E-bøker i tyske folkebibliotek

Effektiv markedsføring av e-boklesere og iPad gjør at tyske forlag og bibliotek blir tvunget til å handle når det gjelder e-bøker.

Av professor Wolfgang Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart

Effektiv markedsføring av e-boklesere og iPad gjør at tyske forlag og bibliotek blir tvunget til å handle når det gjelder e-bøker. Christian Hasiewicz, bibliotekarisk direktør i DiViBib GmbH[1] (fram til 17. desember 2010) bekrefter at nedlastbart innhold nå er en integrert del av mediesamlingene i tyske folkebibliotek. En indikator for dette er at nesten alle bibliotek i dbv-seksjon 1[2] har integrert «Onleihe»[3](e-utlån). Dette gir god grunn til å spørre ansvarlige i et utvalg folkebibliotek, samt noen e-bok-distributører, hva de mener om e-bøker.

Av professor Wolfgang Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart

”Hamburger Öffentliche Bücherhallen” (HOEB). Stiftelsen ”Hamburg offentlige haller for bøker ” (HOEB) betjener 25 folkebibliotek. Den totale samlingen var i oktober 2010 på 1.161.136 medier. Andelen av e-bøker ligger på 4951 (0.426 %).

Sven Instinske, leder for informasjonstjenester, opplyser at HOEB per 1. desember 2010 hadde 18.237 e-medier i samlingen. Deriblant 2045 ”eAudios” (lydbøker for nedlasting, tilsvarende 0,176 %) og 4951 e-bøker. HOEB er også blant bibliotekene som var med å utvikle «Onleihe».

Instinske sier at stiftelsen har gode erfaringer i så måte. Å utvikle sin egen plattform og ta over lisensforhandlingene med forlagene, ville sprenge stiftelsens finansielle og menneskelige ressurser.

– Vi var derfor glade for at vi med DiViBib fant en partner som tok over disse oppgavene, poengterer han. – Til å begynne med hadde vi bare faglitteratur, med fokus på IT, karriere og økonomi, men senere har vi også fått skjønnlitteratur i samlingen, som nå er godt akseptert. Innkjøpet skjer eksklusivt hos DiViBib. Aksepteringen av e-bøker øker stadig, på grunn av e-boklesere eller lignende teknisk utstyr som smartphones, tablet PC og annet. HOEB tilbyr også et online medlemskap for ”eBücherhalle”. Dette koster for brukere bosatt i Tyskland 15 Euro (om lag 118 NOK) og for brukere fra andre land 25 Euro (om lag 197 NOK). Registreringen skjer via e-post. Ellers trenger brukerne, for både trykte og elektroniske medier, et gyldig lånekort. E-medier er tilgjengelige via lånekortnummer pluss en PIN-kode.

Lånetid for fysiske medier er tre uker (bortsett fra DVD / VHS, der lånetiden er en uke). Lånetiden for e-bøker er en uke.

Stadtbücherei Neumünster. – Vi har nylig fått et par dusin e-dokumenter fra ”Büchereizentrale Schleswig-Holstein”, sier sjefen på folkebiblioteket i Neumünster, Klaus Fahrner. – Dermed beveger vår e-samling seg i det laveste promilleområdet (totalt antall medier i 2009 var 132.185). E-medier er i det hele tatt fortsatt et upløyd felt hos oss. Lydbøker vil derimot være en alternativ til trykte bøker, fordi hele vedlikeholdet og purringen faller bort.

– Lydbøker for voksne utgjør i dag om lag 1650 medier i vår samling (tilsvarende 1,25 %). Når det gjelder «Onleihe», venter vi på en rimeligere avtaleløsning gjennom «Büchereizentrale Schleswig-Holstein», som drøfter en totalpakke for alle folkebibliotek i regionen. Seks til sju tusen Euro årlig er for mye for oss, dersom budsjettet ligger på om lag 120.000 Euro (om lag 944.000 NOK). Dessuten er ”Onleihe” uten aktuell popmusikk, særlig for yngre brukere, uinteressant.

– Våre lydbøker på CD har samme låneperiode som trykte bøker, nemlig fire uker. Det er ingen ekstra gebyrer for utlån. I mellomtiden finnes det lydbøker med over tjue CD-er; det er ikke lett å høre alle i låneperioden. På dette området er vi ikke så nøye. Dessuten tar låneperioden hensyn til eldre og ofte synshemmede brukere, som kanskje bare kan besøke folkebiblioteket én gang i måneden. Det som forundre meg mest, påpeker Klaus Fahrner, er at det bare er en håndfull brukere som etterspør e-bøker, hovedsaklig for å mate e-bokleseren. – En annen grunn er at de fleste av våre brukere er over 45 år, og denne typen medier krever kanskje teknisk sett for mye. Når det gjelder de yngre brukere ser jeg et visst potensiale for mediet, spesielt når det gjelder magasiner, guidebøker eller populærlitteratur.

«Onleihe» Christian Hasiewicz, direktør for biblioteker i DiViBib (til 17/12/2010), informerer at i dag rundt 200 folkebiblioteker i Tyskland, Østerrike, Sveits og Sør-Tyrol/Italia deltar i «Online» (E-utlån). Det er i hovedsaken ebøker som rådgiver, f.eks. computer & Internett, jobb og karriere, og aktuell skjønnlitteratur i EPUB format som kan brukes med ebok-lesere. Alle tilbud er bare tilgjengelig for nedlasting, dvs. ingen elektronisk lesing. Gjennom kooperasjon med Random House og antall brukbare enheter, kan brukerne nå lese online EPUB’s på iPhone og iPad.

Ciando. Ciando e-bokportalen samarbeider med mer enn 30 bibliotek. Som aggregator presenterer ciando mer enn 500 forlag og kan tilby over 45.000 boktitler. Nicole Kondic, key account manager for bibliotek i e-bokportalen, forteller at folkebibliotek i første rekke bestiller rådgiver- og faglitteratur, men også skjønnlitteratur og bestselgere.

«Ciando library» tilbyr to varianter for bruk av e-bøker: Først «onlinelesing», der alle, uansett hva slags programvare eller terminal de bruker, får tilgang til e-bøker som kan leses online i nettleseren. Den andre måten er nedlasting, der brukerne kan skrive ut boken så ofte de vil og kopiere sen på en e-bokleser, eller på en annen terminal.

E-bøkene har ennå ikke den samme stillingen i folkebibliotekenes budsjetter som trykte bøker, mener Nicole Kondic. Enten blir de fortsatt betraktet som en slags «innovasjon» som fører til ekstra kostnader, eller så finnes det ingen e-bokutvalg for folkebibliotek. Faktum er imidlertid at forventningene vokser i folkebibliotekene når det gjelder å ha e-bøker i samlingen. En viktig fordel både for folkebibliotek og bruker er at e-samlingen er tilgjengelig også utenfor åpningstidene. Jo større aksept, bedre distribusjon og lavere priser det blir for e-boklesere, jo mer vil dynamikken i e-bokmarkedet også nå folkebibliotekene.

E-bøker i undervisning og læring. I april 2010 begynte «Hochschule der Medien Stuttgart» (HdM) et forskningsprosjekt som tar for seg aksept og bruk av digital studie- og faglitteratur i undervisning og læring. Studenter i studieopplegget «Bibliotheks- und Informationsmanagement» skal fram til 2012 velge ut og sikre argumenter for optimering av lisensmodeller, portaler og brukeroverflater for forlag og bibliotek.

Resultatene skal brukes i høyskolens strategiske markedskommunikasjon. Prosjektet blir støttet av forlagsgruppen UTB og gruppens 16 tilknyttede forlag. Forlagsgruppens felles e-bokplattform «UTB-studi-e-bok» tjener som utredningsmiljø.

Konklusjon. E-bøker er på vei inn i folkebibliotekene og kan nedlastes hvor som helst, 24 timer i døgnet. Det som i stor grad mangler, er omfattende brukerprofiler. Siden e-bøker ikke presenteres i åpne hyller, må vi legge like stor vekt på innholdsanalyse som på intensiv informasjon.

Innholdsanalysen kommer til å bli avgjørende. På sikt vil vel trykte bøker, CD-er og DVD-er bestemme bildet i tyske folkebibliotek.

[1] DiViBib GmbH forhandler bibliotekstjenesten „Onleihe“ (e-utlån).

[2] Den ”Deutsche Bibliotheksverband” (dbv) er bl.a. oppdelt i 8 seksjoner (1-3: Folkebiblioteker, 4-5: Vitenskaplige Biblioteker”, 6-8: andre bibliotekstyper og institusjoner). dbv-seksjon 1 betyr ”Folkebiblioteksystemer og biblioteker med et forsyningsområdet med mer som 400000 innbyggere”.

[3] ”Onleihe” er en ny, digital bibliotektjeneste i folkebiblioteker. Denne tjenesten gjør at bibliotekbruker kan laste ned digitale medier med sin lånekort. ”Online” er et produkt av DiViBib GmbH (se også BoB 4/2010)