En god start

Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). – Dersom vi får den opptrapping av budsjettet som Trond Giske har
forespeilet, er dette en god melding. Den understreker bibliotekets viktige
posisjon i samfunnet, den peker på mange gode muligheter og mål. Men det vil
koste penger, det er helt klart, sier Bibliotekforeningens leder, Anne Hustad, om bibliotekmeldinga.

Tekst og foto: Odd Letnes

Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). – Dersom vi får den opptrapping av budsjettet som Trond Giske har
forespeilet, er dette en god melding. Den understreker bibliotekets viktige
posisjon i samfunnet, den peker på mange gode muligheter og mål. Men det vil
koste penger, det er helt klart.

Det sier lederen i Norsk
Bibliotekforening (NBF), Anne Hustad. Hun understreker at hun har løfter om
budsjettopptrapping direkte fra statsråden selv, da hun deltok i P2 Kulturnytt NRK
17. april, dagen da bibliotekmeldinga ble offentliggjort.

     –
Bibliotekmeldinga gir mange muligheter som vi må gripe. Men om vi lykkes å få
til bedre bibliotek, kan bare måles ut i fra om den enkelte innbygger har fått
bedre tjenester, om lokalsamfunnet har fått den gode møteplassen, om vi har
greid å skape kulturarena og kunnskapsallmenning som kommer hele befolkningen
til gode, sier hun.

Deltakelse

Hustad er fornøyd med at meldinga inviterer
biblioteksektoren med i den videre prosessen.

     –
Vi fikk ingen tung og fremmed reform trukket ned over hodene våre, det er jeg
glad for. Stortingsmeldinga bygger på det vi allerede har i bibliotek-Norge. Vi
står foran en prosess over flere år, og nå gjelder det å bidra til at den går i
biblioteksektorens og brukernes favør.

     – Men mange hadde ventet en ferdig oppskrift
på et nytt bibliotekvesen inkludert fulle pengesekker?

     –
Hadde vi fått det, ville vi helt sikkert ha begynt å krangle om fordelingen av
midlene, sier Hustad med glimt i øyet. – Jeg tror derfor den åpne prosessen kan
gi gode resultater, gitt at vi klarer å formidle overfor politikerne hva vi
ønsker.

Myk konsolidering

–
Er du glad for at det ikke legges opp til tvangsmessig konsolidering?

     –
Det har stort sett hele bibliotekvesenet vært skeptisk til, inkludert NBF, så
det var en seier.

     – Men det ligger i kortene at det skal bli
en frivillig konsolidering?

     –
Ja, og her vil NBF gjerne bidra. Jeg tror det finnes flere måter å samarbeide
på for å få til bedre og sterkere bibliotek. Både samarbeid mellom flere
kommuner og samarbeid med andre institusjoner innen kommunen kan være måter å
styrke bibliotekene på. Det er helt nødvendig med statlige stimuleringsmidler
for å få til dette. Som kjent har norske folkebibliotek for få ansatte og svake
mediebudsjetter. Forpliktende bibliotekplaner må utløse nasjonale utviklingsmidler
slik at de bibliotekene som er villige til å satse, kan utvikle seg faglig og
organisatorisk i et fruktbart samarbeid.

     – Trenger vi ABM-utvikling?

     –
Vi trenger et nasjonalt organ som står for utvikling av nasjonale tjenester og
som kan lyse ut og tildele midler til utviklingsprosjekt, både frie
prosjektmidler og til mer konkrete prosjekter som for eksempel
litteratursiden.no. ABM-utvikling har eksistert en tid og ser nå ut til å ha
funnet en god form. Vi er fornøyd med at vi har fått et nasjonalt senter som
omfatter alle bibliotekene i Norge. Det er selvsagt mulig å flytte oppgavene,
men hvorfor? Nå har vi et organ som fungerer, som har opparbeidet kompetanse og
nettverk som er helt avgjørende for å bidra til utviklingen. Jeg ser ingen
grunn til å flytte disse oppgavene til andre nasjonale institusjoner.

     Hustad
tror det er fornuftig at Norge sammenligner seg med Danmark hvor Styrelsen for
bibliotek og medier løser en rekke oppgaver for bibliotekene, og hun nevner
bibliotek.dk som eksempel, som har vært i drift i flere år (selve driften av bibliotek.dk
og transportordningen er satt bort til andre).

     –
Styrelsen utlyser og tildeler prosjekter og de kan vise til en rekke spennende
resultater. Driften av tjenestene settes ut til bibliotek rundt omkring i
landet. De driver også rådgivning og strategiarbeid. Dette er en god modell som
virker i Danmark – et land som vi ofte sammenligner oss med og som vi vet har
kommet lengre enn her i Norge, sier Hustad og legger til:

     –
Når det gjelder drift av nasjonale tjenester, er det viktig at disse fordeles
til sterke aktører slik at det bygges opp kompetanse flere steder i landet.

     – Og hva med Nasjonalbiblioteket?

     –
Nasjonalbiblioteket bør være en sterk ressurs på digitalisering. De bør ha
kompetanse på opphavsrett i en digital tid. Vi trenger et fellessøk – noe som
for øvrig har gått veldig sent, vi trenger en rasjonalisert katalogisering sett
i et nasjonalt perspektiv, vi trenger et Nasjonalbibliotek til støtte for
forskning. Vi er glad for at vi har fått et sterkt Nasjonalbibliotek som er en
viktig aktør i norsk biblioteksektor.

     – Mange i fylkesbibliotekene lurer nå på
hva som skjer. Hva tenker du om det?

     –
Vi er skeptiske til forslaget om at fylkesbibliotekene ikke lenger skal være
lovpålagte. Selv om det sies i meldinga at fylkesbibliotekenes
utviklingsoppgaver skal ivaretas av fylkeskommunen, er vi redd dette vil føre
til uklarheter. Jeg tror fylkesbibliotekene har viktige oppgaver som regionale
utviklingsaktører innen flere felt.

Bibliotekenes vikarbyrå

–
Hva skal til for å få til en kompetanseheving, slik meldinga legger opp til?

     –
Det er viktig at kompetanse er understreket i meldinga. På den ene siden har vi
selve utdanningen, og det er viktig at den gir oss de bibliotekarene vi
trenger. På den andre siden har vi behovet for videre- og etterutdanning. Her
må det finnes flere moduler, enten det handler om formidling, ledelse,
barnbibliotekarbeid eller annet. Men det er ikke så enkelt for ansatte i små
bibliotek å bare reise av gårde på kurs over to uker, kanskje mer, sier Hustad
og avslører en helt ny ide:

     –
Tenk om vi kunne etablere et slags biblioteksektorens "vikarbyrå" som kan tilby
kvalifisert vikar når personale deltar i kurs. Jeg tror mange bibliotekarer, særlig
i små kommuner, kvier seg for å delta i møter, konferanser og kurs fordi det
fører til redusert bibliotektjeneste og stengte bibliotek. En vikarordning vil
virke stimulerende for oppdatering av kompetansen i bibliotekene. Ressursene kan
gjerne forvaltes av fylkesbibliotekene eller av ABM-utvikling.

     – Hvordan vil NBF nå gå fram i perioden
2010-2014 hvor stortingsmeldinga skal omsettes til praksis?

     –
Vi har alltid hatt jevnlig kontakt med departementet og stortinget, i form av
møter og brev. Det vil vi fortsette med. Vi har også god kontakt med mange
andre aktører som spiller roller i biblioteksektoren slik som bibliotekansattes
fagforeninger, forfatterforeningene, bokhandlerne, forleggerne. Det er en del
av hverdagen i en interesseorganisasjon, sier Hustad og avslutter med en
invitasjon:

     –
Til de som leser dette – kom gjerne med ideer og innspill som vi kan ta med i
den videre prosessen.