Flerkultur, copyright og bibliotekopplæring
(Mandag 15.8.) Hvordan kan bibliotek bidra til flerkultur og inkludering? Hva er bibliotekenes rolle i kampen om opphavsrett? Hvordan lære opp studenter til å kunne bli informasjonskompetente på en time? Disse temaene var sentrale på IFLA-konferansen mandag.
Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus
(Mandag 15.8.) Hvordan kan bibliotek bidra til flerkultur og inkludering? Hva er bibliotekenes rolle i kampen om opphavsrett? Hvordan lære opp studenter til å kunne bli informasjonskompetente på en time? Disse temaene var sentrale på IFLA-konferansen mandag.
Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Dagen startet med en plenumsesjon med Trevor Clarke som er assisterende generalsekretær i WIPO som er FNs organisasjon for intellektuelle rettigheter. Clarke ga en grei redegjørelse for WIPOs historie og arbeidet med copyright-spørsmål som er hans område.
Etterpå var det en egen sesjon om emnet i regi av IFLAs komite for copyright og jus. Her hadde professor Ruth Okedjii fra Minnesota, en grundigere gjennomgang av spørsmålet om bibliotek og copyright. Hun gikk inn på TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) som er en avtale under Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Nettopp fordi det er en handelsavtale, får ikke bibliotekene noen oppmerksomhet i avtalen som stiller krav til det enkelte land når det gjelder nasjonal lovgiving for copyright.
Okedjii mente at bibliotekene representerer allmennhetens interesser, den allmennheten som copyright-reglene opprinnelig ble laget for å ivareta. Dagens utfordring er at informasjon er blitt mer “available” men ikke nødvendigvis mer “accessible”. Det skyldes privatisering, ranking av informasjon i søkemaskiner, økt teknologisk beskyttelse av innhold og ikke minst kontraktsmessige begrensninger som gir økt privat kontroll for utgiverne. Okedjii minnet om at avtaler mellom bibliotek og utgivere egentlig ikke handler om copyright fordi det gjelder forfatteren. Vi har fått en rekke avgiftsbelagte gater som dessverre beskyttes av copyright-lovgivingen, mente Okedjii. Vi må sammen kjempe for at private selskapers kontroll i med teknologien reduseres og ikke minst at transaksjonskostnadene må bli mindre.
Sesjon 94 handlet om informasjonskompetanse for multikulturelle befolkninger. Det var blant annet innslag om arbeid mot Maori- og Stillehavsbefolkningen på universitetene i New Zealand, om økt bevisstgjøring i bibliotek i Bulgaria for bibliotekstjenester til armenere, jøder, tyrkere og roma-befolkningen.
Et innslag fra Tyrkia var morsomt, synes jeg. Hva kan biblioteket gjøre for å heve informasjonskompetansen for innvandrere til Tyrkia? Esin Sultan Oguz fra Hacettepe universitet i Ankara hadde undersøkt dette. Hennes oppskrift var å undersøke informasjonsbehovene til disse nye innvandrerne. Hva trenger de informasjon om, hva er viktigst, og hvordan er bibliotektilbudet på disse områdene. Det dreier seg om innflyttere fra Nord-Europa som kommer på grunn av varmen og de billige levekostnadene. De har ikke behov for hjelp om spørsmål om barn/barn og fødsel, for de fleste er godt over 50 år. Derimot har de behov for informasjon om hva de gjør etter døden, det vil si hva gjør vi med liket? Disse innflytterne har svært dårlige språkferdigheter, snakker nesten ikke tyrkisk, bare engelsk. De har middels til dårlige bibliotekferdigheter. Bibliotekene må legge til rett for å gjøre tilgjengelig tilgang til informasjon om lokalsamfunnet bedre på engelsk.
Siste innslag i denne bolken var førsteamanuensis Tord Høivik (bildet t. v. for midten, omgitt av multikulturinteresserte damer) fra Høgskolen i Oslo og Akershus, som holdt en presentasjon om arbeidet med å tilrettelegge for innvandrerbrukere ved biblioteket i Drammen. 10 prosent av Norges befolkning bruker ikke internett, hovedsakelig innvandrere, eldre og arbeidstakere med lav utdanning. Manglende internett-bruk hindrer innvandrerne med hensyn til karriere og integrasjon, mens de etnisk norske som ikke bruker internett er svært fornøyde likevel. Høyest er kompetansen på bruk av mobiltelefon, lavest når det gjelder henvendelser til offentlige myndigheter på nett.
— Det er problematisk når reisebyråer, banker, offentlige kontorer nå nesten bare finnes på nettet, sa Høivik. — Innvandrerne isoleres fordi familie og venner også er på nettet. Biblioteket har her en fantastisk mulighet fordi innvandrerne elsker de norske bybibliotekene og bruker dem mye mer enn befolkningen for øvrig. Bibliotekarene er ikke så vant til tradisjonell undervisning overfor mange på en gang, men de er veldig gode i opplæringssituasjoner overfor en eller to brukere.
— Hva gjør norske bibliotekutdannere i forhold til å sette framtidige bibliotekarer i stand til å takle de politiske utfordringene med tanke på økt fremmedfrykt, rasisme og en forestilling om at innvandringspolitikk bare handler om å stille krav til innvandrerne, ble det spurt fra salen etter Høiviks innlegg. Vi lar dette spørsmålet gå videre til det nye Instituttet for bibliotek og informasjonsutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Heidi Kristin Olsen kom begeistret ut fra sesjonen som komiteene for statistikk og for biblioteksteori arrangerte. Det var gode presentasjoner om utvikling av bibliotekets tjenester og ikke minst opplæring i informasjonskompetanse. Melissa Gross fra bibliotekarutdanningen ved Florida Universitet har utviklet et biblioteksbrukerprogram med opplæring i en time. Det er prøvd ut gjennom tre år. Hovedpoenget er å få brukeren til sjøl å innse hva de trenger av informasjonskompetanse, hvordan de kan søke bedre etter informasjon. Fullstendig dokumentasjon med powerpointer og instrukser til læreren er tilgjengelig her: http://attaininfolit.org/materials.php
Jasmina Ninkov fra Serbia presenterte erfaringer med å nå nye brukere. Bibliotekspersonalet gikk ut på gater og torg og spurte folk om de brukte bibliotek. De var bare interessert i de som svarte nei. Mange av dem var over 65 år. De lanserte et eget lånekort — 65+ — og hadde fokusintervjuer med disse nye brukerne om hva de ønsket fra biblioteket. De brukte ikke internett, men ble brukere når de fikk opplæring tilpasset deres egne behov.
Tiffini A. Travis fra California State University har drevet forskning på hvordan bibliotek har tilnærma seg mobilgrensesnittet. Hun har studert hvordan folk bruker mobiltelefonen — særlig de mindre ressurssterke som i større grad bruker telefonen som erstatning for en PC som de ikke har. Anbefalinger for grensesnitt og annen dokumentasjon finnes på http://iflatravis.blogspot.com/. Den amerikanske bibliotekforeningen har for øvrig utarbeidet en egen liten rapport med anbefalinger til bibliotek med hensyn til grensesnitt og tjenester til mobiltelefon.
I kveld skal det være en sosial sammenkomst for de nordiske deltagerne. Sjøl skal jeg delta på en av konferansens ekskursjoner hvor vi skal seile inn i solnedgangen med en katamaran! Jeg har med en tynn ullgenser om det skulle bli kaldt på sjøen når sola har gått ned. Den genseren er jeg glad for å ha her på Konferansesenteret (bildet). Her sparer de nemlig ikke på luft-kjølinga. Med jevne mellomrom må vi ut i sola for å tine opp. I går kveld var jeg i San Juans gamleby hvor vi smakte på det kreolske kjøkkenet. Sjøl spiste jeg bacalao som smakte utrolig godt, ikke ulikt den vi får hjemme, men enda mer smakfull. Til maten hadde vi noen enorme Frozen Margharitas og Daiquiris, litt uvanlig. I morgen kveld er det tid for konferansens store kulturkveld!
