibliotek, et bibliotek som (bare) er et sted på internett?

 

 

Av lektor Jack Andersen, Danmarks biblioteksskole




Biblioteket er som
institusjon og fysisk rom med på å sette rammer for hvordan vi benytter, og hva
vi forstår med et bibliotek. Vi har trolig alle sammen en oppfatning av, og en
forventning om, hva et bibliotek er. Men hva skjer når et bibliotek blir et
digitalt bibliotek, et bibliotek som (bare) er et sted på internett?

 

Av lektor Jack Andersen, Danmarks biblioteksskole

 

Teksten er uttdrag av artikkelen "Det digitale bibliotek som social og
kommunikativ handling"  av lektor Jack
Andersen ved Danmarks Biblioteksskole. Artikkelen er hentet fra boken " At
forstå biblioteket – En introduktion til teoretiske perspektiver" (november
2008).

      Boka er omtalt av professor
Ragnar Audunson i den trykte utgaven av Bok og Bibliotek 1/09, som utkommer uke 8.

 

Et digitalt bibliotek er jo nettopp ikke et fysisk sted. Hvordan
påvirker dette vår evne til å gjenkjenne et digitalt bibliotek? Hvilke
forventninger har vi til et digitalt bibliotek? Hvordan skapes disse
forventningene? Hvordan bruker vi et digitalt bibliotek?

      Ved å fokusere på et
digitalt bibliotek som en digital kommunikativ handling (qua hvordan vi
gjenkjenner et digitalt bibliotek og hvilke forventninger vi har til det) åpnes
det for en begrepsforståelse som kan hente grunnlaget sitt i disipliner som
beskjeftiger seg med dette. I dette kapittelet vil jeg introdusere og diskutere
begreper og tenkemåter fra retorikken
og moderne genreteori, for gjennom
dette vise hvordan disse kan brukes til å forstå (og utvikle) digitale
biblioteker som sosiale og kommunikative rom. Ut fra den betraktning at
digitale biblioteker er tekststeder på Internett, og dermed en form for
kommunikativ handling, kan man analysere dem ut fra et retorisk perspektiv,
fordi retorikken interesser seg for hvordan en tekst oppnår det den gjerne vil
i en gitt kommunikationssituasjon, og for forholdet mellom avsenderintensjon og
mottakervirkning (Dahl og Anneberg Olsen, 2003).

      Retorikken interesserer seg
med andre ord for hvilken effekt en gitt tekst har på mottakeren og dennes
handlinger. Den moderne genreteorien henter mye inspirasjon i retorikken, i og
med at genreteorien også er interesseret i hvordan tekster handler på vegne av
såvel produsent som mottaker.

      Men i motsetning til
retorikken fokuserer den moderne genreteorien på typiske tekster i typiske
situasjoner; altså en sammenkobling av forholdet mellom tekst og situasjon, og
hvordan disse to blir typifiserte (Palsbro, 2003: 109). Moderne genreteori skal
i det følgende brukes til å diskutere og illustrere hvordan et digitalt bibliotek
kan oppfattes som en typisk tekst i typisk situation, og hvordan dette former
våre forventninger til, og gjenkjenning, av et digitalt bibliotek som en
bestemt genre på Internett.

 

Digitale biblioteker – tre eksempler

Digitale biblioteker
er tekststeder på WWW. Dette åpner for at man kan forstå biblioteksfunksjonen
ut fra et tekst- og kommunikasjonsperspektiv. Jeg vil se på hvilke trekk de
utvalgte digitale biblioteksfunksjonene bruker i de digitale
kommunikationsformene sine for å skape gjenkennelighet, forventninger og
mulighet for handlinger (det vil si, hvordan de handler). På denne måten får
man avdekket hvilken bevissthet bibliotekene uttrykker om sin institusjonelle
forankring, sitt bruk av digitale medier og sitt publikum. De tre digitale
biblioteksfunktionene jeg vil undersøke er Vordingborg Bibliotek, bibliotek.dk
og Bibliotekernes Netguide (BNG).

 

Vordingborg Bibliotekerne

Hvis man kikker på
Vordingborgs Biblioteks hjemmeside, er det et klart fokus på nyheter. Nyheter
fra og om biblioteket, men også nyheter om kulturaktiviteter i lokalsamfunnet.
I tillegg inneholder siden et søkefelt, som gir mulighet for å søke i den
lokale biblioteksbasen. Videre kan man som bruker også abonnere på nyhetsbrev
fra biblioteket. Vordingborg Bibliotek har eksplisitt oppgitt sine åpningstider
på hjemmesiden. Sett fra borgernes synsvinkel er denne opplysningen kanskje
ikke irrelevant, men begrebet "åpningstid" har reelt ingen funksjon i det
digitale universet. Nyheter fra og om biblioteket er ikke stort mer enn det en
kan forvente seg står i lokalavisene om det lokale biblioteket. Dette tyder på
at Vordingborg Biblioteks hjemmeside ikke blir og ikke skal oppfattes som et
digitalt bibliotek, men at Vordingborg Bibliotek oppfatter sin
hjemmesidekommunikasjon mer som en introduksjon til det fysiske biblioteket enn
til en egentlig digital biblioteksfunksjon.

      Vordingborgs Biblioteks hjemmeside ser
altså ut til å ha som overordnet hensikt å kommunisere sin forankring i
lokalsamfunnet. Dette ses ved betoningen av nyhetsfunksjonen, med nyheter med
kulturell relevans for lokalsamfunnet og nyhetsbrevet på bibliotekets
hjemmeside. Biblioteket signaliserer dermed at det oppfatter seg selv som en
lokal forankret kulturinstitusjon. Et annet kommunikativt formål er naturligvis
å informere om de servicetilbud og aktiviteter bibliotekene står for, og hvor
på hjemmesiden man finner ytterligere opplysninger om disse tjenestene og
aktivitetene. Hjemmesiden blir altså brukt til å kommunisere bibliotekets
lokale kulturelle forankring og dets tilbud til borgerne, samt hva borgerne kan
bruke hjemmesiden til.

      Fremhevingen av bibliotekets egen
biblioteksbase/katalog er nettopp et utttryk for den lokale forankringen. Selv
om hjemmesiden er ment som en introduksjon til det fysiske biblioteket, skaper
den ikke desto mindre en form for forventning om hva man kan bruke den lokale
digitale biblioteksfunksjonen til, i tillegg til å være lokal
arrangementskalender, og dermed også gjenkjenne denne funksjonen som en lokal
biblioteksfunktion.

      Vordingborg Bibliotekerne ser i det store
og hele ut til å ha den allmenne offentlighet som mottakergruppe. De har
likevel en eksplisitt lenke på hjemmesiden for/til barn ("Dit børnebibliotek")
og hvis man klikker på lenken "Det har vi", kommer det f.eks. opp lenker som
"For slægtsforskere" og "For fremmedsprogede". Denne bevisstheten om
mottakergruppene er en parallell til det fysiske biblioteket, idet mange
biblioteksrom nettopp er innrettet med henblikk på barn, voksne, unge,
indvandrere eller spesifikke funksjoner. Man kan derfor si at de bruker
bevisstheden om biblioteksrommet – og funksjonen – til å skape både
forventninger og gjenkjenning.

      Bibliotekets bruk av nettmediet viser seg
gjennom lenkene det bruker på hjemmesiden. Disse lenkene kommuniserer
bibliotekets virksomhet. Bruker man f.eks. lenken "Ud på nettet" kommer man til
lenker til offentlige hjemmesider (lenken "Det offentlige") som f.eks.
Folketinget.dk, Retsinfo.dk og Borger.dk, det vil si hjemmesider som har
betydning for borgerne i samfunnet. Eller lenken "Pjecer og blanketter", som
inneholder lenker til opplysninger om f.eks. skatt, politi, barn, bolig eller
utdanningsstøtte; det vil si lenker som kommuniserer forskjellige aspekter av
samfunnet. Dette er også en parallell til noen av funksjonene i det fysiske
biblioteket, idet dette også er forpliktet til å formidle offentlig
informasjon.

      Grunnleggende møter man altså ikke et
digitalt bibliotek i den forstand at alle bibliotekets materialer er digitale.
Men man møter et bibliotek som ved hjelp av det digitale mediet introduserer og
kommuniserer sin funksjon og forankring i lokalsamfunnet, gjennom lokale
kulturarrangementer og den lokale biblioteksbasen.

 

Bibliotek.dk

Som bruker av
bibliotek.dk kan man utføre forskjellige handlinger (se utgivelser i Danmark,
bestille materiale, sende en bestilling, velge avhentningsbibliotek). Men det
står også at bibliotek.dk ikke er et bibliotek, men en database. Dette er
riktig i den forstand at det ikke er et fysisk bibliotek. Men bibliotek.dk
utfører en digital biblioteksfunksjon, som løsriver mange av de funksjonene man
kunne/kan utføre i et fysisk bibliotek, og gir dermed brukere mulighet for å bruke bibliotek.dk som om det var et
bibliotek.

      Man kan naturligvis bruke bibliotek.dk til
informasjonssøkning – "søg og bestil danske bibliotekers materialer", som det
står på siden. Dette er et trekk som helt klart blir fremhevet ved første
øyekast. Hvis vi forstår bibliotekenes samlinger som en unik funksjon i den
digitale funksjonen deres, er det gjort utrolig mye på bibliotek.dk for å
fremheve og dermed skape forventning til denne funksjonen. Det er naturligvis
ikke overraskende at bibliotek.dk fokuserer på funksjonen. Men som påpekt av
den russiske medieteoretikeren Lev Manovich (2000: 216-217), er det å tilby
adgang til en samling gjennom en nettside et normal og forventet trekk ved
mange nettsider. Dette peker på et paradoks ved måten å gjenkjenne og forvente
noe spesifikt ved digitale biblioteksfunksjoner. På den ene siden kan vi ikke
forvente å skulle gjenkjenne dem utelukkende på en samlingsfunksjon, fordi
dette i det store og hele er et gjennomgående trekk ved nettsider generelt. På
den andre siden forekommer det absurd ikke å kunne forvente denne funksjonen
ved en digital biblioteksfunksjon, hva er det ellers av bibliotek over det?

      Ikke desto mindre ser det umiddelbart ut
til at bibliotek.dk som digital biblioteksfunksjon mer påberoper seg
bibliografifunksjonen enn det påberober seg biblioteksinstitusjonen, i den grad
vi ved biblioteksinstitusjonen også mener de rammene for sosial interaksjon som
en biblioteksinstitusjon også tilbyr. Det er f.eks. ikke gjort bruk av
forskjellige sosiale teknologier, utover en bloggfunksjon. Typiske for sosiale
teknologier som f.eks. Wikipedia, Facebook, MySpace, blogger eller YouTube er
nettopp at de blir brukt av mennesker til deling av kultur, kunnskap eller
opplevelser, eller til å danne sosiale nettverk. De er altså med på å styrke
mange menneskers identitetsdannelse og deres bevissthet om å høre til. Disse
nye mediene tilbyr dermed et rom for utfoldelse av det sosiale liv. Hvis man
hadde gjort bruk av disse på bibliotek.dk kunne man kanskje si at man nettopp
gjennom bruk av sosiale teknologier forsøker å gi rammer for sosial
interaktion, men på en annen måte enn i fysiske biblioteker.

      Men det er ett trekk ved bibliotek.dk som
faktisk understreker biblioteksinstitusjonen, nemlig funksjonen "Spørg
biblioteksvagten". Med denne funksjonen har man som bruker mulighet for å
skrive et spørsmål til en bibliotekar. Det er angitt når biblioteksvakten er
bemannet, akkurat som i det fysiske biblioteket, og det blir spurt om hvilken
sammenheng spørgsmålet kommer i; det vil si hva de eventuelle svarene på
spørsmålet skal brukes til. F.eks. står det om det er til almenn
interesse/hobby eller næring, eller om det er i forbindelse med en oppgave i
folkeskolen, gymnaset, EUC, VUC, SOSU eller annen kortere videregående
uddanning, mellomlang eller lang videregående uddanning, universitetsuddanning
eller forskning. Dette vil si at man faktisk spør om brukerens retoriske
situation, idet man spør om formålet med spørsmålet. Sett fra et
bibliotekssynspunkt er det den klassiske formålsrettede
bruker-bibliotekarsamtalegenren som her blir ført inn i det digitale mediet.
"Spørg biblioteksvagten" medvirker derfor til å skape rammer og muligheter for
sosial interaksjon. Og dermed kan "Spørg biblioteksvagten" faktisk sies å være
på å skape gjenkjennelighet, fordi den forteller noe om den sosiale og
institusjonelle konteksten, biblioteksinstitusjonen, vi gjenkjenner når vi ser
bibliotek.dk.

 

Bibliotekernes Netguide

Bibliotekernes
netguide (BNG) er produsert og vedlikeholdt av 30 danske folkebiblioteker. BNG
skriver blant annet følgende om seg selv: "Bibliotekernes Netguide udvælger de bedste steder på nettet om alle
emner og henvender sig især til unge og voksne
. Her er vejen til
information om alverdens lande, om litteratur, film og musik, om kæledyr,
sygdomme, sport og lovgivning…"

      Dette forteller litt om hvordan BNG
oppfatter sitt publikum og hva BNG’s formål er. Publikum er især unge og
voksne. Barn er henvist til dotbot.dk og spørgolivia.dk, som det ligger lenker
til på BNG. I stil med Vordingborg Bibliotekerne kan denne bevisstheten om
mottakergruppene sies å være en remediering av det fysiske biblioteket, i det
mange biblioteksrom nettopp er innrettet med henblikk på spesifikke
brukergrupper. Bevisstheten om biblioteksrommet blir altså også på BNG brukt
til å skape både forventninger og gjenkjenning.

      Formålet med BNG er at guiden velger ut "de
bedste steder på nettet", og disse er "udvalgt og beskrevet" av bibliotekarer
som gjennom sin erfaring har den rette innsikten, med henblikk på å sikre
"guidens kvalitet og aktualitet". Spesifikt er formålet altså å levere
"kvalitetssikrede" opplysninger fra, og lenker, på Internett. En oppgave som
ligger innebygd i bibliotekenes forståelse av sin egen virksomhet og som bl.a.
er uttrykt gjennom bibliotekslovens ord om kvalitet, aktualitet og allsidighet
i utvalget av det materialet som blir stilt til rådighed.

      I motsetning til bibliotek.dk, der
søkefunksjon og -muligheter er fremhevet, er det første og mest iøynefallende
man blir møtt med på BNG et klassifikationssystem over emner på Internett. I
den grad man forbinder et bibliotek med systematikk, er dette med på å skape en
forventning om at man her er i trygge hender når det gjelder bruk av BNG til
søk på nettet. Dette er også med på å skabe gjenkjenning hos brukerne. Brukere
kan også velge å bruke søkemaskiner. Men de fleste søkemaskiner har i sin
umiddelbare presentasjonsform faktisk nedtonet systematikken og presenterer
bare søkefeltet. Ved konsekvent å fremheve systematikken står BNG på
bibliotekenes selvforståelse og tradisjon for orden og kvalitet, noe som
forsterker genkjenningseffekten.

      Dette blir ytterligere sementert av den
etos BNG bruger i sin selvbeskrivelse: det er valgt ut de beste steder på
nettet om alle emner, og dette utvalget er sikret av bibliotekarer med erfaring
i å utvelge kvalitet og aktualitet. I tillegg blir en av bibliotekenes
grunnverdier om fri tilgang til kunnskap og informasjon også fremhevet, ved å
poengtere at BNG inneholder frit tilgjengelige lenker. Det er altså
institusjonen "bibliotek", med dens systematikk, verdier og normer, som her,
gjennom en digital biblioteksfunksjon, taler til brukerne. BNG har altså til
hensikt å skape en forventning om at dette ikke er bare er enda en guide til
Internett, men at det er en guide der man kan forvente kvalitet og aktualitet,
fordi det er bibliotekarer som står bak.

      De handlingene man kan bruke BNG til, er
naturligvis til informasjonssøkning på Internett. Dette kan gjøres på tre
måter: 1) velge en av emnekategoriene; 2) benytte søkefeltet eller 3) benytte
den alfabetiske oversikten over søkeord (det vil si det som på BNG-forsiden
blir kalt tags). Dette kan ses som en slags remediering av handlemulighetene i
det fysiske biblioteket og dets kataloger, registre og hyller. Disse
handlingene er også mulige i det fysiske biblioteket, enten ved å benytte det
konkrete bibliotekets elektroniske katalog, dets systematiske eller alfabetiske
emneordsliste eller ved å underøke i hyllene. Når det gjelder bruken av en
moderne bibliotekssamling, er disse tre helt elementære og forventede
handlingsmuligheter. Forskjellen mellom det fysiske biblioteket og BNG er (bare)
at samlingen i BNG utelukkende er digital, og mulighetsrommet er Internett som
helhet.

 

Konklusjon

Man kan alt i alt si,
at ut fra en retorisk og genreteoretisk synsvinkel har de her valgte digitale
biblioteksfunksjonene klart å skape en digital biblioteksgenre, fordi både
Vordingborg Bibliotek, bibliotek.dk og BNG ser ut til å være bevisste om hvilke
handlinger som kan utføres med 
biblioteksfunsjonene deres, og de er dermed også bevisste om formålet
med sin kommunikasjon. Bedømt ut fra dette skulle man mene at Vordingborg
Bibliotek, bibliotek.dk og BNG har vært i stand til skape en måte man kan
gjenkenne dem som digitale biblioteksfunktioner
på, og dermed også ha mulighet for å ha spesifikke forventninger nettopp med
hensyn til hva man som bruker kan gjøre med dem. Og dermed kan man oppfatte
Vordingborg Bibliotek, bibliotek.dk og BNG som former for sosiale og
kommunikative handlinger.

      Forventningene er bl.a. skapt ved at man
som bruker vet at de tingene man har mulighet for å søke etter, er brakt til
veie av andre mekanismer enn f.eks. søkemaskiner og de mulighetene for f.eks.
informasjonssøkning disse tilbyr. Bibliotek.dk og BNG har noen andre kriterier
for hva de velger å inkludere i samlingene sine enn f.eks. Google. Bibliotek.dk
kan man bruke til å søge efter materiale som er utgitt i Danmark. Det vil si at
innholdet i bibliotek.dk i stor udstrekning er styrt av forlag, mens innholdet
i en søkemaskin som Google er styrt av forskjelligartede kriterier (f.eks.
antallet av lenker til en side) og av ulikheten i de sidene (f.eks. .com; .edu;
.org.), som blir registrert av Google.

      Men digitale biblioteksfunsjoner kan havne
i et paradoks. På den ene siden er et av midlene til å skape gjenkjenning og
forventning til en digital biblioteksfunksjon å remediere biblioteksfunksjoner
fra det fysiske biblioteket. På den andre siden skal en digital
biblioteksfunksjon ikke bare være en reproduksjon av, og introduksjon til det
fysiske biblioteket, ettersom det digitale mediet ikke er særlig hensiktsmessig
til dette formålet, og det digitale mediets muligheter derfor heller ikke blir
utnyttet. Dermed blir det uklart for brukerne hvordan og til hva de kan bruke
en digital biblioteksfunktion. For å kunne utvikle og forstå et digitalt
bibliotek som en genre er det derfor helt avgjørende at man er seg bevisst om
det mediet og den genren man bruker til å utvikle biblioteksfunksjonen.

      Dette peker på noe helt sentralt ved
forståelse, utvikling og design av digitale biblioteksfunksjoner. Fordi
digitale bibliotek nettopp opererer innenfor noen kommunikative rammer og er
tekststeder på nettet, kan man også oppfatte digitale biblioteksfunksjoner som
sosiale og kommunikative fenomener. Her kommer retorikk og genreteori inn i
bildet. Retorikk og genreteori er velegnede optikker til både å analysere og
utvikle digitale bibliotek. De bidrar med en bevissthet om kommunikasjonens
formål, hva man vil oppnå med den, og hva man som produsent og mottaker kan
forvente seg av en gitt kommunikationsgenre.

      Utviklingen av digitale bibliotek er altså
også bruk og utvikling av genre. Digitalt biblioteksdesign blir derfor
genredesign. Dette krever at biblioteksdesignere og -utviklere har en klar
bevissthet om hvilken genre de kommuniserer innenfor og hva de er med på å
utvikle, sammenlignet med andre lignende funksjoner som f.eks. Amazon eller
Google. Tilsvarende blir analyser av digitale biblioteksfunksjoner også
analyser av hvordan disse agerer som genrer; det vil si hvordan de utfører
digital biblioteksvirksomhet, hvilke sosiale handlinger de gir anledning til,
og for hvem.

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS