Er Twitter noe for bibliotekene?

På tv2-weben kunne vi 20. august
lese at Lars Sponheim (V) og Dagfinn Høybråten (KrF) ikke vil bruke tid på Twitter. Blogging er bedre, mener de.

     –
Det jeg satser på, vil jeg gjøre skikkelig. Jeg mener blogging er mer seriøst,
fordi Twitter-meldinger har en grense på 140 tegn. Korte
og hyppige budskap skaper bare informasjonsstøy, uttaler Høybråten.

     Noen
dager tidligere var det Twitter-diskusjon på
Biblioteknorge-lista. Det kom en rekke innlegg som gikk i forskjellig retning –
alt fra rungende hyllest til mer kritiske tja…

     Vi
har spurt en håndfull mennesker med ulik tilknytning til biblioteksektoren om de mener at Twitter
er noe for bibliotekene. Les hva de svarte.

På tv2-weben kunne vi 20. august
lese at Lars Sponheim (V) og Dagfinn Høybråten (KrF) ikke vil bruke tid på Twitter. Blogging er bedre, mener de.

     –
Det jeg satser på, vil jeg gjøre skikkelig. Jeg mener blogging er mer seriøst,
fordi Twitter-meldinger har en grense på 140 tegn. Korte
og hyppige budskap skaper bare informasjonsstøy, uttaler Høybråten.

     Noen
dager tidligere var det Twitter-diskusjon på
Biblioteknorge-lista. Det kom en rekke innlegg som gikk i forskjellig retning –
alt fra rungende hyllest til mer kritiske tja…

     Vi
har spurt en håndfull mennesker med ulik tilknytning til biblioteksektoren om de mener at Twitter
er noe for bibliotekene. Les hva de svarte:

Tore Morkemo, Bibliotek-Systemer As

Ja, Twitter er absolutt noe for
bibliotekene, på lik linje med alle andre kanaler man kan synliggjøre seg i.

     Bibliotekene
må aktivt gå ut i verden for å hente nye brukere. Du finner ikke nye brukere
ved å lage en portal/webside, du må gå ut i verden og hente dem. Dette kan
gjøres på mange områder, for eksempel ved hjelp av Twitter.

     Ansatte
i bibliotek bør bruke Twitter aktivt til å informere om arrangement, boktips,
utstillinger osv. Det er ikke alle brukerne ute i de sosiale tjenestene på
nettet som husker at bibliotek eksisterer. Gå aktivt ut og følg personer i nærmiljøet, politikere og journalister. De vil ofte
følge biblioteket tilbake og det gir biblioteket jevnlig oppmerksomhet.

     Jeg
er ikke ansatt i bibliotek, men har ved flere anledninger tipset folk jeg
følger om at biblioteket kan hjelpe i forskjellige sammenhenger. Flere har
blitt overrasket over at biblioteket kan hjelpe dem.

Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek

Selvfølgelig skal biblioteket
twitre. Twitter er en av mange kanaler for å synliggjøre tjenestene våre. Men,
her som i alle andre forhold, må vi vite hva vi ønsker. Det må være et mål og
en mening bak twitringen.

     Twitter
brukt på en fornuftig måte kan sette oss i kontakt med nye brukergrupper som
kanskje ikke er daglige brukere av bibliotektjenester. Slik sett blir Twitter
en markedsføringskanal, hvor vi kan twitre om arrangementer, nye innkjøp og
andre bibliotektjenester.

     En
annen ting med Twitter er at vi kan stille spørsmål direkte til de som følger
oss. Her ligger muligheter til å få tettere kontakt med både brukere og ikke-brukere
og deres behov for ulike bibliotektjenester.

     Professor
Niels Ole Pors uttalte nylig på en konferanse i Firenze at det er et stort
problem for bibliotekene at vi ikke kjenner brukerne våre. Kanskje Twitter kan
være et redskap for å øke denne kunnskapen.

     En
amerikansk undersøkelse har visstnok funnet at 40 prosent av det som twitres er
meningsløst. Da tenker jeg at dette nettopp kan være en mulighet for
bibliotekene til å fylle på med meningsfullt innhold.

Kim Tallerås, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Tja, det må bli en slags
helgardering. Jeg er generelt skeptisk til deterministiske fremtidsvisjoner som
får bibliotek og bibliotekarer til å kaste seg ukritisk på nye og ofte umodne
teknologiske trender som identitetskriserammede mannfolk i overgangsalderen: a
lá Twitre eller dø! Særlig i en situasjon hvor sektoren som sådan – det finnes
selvsagt hederlige unntak – ikke kan skilte med mer grunnleggende ting som
skikkelige nettsteder og en skikkelig utnyttelse av det digitale gullet vi
sitter på i form av katalogdata.

     Samtidig
har Twitter som teknologi og fenomen etter hvert modnet og fått et solid
nedslagsfelt utover entusiastsegmentet. Så hvis man altså et øyeblikk ser bort fra
faren for å nedprioritere og flytte fokus fra viktigere ting, ser jeg vel
heller ingen grunn til ikke å prøve seg på synliggjøring og formidling
også ut i denne sfæren.

     Jeg
er derimot ikke helt overbevisst om at man har fått det til ennå – særlig ikke
gjennom den automatiserte postingen av nye titler fra katalogen. Hva med å benytte
Twitter andre veien, inn mot biblioteket, gjennom å koble kategorier av
tweets til emner og data i katalogene?

Knut Hegna, førstebibliotekar, Informatikkbiblioteket, UiO

Vi prøver det ut og ser hva som
skjer. Det krever veldig lite ressurser å prøve det. Vår Twitter-bruker er

http://twitter.com/Informatikkbibl

Vår målgruppe er studenter og
ansatte ved Institutt for informatikk. Foreløpig følges vi av flere utafor
målgruppa enn innafor. Kanskje vil det bedre seg utover semesteret (vi startet
seint i forrige semester), men da må vi være flinke med å variere meldingene og
ha et innhold som våre brukere har interesse av. Nå har vi sendt ut meldinger
om:

 – åpningstider
 – nye tidsskrifter (regelmessig),
 – nye bøker (lenke til liste)
 – boktips
 – kursannonsering
 – faglige nyheter (funnet gjennom egenlesing)
 – re-tvitret relevante nyheter fra faglige twitterkilder som  New
Scientist, BBClick, Scientific American

Vi har annonsert vår twitter-bruker
på vår hjemmeside og på små lapper som ligger på skranken.

     Vi
følger selv de av våre følgere som tilhører målgruppa og noen faglige kilder
(se over). Dette åpner for direkte meldinger til våre brukere og enkel
re-tvitring av nyheter.

     Vi
skulle gjerne hatt muligheten til å tvitre enkeltbøker og trefflister direkte
fra BIBSYS Ask, men det kommer kanskje (alle burde ha den muligheten i alle
bibliotekkataloger).

Jonas Svartberg
Arntzen, Drammensbiblioteket

Å spørre om Twitter er noe for
bibliotekene, er litt som å spørre om tekstbehandling er noe for bibliotekene.

     Brukt
fornuftig er Twitter et fantastisk verktøy, der man på en rask og enkel måte
når mange brukere på en gang. Twitter gjør det mulig å spisse budskapet siden
du vet hvem som "hører" på, og det er en god kanal for å skape dialog mellom
bibliotek og bruker.

     Brukt
feil er det bortkasta tid og ressurser, og det kan være med på å skade
bibliotekets omdømme.

Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket

Twitter
er fortsatt så nytt at vi ikke har evaluert bruken foreløpig. Erfaringene så
langt er imidlertid ganske gode, Twitter oppleves som åpen, uforpliktende og
som en lite tidskrevende sosial plattform som har gitt oss konkrete resultater
i form av nye samarbeidspartnere. Twitter gjør det lett å se hvem vi treffer og
brukergrensesnittet åpner kontordøren litt på gløtt – noe jeg tror er sunt.
Demografien som bruker Twitter burde være interessant, med journalister,
samfunnsinteresserte, IT-mennesker og politikere blant brukerne. Brukt på en
god måte sammen med andre sosiale nettsteder, vil jeg konkludere med et
foreløpig Ja på spørsmålet.

Eirik Newth, forfatter, internettkommentator

Tja. I prinsippet er jeg for at
bibliotek som har ressurser til det, utforsker sosiale nettsamfunn. I praksis
bør man velge sine nettsamfunn med omhu, og jeg er usikker på hvor godt Twitter
egner seg for bibliotek. Vi snakker om et marginalt medium som domineres av
godt voksne brukere med høy utdanning. Med andre ord brukere biblioteket jevnt
over kommuniserer godt med allerede.

     Formen
på Twitter er dessuten personlig, dialogisk og uformell. Mens jeg vet om mange
bibliotekarer som mestrer denne formen på egen hånd, har jeg til gode å finne
institusjoner som twitrer overbevisende. De tristeste eksemplene på dette er
bibliotekene som bruker Bibliofils automatiske twitter-tjeneste. Å dumpe
maskingenerert innhold i et sosialt nettsamfunn vitner om en fullstendig mangel
på innsikt i hva slike samfunn skal og bør være.

Erling Bergan,
redaktør, Bibliotekaren

Ikke lett å forutsi bruksområder til nye
kommunikasjonskanaler. Noen sier at twitring egner seg for nevrotiske
alltid-på, redd-for-ikke-å være-med, stikkordspludrende, infosnutt-avhengige
folk som synes resonnement er et langt og vanskelig ord. Kanskje det. Men også
disse menneskene bør vel bibliotekene strekke ut en hånd til? Det er kanskje de
som trenger den mest?

Anders Ericson, webredaktør, Norsk bibliotekforening

Det vil alltid være brukere og
grupper som ønsker å være svært godt oppdatert på sine spesialfelt og interesser.
Her er – for tida – Twitter den populære kanalen og derfor aktuell også for
bibliotek. Jeg ser at Twitter også brukes nærmest som en on-the-run
Biblioteksvar, men her alle kan hive seg på. Det kan være sjarmerende, men det
blir kanskje tøft for bibliotekaren å henge med og synes og sikre kvaliteten på
svaret. Skal man først være på Twitter må man ta seg tid til oppfølging.
Tidseffektive kanaler er også SMS. Og blogger, der abonnement på RSS-feed er et
undervurdert verktøy. Mange innen kunnskapsfeltet aner ikke hva det er. Men det
er det ikke så enkelt å få gjort noe med. Twitter ruller derimot av seg sjøl.

– Red.