Eboka utfordrer kompetansen
(Litteraturhuset 14. november) Et framtidig folkebibliotek av en viss størrelse må ha bibliotekarer,
selvsagt. Det er det ingen tvil om. Men kanskje like viktig er det å ha
pedagoger, medievitere, ungdomsarbeidere, designere og kulturformidlere i
staben.
(Litteraturhuset 14. november) Et framtidig folkebibliotek av en viss størrelse må ha bibliotekarer,
selvsagt. Det er det ingen tvil om. Men kanskje like viktig er det å ha
pedagoger, medievitere, ungdomsarbeidere, designere og kulturformidlere i
staben.
"Hva gjør e-boka med norske
bibliotek? Vil stadig mer digitalisering av innholdet i bibliotekene føre til
mindre bruk av det fysisk biblioteket? Hva må skje om biblioteket skal
fortsette å være et tilbud folk faktisk bruker? Kan bibliotekene lære noe av
måten Litteraturhuset i Oslo drives? Eller har folkebibliotekene mer å lære av
Idea Store i London?"
Med
denne innledningen inviterte Norsk tidsskriftforening og Prosa-redaktør,
Karianne Bjellås Gilje, til samtale om "Framtidens bibliotek" på
Litteraturhuset i Oslo 14. november.
Folkebibliotekene
må svare ja til begge spørsmålene. De må åpne seg enda mer for omverdenen i
årene som kommer. En forutsetning for det er ny kompetanse, nye profesjoner og
nye organisasjonsformer – under det gamle bibliotektaket. Å holde fast ved det
tradisjonelle biblioteket som er bygd opp omkring fysiske samlinger og
magasiner, er å bevege seg framover med blikket i bakspeilet.
Men hva skal biblioteket være og hva skal de ansatte gjøre, når de
fysiske samlingene mister sin status og sin viktige posisjon i en framtid som
vi vet blir digital? Det vil selvsagt alltid finnes papirbøker i et bibliotek.
Vi bruker fortsatt stearinlys til kos og hygge, selv om de ikke har noen
praktisk nytte. Mange samler fortsatt på frimerker og mynter, selv om
samlingene i seg selv sjelden har noen verdi. Noen kjøper fortsatt vinylplater.
Men tilbudet av papirbøker, tidsskrifter, aviser og cd-plater og dvd’er, vil
bli marginalt og på ingen måte det som kan forsvare en offentlig satsing på
bibliotek.
Det
vil bli frigjort mye tid i det nye biblioteket blant annet fordi man slipper alt det praktiske
arbeidet som er knyttet til å kjøpe inn, klargjøre, låne ut og kassere bøker og CDer. En
naturlig utvikling for folkebibliotekene kan være å legge mer vekt på aktiviteter,
formidling og aktiviteter innenfor kunnskapsmessige og kulturelle rammer.
Tilbake til spørsmålet "Litteraturhus eller Idea Store?" Svaret må
bli: Begge deler. Det betyr ikke at folkebiblioteket skal bli litteraturhus eller speilbilder av Idea Store. Litteraturhuset
i Oslo har et annet formål enn Deichman. Og selv om vi har noen titalls tusen
innvandrere i de største byene i Norge, er forholdene her helt usammenliknbare
med dem vi finner i Londons East End. Men det går an å låne noen ideer, la seg
inspirere.
Ved
å kombinere Litteraturhusets borgelige stil med Idea Storens sosiale profil,
kan biblioteket favne vidt, både høyt og lavt. Men forutsetningen for å kunne
omsette inspirasjonen fra disse nokså polariserte institusjonene til praktisk
handling, er at man har den rette kompetansen innenfor veggene.
Jonas
Svartberg Arntzen ved Drammensbiblioteket var en av deltakerne i panelet i
Litteraturhuset 14. november. Han har ved flere anledninger, i Dagbladet og Bok
og Bibliotek, etterlyst større profesjons- og kompetansebredde i det framtidige
biblioteket. Han gjentok det her på seminaret. Men for å rydde all tvil til
side, understreket han også: – Jeg digger bibliotekarer!
Jeg
tror han er inne på noe vesentlig. Et framtidig folkebibliotek av en viss
størrelse må ha bibliotekarer, selvsagt. Det er det ingen tvil om. Men kanskje
like viktig er det å ha pedagoger, medievitere, ungdomsarbeidere, designere og
kulturformidlere i staben. I forhold til en slik blanding av profesjoner, blir
Høgskolen i Oslo, avd. JBI, bare en av flere rekrutteringskanaler til
biblioteksektoren.
– Odd Letnes, redaktør
