Det kulturelle lånekortet

Stortingsmelding 23 (2008-2009). I den nye stortingsmelding om bibliotek er
litteraturformidlingen i den kulturelle skolesekken på regionalt nivå redusert
til utdeling av lånekort!

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen, litteraturformidler

Stortingsmelding 23 (2008-2009). I den nye stortingsmelding om bibliotek er
litteraturformidlingen i den kulturelle skolesekken på regionalt nivå redusert
til utdeling av lånekort!

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen, litteraturformidler 

Mange elever har til nå hatt gleden av å oppleve
litteraturproduksjoner gjennom den kulturelle skolesekken. Målsettingen med
litteraturproduksjoner har vært å presentere mangfoldet av litteraturen som en
kunstform, også ved hjelp av tverrfaglige kunstopplevelser. Det være seg
forfattere, fortellere, illustratører, animatører, filmskapere, ja, hele
bredden av formidlere har vært benyttet. Litteraturproduksjoner skal berøre,
provoserer og ikke minst engasjerer som kunstform.

Gjennom nitidig
arbeid fra de ulike fylkeskommunene har et stort landsomfattende nettverk
blitt bygd opp. Litteraturproduksjoner fra de ulike fylkene er videreformidlet
til resten av landet. Fokuset har vært på elevens opplevelse av kunstformen
litteratur. Alt i tråd med intensjonen til stortingsmeldingen om den kulturelle
skolesekken hvor det understrekes at

"den kulturelle skulesekken er kjernen i regjeringa sin
politikk for kulturformidling til born og unge. Den kulturelle skulesekken skal
medverke til at elevar i skulen får oppleve, gjere seg kjende med og utvikle
forståing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag."

For å styrke litteraturen som eget kulturuttrykk skulle
litteraturen i den kulturelle skolesekken sees i sammenheng med stortingsmeldingen
om bibliotek, men noe må ha skjedd på veien fra den ene stortingsmeldingen til
den andre.

Fylkeskommunen – en
statist? I dag er det slik at det er i all hovedsak er fylkeskommunene som
produserer de profesjonelle litteraturproduksjonene. Produksjoner hvor kunsten
og kulturen i litteraturen er i hovedfokus. Fylkeskommunenes fremste fortrinn
er et stort produksjonsmiljø innenfor alle kunstarter, noe som tilfører litteraturfeltet
større bredde, samtidig som litteraturens egenart ivaretas.

Stortingsmeldingen om bibliotek ønsker å endre
organiseringen og skisserer opp to hovedpilarer innenfor litteraturformidling
for barn og unge i den kulturelle skolesekken:

1. Norsk forfattersentrum som skal formidle det direkte møte
mellom elev og forfatter. Dette er et viktig arbeid, men er ikke dekkende for
hva litteraturen i den kulturelle skolesekken bør være.

2. Folkebibliotekene som bør "invitere skuleklassar til
bibliotekorientering og bokprat, og alle elevar bør få lånekort."

Meldingen understreker at fylkeskommunen "vil også kunne
styrkje folkebiblioteka på dette området." Slik jeg vurderer dette vil dette
være en vesentlig svekking av litteraturens plass i den kulturelle skolesekken.

Fylkeskommunene rolle må fortsatt være som en profesjonell litteraturutvikler
på lik linje med de andre kunstartene i den kulturelle skolesekken.