Dette mener stortingspartiene om bibliotek. Godt valg!
Hvis du fortsatt er i tvil om hva du skal stemme ved høstens stortingsvalg, og hvis tvilen skyldes at bibliotek nærmest har vært fraværende i valgkampen – bortsett fra at bibliotekene pliktskyldigst ble nevnt på slutten av kulturdebatten i Litteraturhuset fredag 11.9. – da bør du lese her. Vi har mailet med de sju partiene som i dag er på stortinget og spurt hva de mener om bibliotek.
– Odd Letnes, red.
Hvis du fortsatt er i tvil om hva du skal stemme ved høstens
stortingsvalg, og hvis tvilen skyldes at bibliotek nærmest har vært
fraværende i valgkampen – bortsett fra at bibliotekene
pliktskyldigst ble nevnt på slutten av kulturdebatten i Litteraturhuset
fredag 11.9. – da bør du lese her. Vi har mailet med de sju partiene som i dag er på stortinget og spurt hva de mener om bibliotek.
Arbeiderpartiet (Ap)
Eit overordna mål i
kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgjenge til kunst og
kulturopplevingar og høve til å uttrykkje seg gjennom kunst og kultur,
uavhengig av geografi, økonomiske og sosiale skiljeliner. Regjeringa vil
realisere kulturløftet gjennom ei opptrapping av kultursatsinga til 1 prosent
av statsbudsjettet innan 2014.
Biblioteka er møtestader og arenaer
som kan medverke til å nå regjeringa sine overordna mål for kultur og
kunnskapspolitikken. Bibliotek er med på å styrkje demokratiet og ytringsfridomen
gjennom å
• sikre kunnskap og informasjon for
alle
• formidle og forvalte norsk
skriftkultur og litteratur
• formidle kunnskap om kultur og
ulike samfunnstilhøve
• medverke til leselyst og
lesedugleik
• gje tilgang til teknologi
• vere ein møtestad og sosial arena
for mange ulike grupper.
Hovudføremålet er å utvikle robuste
og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggjarane betre
bibliotektenester. Dette er ei viktig oppgåve som ikkje minst handlar om å
styrkje og vidareutvikle ein offentleg møteplass for kultur- og
kunnskapsformidling, tufta på demokrati og ytringsfridom.
Utfordringane
i biblioteka viser at det er behov for ein overordna politikk som kan medverke
til at biblioteka tek i bruk løysingar og byggjer strukturar, som er robuste
nok til å møte morgondagens utfordringar. Det er viktig at biblioteka i størst
mogeleg grad arbeider i same retning og tek i bruk løysingar som gjev brukarane
bibliotektenester med høg kvalitet. Det er behov for klarare mål og krav, betre
ansvarsfordeling og satsingsprogram for å oppnå ei slik utvikling.
Vi vil oppnå dette gjennom å:
• setje fart i samarbeidet mellom
biblioteka og stimulere til samordning og samdrift av bibliotektenester lokalt
og regionalt
• utvikle den nasjonale samordninga
av arkiv-, bibliotek-, og museumssektoren
• opparbeide ny kompetanse i
biblioteka
• vidareutvikle digitale
fellestenester for biblioteka og utvikle bibliotekas kompetanse på å yte
tenester i den digitale kunnskapsallmenningen
• utvikle folkebiblioteka som
møtestad, kulturarena og samfunnsaktør
• fremje folkebiblioteka som
læringsarena og i særleg grad utvikle biblioteka som arena for leselyst og
lesedugleik
• betre og utvikle skulebiblioteka
• utvikle bibliotektilbodet til
spesielle grupper.
Fremskrittspartiet (FrP)
Fremskrittspartiet mener den
norske kulturarven representerer store verdier for det norske samfunn – den er
vår felles historie, hukommelse og sentral som grunnlaget for vårt moderne
samfunn. Disse medlemmer ser arkiver, biblioteker og museer som helt sentrale
når det gjelder ivaretakelse av vår kulturarv, og formidling av denne i dagens
samfunn og til kommende generasjoner.
FrP
viser til at i et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av
avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært viktige
bidragsytere i så måte. Vi ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre
tilstrekkelige bevilgninger til drift og investeringer i biblioteksektoren.
Samtidig mener vi at sektoren kan styrkes ved godt samarbeid med
utdanningsinstitusjoner, lokale foreninger, frivillige entusiaster, næringsliv
og fagfolk (for eksempel i utdanningssektoren). At man har et åpent og godt
samarbeid med det øvrige samfunn, vil styrke bibliotekene særlig med hensyn til
formidling.
FrP
mener formidling er sentralt i bibliotekenes virksomhet. Vi mener at alle de
offentlige samlinger – enten det dreier seg om biblioteker, arkiver eller
museer – i større grad retter seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt
mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi
glede til mange.
FrP
mener det er viktig at samlingene digitaliseres. Dette for å sikre innholdet
for ettertiden og for å øke publikums tilgjenglighet. Vi mener også samlingene
bør kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett. Det er viktig at
bibliotekene er oppdatert på digitale muligheter og utfordringer (for eksempel
i forhold til opphavsrettslige spørsmål), og er tidlig ute med bruk av nye
muligheter.
FrP
mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn
til ren underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel
kan reduseres. Vi mener dette gjelder blant annet utlån av dataspill, CD, DVD
osv.
Høyre (H)
Høyre legger vekt på
kunnskapsperspektivet i bibliotekpolitikken, i tillegg til at bibliotekene fungerer
som sosial møteplass.
I
forbindelse med behandling av Bibliotekmeldingen, fremmet Høyre forslag om å
styrke innkjøpsordningen for litteratur til å gjelde skolebibliotek i grunn- og
videregående skole. Videre fremmet Høyre forslag om å se på en ordning hvor
sakprosa kan formidles på lik linje med den øvrige litteraturen som er omfattet
av innkjøpsordningen.
Høyre
ønsker at det igangsettes en kompetansereform gjennom et kompetanse-utviklingsprogram
for biblioteksektoren. Satsingen på et kompetanseutviklingsprogram skal gjelde
for hele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennom en forpliktende
opptrappingsplan.
Bibliotekene
har vist seg å være et viktig og mye brukt sted blant innvandrere. Ikke minst i
Oslo har bibliotekene bygget opp samlinger av magasiner, aviser og tidskrifter
på en rekke språk. Dette er veldig positivt og Høyre støtter opp om slik
tilrettelegging.
Høyre
mener "det sømløse" biblioteket er viktig, dvs. bibliotek på tvers av
institusjoner, hvor det kommunale folkebiblioteket sørger for at du får bøker
som ikke ligger i folkebibliotekets utvalg.
Høyre
er særlig bevisst de ulike utfordringer som ligger i forhold til den digitale
tidsalder vi lever i, og vil gå grundig gjennom ulike tilnærminger til
digitaliseringen av bibliotek-sektoren.
Kristelig folkeparti (KrF)
Bibliotekene er viktige
kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet, opplevelse og kunnskap. KrF vil
styrke og videreutvikle biblioteksektoren. Bibliotekene tilbyr i dag et bredt
spekter av tjenester, noe som må videreutvikles og styrkes. Våren 2009 la
regjeringen fram Stortingsmeldingen om Bibliotek. Dette var en viktig melding,
og KrF støttet hovedlinjene i meldingen, men vi mener det var galt av regjeringen
å fjerne kravet om fylkesbiblioteket i Bibliotekloven. Fylkesbibliotekene er
viktige ressurs- og kompetansesentra, og verdifulle bidragsytere inn mot hele
biblioteksektoren. KrF mener lovforankring av fylkesbibliotekene er viktig for
å sikre fortsatt gode bibliotektjenester på regionalt og lokalt nivå.
I
Bibliotekmeldingen foreslo regjeringen en mild konsolidering av bibliotekene,
dvs. sammenslåing basert på frivillighet. KrF mener det er bra med større
samarbeid bibliotekene imellom, eventuelt også sammenslåinger, såfremt dette
skjer frivillig. Svært mange bibliotek har få årsverk. Samarbeid kan bidra til
å utnytte ressursene bedre. For KrF er det viktig at bibliotekenes digitale
verktøy og tilbud videreutvikles. KrF vil bidra til å styrke denne prosessen.
Digitalisering av kulturuttrykk er et område som må forventes å få stor
oppmerksomhet i tiden som kommer, særlig aktualisert gjennom debatter om
ulovlig fildeling. For KrF er det viktig å sikre rettighetsinnehavernes
interesser slik at disse ivaretas på en god måte. Vi vet også at digitalisering
og formidling av digitalt materiale vil stille bibliotekene overfor store
utfordringer i tiden som kommer, både når det gjelder investering i ny
teknologi og i spørsmål om opphavsrett. For KrF er det viktig at bibliotekene
tilføres ressurser for å møte den digitale utviklingen gjennom nødvendig
infrastruktur og kompetanse.
Senterpartiet (Sp)
Bibliotek, arkiv og museum er
kilder til kunnskap og opplevelser, historie og ny kultur. Det er hjørnesteiner
i samfunnet vårt som forvaltere av uerstattelige fellesverdier, og bidrar til å
fremme og formidle fellesskap, mangfold, kunnskap, demokrati og ytringsfrihet. Samtidig
fungerer disse institusjonene som møteplasser for nasjon, region og
lokalsamfunn.
Senterpartiet
vil bygge ut tilbudene, gjøre dem tilgjengelige for flere og sikre gratis tilgang til alle i enda
større grad enn i dag.
Senterpartiet vil:
• Sikre bibliotekene som gratis
tilbud.
• Sikre økonomisk oppfølging av
bibliotekmeldingen.
• Arbeide for å sikre fagpersonell
ved de lokale bibliotekene.
• Opprette "Bibliotek i butikk" med
jevnlig utskifting av utlånsmaterialet i bygder og bydelsutkanter, der det er
langt til bibliotek og ikke bokbusstilbud.
• Opprette en innkjøpsordning for
musikk, film og dataspill knyttet til folkebibliotekene. Bedre tilgjengelighet
av dette i alle lokalsamfunn vil også ha en utjevnende effekt mellom ulike
sosiale og geografiske grupper.
• Støtte tiltak for å fremme
leselyst hos barn, bl.a. ved å bedre skolebibliotektilbudene, og bedre samarbeidet
mellom skole og de kommunale bibliotekene og styrke de nasjonale
leseprosjektene.
• Sikre kommunene økonomi til å
kjøpe inn bedre IKT-utstyr og gi god bredbåndstilgang ved alle landets bibliotek.
• Øke bevilgningene til sikring av
samlingene til landets arkiv, bibliotek og museum.
• Gi arkiv, bibliotek og museum
økte driftsmidler og dermed større selvstendighet i prosjektarbeid.
• Sikre de nasjonale institusjonene
økte ressurser til lokalt og regionalt formidlingsarbeid.
• Styrke Riksarkivets og
statsarkivenes formidlingsarbeid og øke bevilgningene til digitalisering og tilgjengeliggjøring
av historisk kildemateriale.
•Tilføre flere bøker til den
kulturelle skolesekken med vektlegging av litteratur på den målformen skolen benytter.
• Øke støtte til Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek for å sikre at en større bredde innen nyere og eldre litteratur
gjøres tilgjengelig for synshemmede.
• Utvide innkjøpsordninga for
faglitteratur.
• Sikre lik og rik tilgang til
litteratur over hele landet gjennom å etablere en varig støtteordning for distriktsbokhandelen
gjennom Merkur-bok.
• At e-bøker likestilles med trykte
bøker.
•At opphavsretten sikres framover
gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler
for formidling av kunst og kultur.
• Arbeide internasjonalt for at det
blir opprettet et bokfond i regi av FN. Fondet skal sikre bibliotek med innhold
som ledd i demokratiseringsprosesser i den tredje verden.
Sosialistisk venstreparti (SV)
En helhetlig bibliotekpolitikk. Stortingsmeldingen om bibliotek
fremhever bibliotekenes betydning som et sted der folk møtes, diskuterer,
leser, studerer, arbeider i grupper eller alene, en plass for opplevelse,
læring og ettertanke. Biblioteket er møtested for alle, de har et mangfoldig
tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass
for studier, det nødvendige IKT-utstyr og kompetent personale.
Gratis bibliotektjenester. I et samfunn der tilgang på
kunnskap og nødvendigheten av å inneha digital kompetanse blir stadig
viktigere, er det avgjørende med gratis bibliotektjenester for å hindre nye
klasseskiller.
Kompetanseheving og
kvalitetsutvikling. De
digitale mulighetene og et flerkulturelt samfunn krever derfor en helhetlig
bibliotekpolitikk hvor tverrfaglig kompetanse er et bærende element for å møte
et fragmentert biblioteksystem, alt fra den minste filial til de store
fagbibliotekene. Dette krever nye strategier for å styrke bibliotekene og
dermed demokratiet i framtida.
Kunnskapssamfunnet. Utfordringen blir å styrke det
enkelte bibliotek gjennom statlig bibliotekpolitikk. Vi mener at
bibliotekmeldinga, danner et godt grunnlag for et løft for bibliotekene. Norges
framtid vil avhenge av om vi mestrer overgangen fra oljeøkonomi til
kunnskapsøkonomi. Gode bibliotektjenester er avgjørende for utviklingen av
kunnskapssamfunnet. SV og de rødgrønne partiene vil ha et kulturløft
framover, og er garantistene for at bibliotekmeldingen følges opp med de
nødvendige bevilgninger.
Venstre(V)
Venstre går til valg på en
forpliktende styrking av bibliotekfeltet, fordi vi mener bibliotekene er en
særdeles viktig felleskapsinstitusjon. Ved hver eneste budsjettbehandling i
denne perioden har vi foreslått økte bevilgninger til biblioteksektoren, men
hver gang har de rødgrønne stemt oss ned. Også i forbindelse med vårens
behandling av bibliotekmeldingen foreslo vi en større grad av forpliktende
opptrapping for feltet, men heller ikke dette fikk vi støtte for. Det synes vi
er synd.
Venstres
ambisjon er at bibliotekene i enda større grad får utnytte sitt potensial til å
være en sentral arena for kulturell vekst i bred forstand. Som
kunnskapstjeneste har bibliotekene stor verdi for demokratiet i en ny betydning
av det tradisjonelle begrepet om folkeopplysning. Gode bibliotektilbud
forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og
velbemannede med kvalifisert personale. Det skal Venstre bidra til.
Viktige
faglige utfordringer i sektoren er blant annet å bygge ned skiller mellom ulike
typer bibliotek, som folkebibliotek, skolebibliotek og ulike
fagbibliotek. Bibliotekene har store muligheter til å tilby tjenester til
næringsliv og forvaltning som man i dag i liten grad får utviklet. Den
teknologiske utviklingen står på dagsorden i alle moderne bibliotek, og dersom
økonomiske og faglige ressurser stilles til disposisjon har bibliotekene
nærmest ubegrensede muligheter for å være en flermedial kunnskapstilbyder.
Bibliotekene
som fysiske møteplasser har også en egenverdi i mange by- og bygdesamfunn, og
som scene for ulike typer kunst kan bibliotekene få større attraksjonsverdi.
Bibliotek vil være forskjellige, og må gis rammevilkår til å være en funksjon
av det miljøet de er en del av. En stor del av bibliotek-Norge drives av
kommunene. En velferdsreform – som Venstre går til valg på – vil gjøre
kommunene mer robuste faglig og økonomisk, og vil også styrke grunnlaget for
framtidsrettet bibliotekutvikling.
Blant de viktigste tiltakene
Venstre vil prioritere i neste periode er:
• At staten skal bidra med midler for
å ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek gjennom forpliktende
opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform 2014.
• Å være pådriver for utvikling av
bibliotektilbudet lokalt, både med hensyn til utlånstilbud, veiledning,
kulturtilbud, åpningstider.
• Å sette bibliotekene bedre i stand
til å stå sentralt i kulturutviklingen, gjennom styrket veiledningsrolle og
bruk av ny teknologi som skaper mer sømløs samhandling mellom ulike bibliotek
gjennom et nasjonalt infrastrukturprogram for bibliotekene
• Å opprette et eget utviklingsprogram
som setter bibliotekene i stand til å tilby tjenester til næringsliv og
forvaltning.
• Styrke innkjøpsordningene for å
sikre et godt bok- og medieutvalg, samt de nasjonale leseprosjektene.
• Styrke Det flerspråklige bibliotek
og flerkulturelle bibliotekprosjekter.
– Odd Letnes, red.
