Ebøkene kommer – hva gjør vi?

Jeg er biblioteksjef i en kommune langt fra Østlandet. Det er ikke så viktig hva jeg heter, det viktige er at det er mange av sånne som meg. Av praktiske grunner – jeg kunne ikke stenge biblioteket – klarte jeg ikke å reise til Drammen for å være med på konferansen ”Fra trygt til utrykt”. Det var synd. Det skjer det jo så mye på ebokfeltet at jeg nesten føler meg helt akterutseilt siden jeg ikke var der. Selv om jeg heldigvis klarte å følge litt av den via PCen.

Men vi har jo Biblioteknorge-lista. (Deler av innlegget ble først publisert på Biblioteknorge-lista. Red. anm.) Den er god å ty til i slike tilfeller, når usikkerheten bygger seg opp som et uvær i vest. Ja, som dere skjønner ligger biblioteket i havgapet og som sagt veldig langt og kronglete fra Oslo og Drammen. Her kommer derfor noen åpne og grunnleggende – ja, det finnes sikkert de som vil kalle dem naive, jeg er forberedt på det – tanker fra meg:

I går kom det en bruker til meg og spurte om han kunne få låne en ebok…

Jeg er biblioteksjef i en kommune langt fra Østlandet. Det er ikke så viktig hva jeg heter, det viktige er at det er mange av sånne som meg. Av praktiske grunner – jeg kunne ikke stenge biblioteket – klarte jeg ikke å reise til Drammen for å være med på konferansen ”Fra trygt til utrykt”. Det var synd. Det skjer det jo så mye på ebokfeltet at jeg nesten føler meg helt akterutseilt siden jeg ikke var der. Selv om jeg heldigvis klarte å følge litt av den via PCen.

Men vi har jo Biblioteknorge-lista. (Deler av innlegget ble først publisert på Biblioteknorge-lista. Red. anm.) Den er god å ty til i slike tilfeller, når usikkerheten bygger seg opp som et uvær i vest.  Ja, som dere skjønner ligger biblioteket i havgapet og som sagt veldig langt og kronglete fra Oslo og Drammen. Her kommer derfor noen åpne og grunnleggende – ja, det finnes sikkert de som vil kalle dem naive, jeg er forberedt på det – tanker fra meg:

I går kom det en bruker til meg og spurte om han kunne få låne en ebok. Han har både PC og Mac i familien, sa han, så ”det tekniske er ikke noe problem”. Jeg fikk litt hakaslepp, som det heter. Jeg skulle så gjerne ha sagt: ”Ja, det skal vi ordne, selv om utvalget foreløpig ikke er så stort.”

Men det kunne jeg ikke svare. For – for å si det som det er, jeg kan vel det siden dette er ment for kolleger i samme situasjon – jeg ha’kke peiling på hva jeg skal gjøre. Ikke har jeg noe budsjett (jeg aner jo ikke hva dette vil koste oss), heller ikke har jeg et utlånssystem som passer til papirløse bøker.

Jeg fortalte dette til låneren og sa at han dessverre måtte vente en stund. En stund? Jeg har nettopp lest i Bok og Bibliotek nr 6/2010 at det hersker en stor uenighet blant dem som ligger i fronten på feltet i biblioteksektoren. Hva skal vi ”menige” da tro, når generalene krangler seg i mellom?

Jeg sitter med siste utgaven av Bok og Bibliotek i fanget nå – jeg har lunsj – og leser blant annet dette:

”I frustrasjon over denne situasjonen har tre sentrale personer i litteratur-Norge – forfatter Morten Harry Olsen, Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset og bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i Biblioteksentralen – utarbeidet notatet “Nasjonal e-bokstrategi”, der de tar til orde for en felles, nasjonal e-bokløsning i stedet for flere, konkurrerende løsninger.

Et tett samarbeid mellom bokbransjen og biblioteksektoren vil være til beste for norsk språk, norsk litteratur og norske lesere, mener de tre.” (s. 10) Og Vevle sier rett ut:

”Biblioteksentralen er den eneste som har muskler nok til et så stort prosjekt, for dette koster mye penger.” (s. 11)

Men dette er det ikke alle som liker. Blant annet tar Jonas Svartberg Arntzen, styremedlem i SIKT, spesialgruppen for IKT i Norsk Bibliotekforening, til motmæle:

”Vi må ikke være så redde for de utenlandske aktørene. Det viktigste for bibliotekene er at vi får tak i e-bøker, ikke hvem vi kjøper dem fra. (…) Jeg opplever at de som har skrevet dette notatet prøver seg med en skremselsmetode. De sier at hvis vi ikke ser på ting slik de gjør og tar kontroll her i Norge, så kommer ikke forfatterne til å skrive bøker, og Apple eller Amazon vil komme til å ta over markedet.” (s. 11)

Enda mer forvirrende blir det litt lenger ned i artikkelen:

”Leder for Buskerudprosjektet, Dag Erlend Lohne Mohn, er også klart i mot BS Weblåns modell. Han ønsker seg en ordning der biblioteket har tilgang til alle tilgjengelige e-bøker og uten å kjøpe bøkene selv.”(s. 12)

Lurer litt på hva Lohne Mohn mener med ”uten å kjøpe bøkene selv”? Det høres jo besnærende ut for oss i små bibliotek med trange budsjetter. Betyr det at vi kanskje kan la bøkene ligge ute i den kommende Bokskya og bare formidle dem derfra når lånerne etterspør dem? Men gidder de da å komme til oss, blir ikke vi da et forsinkende mellomledd? Blir ikke dette en form for streaming av typen Spotify, hvor bypassing – for å låne et ord fra hjertemedisinen – av bibliotekene lett kan bli en konsekvens?

Jeg leser ofte bloggen til Thomas Brevik, Blogg og Bibliotek, med stor interesse. Jeg følger ham også på Twitter. I går synes jeg imidlertid han gikk litt over streken når han i frisk og freidig tone sang ut på twitter: Drit i forlagene!  Det virker useriøst, eller tar jeg feil? Jeg har selv jobbet i et forlag en gang, ja, ett som allerede er i gang med ebøker, og der lærte jeg en av forleggeriets grunnlover: ”Det er forfatterne som er gullet”. Uten forfattere ingen bøker, uten bøker ingen bibliotek. Hvis vi ikke skal satse alt på dataspill og utstillinger. Men vil vi kunne legitimere biblioteket da?

Brevik har også et ferskt innlegg på bloggen sin. Her skriver han varmt og velmenende om eboka og mener at den bare føyer seg inn i bibliotekenes 3000 år gamle tradisjon. Jeg er da ikke uenig i det. Men jeg er ganske sikker på at man ikke lånte ut bøker på samme måte i antikken og middelalderen som i dag. Jeg tror ikke jeg hadde skjønt så mye av bibliotekene omkring i klostrene for 700 år siden. For det er vel sånn, tenker jeg, mens lunsjen er i ferd med å ta slutt, at selv om eboka er et dokument og på den måten bare en variant av papyrusruller og skinnbøker, så krever den en ny – ja, hva skal jeg kalle det – infrastruktur?

Idet jeg tar den siste halve skiva med brunost, idet ropet fra skranken går over i tremolo, dukker stadig flere spørsmål opp. Men de får ligge til en annen lunsj. Kanskje tenker de litt på det samme som meg i Norsk bibliotekforening? Kanskje kommer de snart med en liten «Ebok-ABC» for bibliotekene?

En kollega av meg, langt unna, men tydelig vis i samme båt, skrev her på Biblioteknorge i slutten av november:

”Ja, da satser Cappelen og Damm sammen med Digitalbok.no på norske og engelske ebøker. Her skulle gjerne bibliotekene spilt på lag. Hva gjør vi?”

Ja, folkens, hva gjør vi?

– – – –

Kilden til denne teksten ønsker å være anonym, og jeg har sagt at det er OK og at jeg vil beskytte henne. Jeg skjønner henne godt, for det er ikke alltid like behagelig å kaste seg ut med tanker og refleksjoner i det offentlige rom. Anonymitet eller ikke, jeg har valgt å publisere artikkelen da jeg mener den inneholder en del viktig og grunnleggende ebok-problematikk av allmenn interesse. Mvh Odd Letnes, Bok og Bibliotek.