Digitalt «skrot»

– En ting er å kjøpe
inn det folk ber om etter prinsippet "just in time". Fagreferenter tar også med
seg aspektet "just in case". Det betyr at du kan kjøpe inn "upopulære" emner i
dag, men som kan få viktig betydning senere.

Ordene kommer fra Knut Hegna, fagreferent
i informatikk ved Universitetsbiblioteket i Oslo, som var en av drivkreftene bak Fagreferentkonferansen 2008 –
"Biblioteket og forskningen" – som ble holdt i Oslo 2. – 4. juni.

– Av Odd Letnes

– En ting er å kjøpe
inn det folk ber om etter prinsippet "just in time". Fagreferenter tar også med
seg aspektet "just in case". Det betyr at du kan kjøpe inn "upopulære" emner i
dag, men som kan få viktig betydning senere.

– Av Odd Letnes

Ordene kommer fra Knut Hegna, fagreferent
i informatikk ved Universitetsbiblioteket i Oslo, som er en av drivkreftene bak Fagreferentkonferansen 2008 –
"Biblioteket og forskningen" – som ble holdt i Oslo 2. – 4. juni.

    Fagreferentene finnes først og fremst i
universitetsbibliotekene og ved noen høgskoler. De er en del av de
bibliotekansatte, men har doktorgrad, hovedfag, master eller annen høyere
utdanning innenfor det fagområdet de har ansvar for, og har ansvar for
innkjøp av bøker, tidsskrifter og annet materiell. Fagreferentene har en viktig
rolle gjennom utvalget av litteratur (seleksjon). Det er viktig å dekke fagenes
historikk, sørge for at sentrale verk er med og at samlingen har gode referanseverk
som en introduksjon til fagene.

    – Du kan si vi er instituttenes og fagmiljøenes forlengede
arm inn i universitetsbiblioteket, sier Signe Brandsæter, som er fagreferent innenfor litteraturvitenskap og medievitenskap.

Skikkelig katalog

– Hvordan kan dere være
så oppdatert at dere kan kommunisere på lik linje med for eksempel ferske
doktorander med dybdekunnskap på sine områder?

    – Det kan vi ikke. Vi er generalister innenfor fagene våre,
og det er det som er vår styrke. Men vi har også 15 prosent forskningstid i stillingen
vår og det tas for gitt at vi skal holde oss oppdatert innenfor fagene våre,
sier Brandsæter.

    – Hva slags forhold
har dere til bibliotekarene?

    – Selv jobber jeg på et instituttbibliotek sammen med to
bibliotekarer, og vi utfyller hverandre på en god måte. Når det kommer en
bruker med et vanskelig faglig spørsmål, kommer gjerne bibliotekaren til meg
slik at jeg kan intervjue brukeren og finne ut hva han eller hun egentlig spør
om. Slike ting har jeg bedre forutsetning for enn en bibliotekar som ikke
kjenner faget, sier Hegna.

    – Jeg kunne ikke ha gjort jobben min uten bibliotekarene. Bare
det å ha en skikkelig katalog, betyr alt, og her kommer bibliotekarene inn med
full tyngde. Bibliotekarene beskriver bøkene på bibliografisk nivå, mens
fagreferentene beskriver dem på faglig nivå. Dette samspillet gjør at vi får en
konsistent katalog, sier Brandsæter.

2.0 -??

– Det går en 2.0-bølge
gjennom biblioteksektoren. Har den nådd dere?

    – Jeg tror at 2.0-diskusjonen passer bedre i folkebibliotek,
som har et langt bredere nedslagsfelt. Vi har en god og direkte kontakt med
målgruppa vår, og kommunikasjonen med den foregår veldig ofte muntlig og ikke elektronisk,
sier Hegna.

    – 2.0 i betydning tagging i katalogen og så videre, har ikke
vært noe tema her, legger Brandsæter til. Men det er et ønske om å gjøre
universitetsbiblioteket mer synlig i organisasjonen. Her har tiltak som
blogging, chatting og diskusjonsfora vært nevnt som muligheter, sier
Brandsæter.

    – Hvordan påvirker
digitalisering samlingsutvikling. Må nå den fysiske samlingen vike for
elektroniske ressurser?

    – Den fysiske samlingen og utviklingen av den er fortsatt
like viktig, men de elektroniske ressursene kommer som et supplement. Tidligere
har bibliotekene hatt som oppgave og tatt vare på det som er nedfelt skriftlig
av kunnskap. Det skal vi fortsatt ha som oppgave, men vi har i dag skjøvet mye
av bevaringen ut til kommersielle interesser. Og det bekymrer meg, sier Hegna.

    – Hva tenker du på da?

    – I stedet for å ha papirtidsskrifter abonnerer vi stadig
oftere på elektronisk tidsskrifter hvor arkivholdet foretas av kommersielle
aktører. Disse ordningene gir oss tilgang til kvantitativt mange tidsskrifter,
men vi bestemmer i mindre grad hvilke tidsskrifter vi skal abonnere på. Vi må
kjøpe pakker med mange tidsskrifter. Sammen med gullet følger det en masse
gråstein. Tidligere var det viktig å velge de riktige tidsskriftene. I dag må
vi ta det vi får. Det er en trussel mot kvaliteten på samlingen, i den forstand
at det følger med mye "skrot".

Boka står sterkt

Samtidig kommer det n å stadig flere elektroniske bøker. Brandsæters
erfaring er at studentene fortsatt ikke er særlig interessert i å bruke
e-bøker. De ønsker ikke å lese en bok på 600 sider på skjerm, og de ønsker
heller ikke å skrive den ut. De vil ha den i hånda som en tradisjonell bok.

    – Det ironiske er at dette gjelder også mediestudenter som
studerer de nye digitale mediene. De vil lese om disse mediene i tradisjonelle papirbøker.

    Hun mener at mye av diskusjonen blant hennes kolleger omkring
digitale og papirbaserte bøker, er langt mer nyansert enn den
halleluja-stemningen man ofte møter i mediene.

    – På utspillene i media å dømme, har den elektroniske boka
for lengst danket ut de tradisjonelle mediene. Men de elektroniske lesemediene
er fortsatt ikke gode nok til at folk vil bruke dem.

Googles begrensninger

Også e-bøker reiser problemer i forhold til
samlingsutvikling, mener Hegna. Man kjøper ofte ikke en e-bok, man leier tilgang til den.

    – Så lenge man betaler leie, har man den. Slutter man å
betale, mister man den. Iblant kan man også kjøpe rettighetene til boka – eller
tidsskriftet – til "evig" tid. Men hva er evig tid i en kommersiell verden. Hva
skjer dersom firmaet går konkurs eller ved neste eierskifte, spør Hegna og gir
en rekke "just in case"-eksempler på at han har funnet bokskatter som har
ligget urørt i biblioteket i flere tiår, men som plutselig ble vekket til live
av en aktuell problemstilling.

    Det er selvsagt mange fordeler med digitaliserte samlinger,
mener begge fagreferentene. I prinsippet åpner det for en langt bedre
tilgjengelighet. Men, påpeker Brandsæter, mye av digitaliseringsdebatten er
dominert av et kortsiktig syn på kunnskap.

    – I medisin og andre deler av naturvitenskap, er det ofte de
nyeste resultatene som er viktig. Går man til filologien, historiefagene og
språkfagene, finner vi et annet tidsperspektiv. Forleden var jeg i magasinet og
fant en bok fra 1600-tallet som kunne svare på et vesentlig referansespørsmål.
I slike situasjoner kommer Google til kort, sier Brandsæter.

Biblioteket og
forskningen

Årets Fagreferentkonferanse ble arrangert av
Universitetsbiblioteket i Oslo 2. – 4. juni. Da samlet nær
120 deltakere seg for å utveksle erfaringer og synspunkter på "bibliotek og forskning". Hovedtyngden lå på den forskningen som fagreferentene selv står for – både
bibliotekforskning og fagfaglig forskning. Bibliotekets forhold til
forskningsmiljøene blir belyst fra begge sider.

    – Konferansen er også en viktig arena for norske
fagreferentene som gjennom faglig og sosialt program får en anledning til å
utveksle erfaringer, avslutter Hegna.

Les mer om konferansen her:

(URL= http://www.ub.uio.no/konferanser/fagref2008/index.html)