Første internasjonale sommerskole ved Høgskolen i Oslo

Publisert Sist oppdatert

I sommer arrangerer bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO) et nytt og spennende kurs om e-læring og digitale bibliotek: LATINA – Learning and Teaching in a Digital World.

I sommer arrangerer bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO) et nytt og spennende kurs om e-læring og digitale bibliotek: LATINA – Learning and Teaching in a Digital World.

 

– Av Odd Letnes 

 

Et viktig mål med LATINA er kurset både skal tematisere og speile det globale perspektivet. Foreløpig er det påmeldt studenter fra både Afrika og Asia og andre er i gang med søknadspapirene. Kurset kombinerer bibliotekfag, praktisk IKT og digital pedagogikk, og skal gi en introduksjon til de kommunikasjonskanalene som finnes "der ute" – på nettet.

      Studentene vil være både studenter ved utenlandske høgskoler og universitet og praktiserende bibliotekarer. Kurset skal styrke deres kompetanse i å analysere og klassifisere informasjon, og gi bedre forståelse av hvordan digital kommunikasjon skapes og utføres. Kurset retter seg mot norske og utenlandske studenter.

      LATINA er utviklet og organisert som et samarbeid mellom de tre høgskoleenhetene: Læringssenteret, Pedagogisk utviklingssenter og Journalist-, bibliotek- og informasjonsutdanningen (JBI).

 

Integrere teori og praksis

– LATINA er et paraplyprosjekt som samler mye av det viktigste innenfor bibliotek- og informasjonsfagene, sier Lars Egeland, leder for Læringssenteret. – Kurset skal holdes i Læringssenteret ved HiO. Det gir et signal om at biblioteket ikke først og fremst er et sted hvor man bare kommer for å hente informasjon og så gå igjen. Biblioteket er tvert i mot et sted hvor vi arbeider med informasjon og kunnskap.

      – Alle vi tre parter i prosjektet er både bibliotek- og læringsorientert, og vi vil gi studentene en grundig praktisk trening i datastøttet læring, kombinert med en bred innføring i e-læring (elektronisk læring) slike det nå utvikler seg i en global sammenheng, sier førsteamanuensis Tord Høivik, JBI.

      – Et viktig poeng for oss har vært å integrere teori og praksis, legger førstelektor Helge Høivik til. – Kurset skal være "hands on" som det heter på moderne norsk. Vi vil selvsagt legge solid teori i bunnen, men studentene skal også gjøre noe. Det skal være en tett forbindelse mellom teori og praksisfeltet.

      – I kursmaterialet vil vi for eksempel fortelle hva en blogg er, hvordan den kan bygges opp og så videre. Samtidig skal studentene selv lage siden egne blogger, skyter Tord Høivik inn.

 

Digital produksjon

Vanligvis ser vi på kurs som en noe som skjer i en avgrenset periode. LATINA går et skritt lengre. Kurset starter 23. juni, men kursweben ligger allerede ute på nettet. Her kan studentene gå inn og følge kurset mens det blir til. Ja, det er i prinsippet også mulig å påvirke utformingen av kurset, i tråd med den samhandlingen som web 2.0 åpner for. Som det er vanlig ved kurs flest, skal også studentene her gjøre en hjemmelekse og produsere noe på forånd som skal legges ut på nettet idet kurset starter.

      Digitale fortellinger, er et viktig stikkord. Det er det studentene skal starte med. En digital fortelling kan kort fortalt være en liten "snutt" med bilder og kommentarer laget og formidlet ved hjelp av digitale verktøy.

      – Men studentene skal gå videre, sier Helge Høivik. – Neste skritt kan være å lage en "teaser", en introduksjon til et læringstema som er laget så spennende at man får lyst til å gå videre. Da vil vi koble inn mer tradisjonell kunnskap om søking og gjenfinning av informasjon.

      Noen vil kanskje mene at 3-4 uker er for kort tid til å lære noe som blir sittende. Men dette er ikke de tre ansvarlige enig i:

      – De elektroniske verktøyene er i dag blitt så enkle å bruke at man fort lærer seg hvordan de kan brukes til å produsere informasjon. Det er viktig, for det er først da man trekker ut og videreutvikler sine kunnskaper.

 

Praktiske opplysninger

Hovedkurset går over tre uker og gir sju studiepoeng. Det er også mulig å forlenge kurset med en uke på campus, kombinert med en nettbasert "hjemmeoppgave" oppgave etter de fire ukene. Denne varianten gir ti studiepoeng.

      Kurset er beregnet på internasjonale deltakere, inkludert studenter som oppholder seg i Norge. Det er også plass til et par norske deltakere. For å bli tatt opp, må du ha gode engelskkunnskaper og ha fullført minst ett års høyere utdanning.

      Påmeldingsfristen 1. mars kan du se bort fra. LATINA har fortsatt ledige plasser, og Sommerskolen vil ha løpende opptak inntil alle plasser er fylt opp. Dersom du søker, vil du få svar om opptak i løpet av noen dager.

      Undervisningen starter mandag 23. juni og varer til fredag 11. juli for de som tar sju, og til 18. juli for de som tar ti studiepoeng. Kursavgiften på NOK 5.000 (6.000 for fire uker) inkluderer opphold på studenthybel. For deltakere som bor privat, er avgiften NOK 2.000.

 

Du kan lese mer om kursets innhold på kursveven [under utvikling]:

http://pedit.hio.no/~latina/wordpress/

Praktiske opplysninger om påmelding m.m. finner du på nettstedet til Oslo University College Summer School:

http://www.hio.no/content/view/full/63717

 

 

  

– – – – – – – – –

 

E-læringssystemer i vekst

 

Helge Høivik har jobbet en årrekke med å utvikle og bruke systemer for e-læring. Han bruker gjerne Fronter for å illustrere hvilken vei utviklingen går.

      – Fronter er et førstegenerasjons system for læringssamarbeid over internett. Det tilbyr en sentralisert katalogstruktur der studenter og lærere kan utveksle Word-dokumenter. Nå består dette og liknende produkter naturligvis av mer enn som så. De kan sees som rammeverk for mange funksjoner som samskriving (skriving mot samme dokument), diskusjonsforum, spørreundersøkelser, online tester osv. Men i praksis er det logistikk rundt Word-dokumenter som er dagens dominerende Fronter-praksis.

 

Google og Facebook viser vei

Ethvert programvarefirma kan videreutvikle eller omdanne et produkt for nye behov, og en kan godt tenke seg et Fronter 2.0, et Fronter 3.0 og så videre, mener Høivik. Men da må eierne og programmererne der "finne opp seg selv på nytt". Det skjedde med Microsoft da de lanserte Internet Explorer og andre web-orienterte løsninger og tok knekken på Netscape for noen år siden.

      – Men Microsoft hadde mindre hell i neste runde og ble satt i skyggen av Google og Facebook, sier Høivik og forklarer:

      Microsofts løsninger baserer seg på at programmer og data lagres og aktiviserer på egen maskin, og med noe kommunikasjon via nettet. Google er derimot bygd på at data og programvare ligger på store "datamaskinåkre" rundt om i verden. De tjener penger på en sofistikert reklamemodell – ikke på å selge programvare.

      En stor del av selve databehandlingen skjer på disse "åkrene" eller "skyene" – the cloud – siden diagrammer over datasystemer ofte framstiller internett som en sky. Framvisning og noe av interaksjonen skjer i nettleseren på egen datamaskin eller andre enheter – som mobiltelefonen.

 

Ny sosial setting

Det at et vellykket produkt eller firma ikke greier å redefinere seg i tide, skjer særlig når bedriften blir fanget av sin egen vellykkethet. Mye tyder på at datamaskin-mobiler som iPhone og små "lesebrett" vil ta over for dagens mobiltelefoner. Fronter, for eksempel, er ikke bygget for å fungere på mobiltelefon.

      Men dette er ikke den viktigste innvendingen for Høivik.

      – De nærmeste årene vil lærestøttesystemene bli mer likt det en kjenner fra Google og Facebook og fra ypperlige-online leverandører av innhold som Economist og Wikipedia. Det skal være ukomplisert å skrive tekst og ta bilder som en så sender fra seg. Det siste er allerede realisert med dagens blogg- og wiki-verktøy. Det samme gjelder fototjenester som Flickr og video som med Youtube.

      Men det som ennå mangler i disse systemene, mener Høivik, er muligheten til å definere grupper der lærere og elever kan lage arbeidsdeling og arbeidsplaner seg i mellom. En må kunne definere "roller". Det bestemmes gjerne gjennom å håndtere rettigheter som å lese/se, legge inn, slette, videresende og kommentere innsendt materiale.

      – Det grunnleggende tekstlige objektet er her tekstfragmentet som kan være et avsnitt, et bilde, en ingress eller en hel artikkel. Slike biter settes sammen til større multimediale dokumenter. Det å håndtere fleksible grupper og det vi med tre stikkord kan kalle variasjon, tilgang og gjennomskinnelighet (transparens), er stilt på sakskartet av blant annet Facebook og Google.

      Lærere skal lede og håndtere det sosiale samspillet i klasserommet – gjerne med en interaktiv tavle som en delt lese- og skriveflate som også er et vindu mot verden. Men det innebærer også fordeling av roller og fokus på framdrift. Det vil fortsatt være viktig med dyktige virtuelle og fysiske prosjektledere – i klasserommet og via nettet.

      – Elever og studenter vil også selv få og ta sosialt ansvar for organisering av arbeidet sitt, slik de i dag håndterer andre sosiale nettverk via nettet. Neste generasjon lærestøttesystem vil støtte dem i det – via PC, storskjermer, TV og mobiltelefonen, sier Høivik og levner liten tvil om at Sommerskolen 2008 ved Høgskolen i Oslo både blir lærerik og intens.

 

 

 

Powered by Labrador CMS