For mange bibliotekarer i norske bibliotek
I en tid da ord skrevet på papir var den viktigste kilden til kunnskap
og læring, oppsto bibliotekene. Slik er det ikke lenger. Internett, film,
musikk og dataspill er i dag minst like viktige kilder til kunnskap. Men norske bibliotek domineres forstatt av bibliotekarer "som liker å lese".
Av Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket
I en tid da ord skrevet på papir var den viktigste kilden til kunnskap
og læring, oppsto bibliotekene. Slik er det ikke lenger. Internett, film,
musikk og dataspill er i dag minst like viktige kilder til kunnskap. Men norske bibliotek domineres forstatt av bibliotekarer "som liker å lese".
Av Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket
Går du inn i et kommunalt bibliotek
i en relativt stor kommune, kan du risikere å finne en enslig pc i en krok med
mulighet for en halvtimes lån. Boka er stadig den ubestridte kongen – selv i
2009.
Pirate
Bay har blitt beskrevet som verdens største bibliotek. Mye rart kan sies om de
svenske piratene, men de har i hvert fall fått til noe som ingen norske
bibliotek har klart, nemlig å samle en enorm mengde kulturuttrykk som er lett
tilgjengelig for sine brukere. Men Pirate Bay er tross alt ulovlig og har ingen
styringsfunksjon som sikrer at lite etterspurt informasjon holdes tilgjengelig
over tid.
Spørsmålet
er likevel hvorfor en liten gjeng nerder klarte det norske bibliotek foreløpig
ikke er i nærheten av? Ikke engang en skikkelig utlånstjeneste for musikk
finnes per i dag digitalt. Har man hatt nesen sin altfor langt ned i papirboka og
håpet at Internett skulle gå over?
Det
digitale biblioteket må på plass – hva så med det fysiske biblioteket? Legge
det ned? Nei! Papirboka, papiravisa og papirtidsskrifter vil leve i noen år
til, side om side med sine digitale brødre og søstre. Digitale løsninger gir
mer fysisk plass i bibliotekrommet. Rommet må omdefineres. Inspirert av kafeer,
ungdomsklubber, musikkscener, butikker og litteraturhus må man skape en ny
arena for kulturformidling, læring og lokalt engasjement. Bibliotekets store
fordel er dets tilgjengelighet.
Dagbladets lesere kåret i år Norges beste bibliotek, bibliotekene
på første- og andreplass har ikke fagutdannet biblioteksjef. Et dette
tilfeldig? Når man spør en bibliotekar om hvorfor han eller hun valgte nettopp det
yrket, så får du mest sannsynlig svaret «fordi jeg liker å lese» –
underforstått bøker. Er det nok motivasjon for å bli bibliotekar i Norge i
2009?
Et
av hovedproblemene med norske bibliotek er at det jobber for mange
bibliotekarer der. Det finnes i praksis bare en bibliotekutdanning i Norge.
Derfor har bibliotekarer en tendens til å ende opp med samme kompetanse og
forståelseshorisont. Dette er grunnkompetanse som trengs i alle bibliotek, men
flertallet er fortsatt kvinner og ideologisk sett ganske like hverandre. De kjennetegnes
som «glad i boka», «politisk korrekte» og med fokus på såkalt myke verdier. De
gjør som oftest lite ut av seg, krever lite og godtar mye fra sine kommunale
eiere.
Det
er fare for at dette fører til en ensretting – når like mennesker møtes uten
brytninger utenfra, tyr man fort til internt stammespråk. Vedtatte sannheter utfordres
ikke. Tilbudet i norske folkebibliotek er ubevisst rettet mot kvinner over
førti som leser mye skjønnlitteratur, med innslag av mer eller mindre
helhjertede spesielle satsingsområder, typisk barn og innvandrere.
Vi ser for oss at det bør komme to endringer som en følge av dette. For
det første bør bibliotekutdanningen enten bli splittet ved flere læresteder
eller bli mer fragmentert slik at den tar hensyn til bibliotekets endrede rolle
som møteplass, kunnskapsaktør og veileder i moderne informasjonsteknologi. For
det andre må bibliotekene få andre yrkesgrupper i staben. Innovasjon skjer der
forskjellige mennesker møtes til daglig.
Vi
trenger fortsatt bibliotekarens rolle som formidler av litteratur og som
ekspert i katalogisering og navigering i informasjonsbaser. Men det trengs også
kulturarbeidere, designere, it-eksperter, kunstnere og pedagoger for å lage framtidens
bibliotek. Norske bibliotek er sultefora på friske penger. I forhold til våre
nordiske naboer er vi som et u-land å regne. Det kan virke som om det er en
utbredt holdning blant norske bibliotekarer at hvis vi venter lenge nok så
kommer pengene.
I det siste har man ventet på stortingsmeldinga om bibliotek. Ikke
helt overraskende ble det ingen lovnader om gull og grønne bokhyller, men heller
en oppsummering av status og en oppfordring til å omprioritere midlene som
finnes i dag. Det finnes alltid et nytt statsbudsjett, kulturløft eller stortingsmelding
å vente på.
Kanskje
på tide å ta litt ansvar selv?
Hvorfor
ikke lage gode løsninger som imponerer lokalpolitikerne og deretter be om mer
penger? Får vi til noe populært og nyskapende sitter pengene gjerne løsere enn
om man prøver å sutre til seg midler basert på skremmebilder. Hvorfor ikke få
brukerne våre til å kjempe for oss? Vi har mange trofaste brukere som sikkert
er villige til å kjempe vår sak.
Folkebibliotekene
må bryte ut av boblen og kommunisere mer med sine brukere og bli det
samlingspunktet rundt informasjon og sosial omgang folkene som bruker dem
fortjener. I forhold til våre nordiske naboer er vi som et u-land å regne.
Artikkelen er første gang publisert i Dagbladet 21.5.09.
Gjengis med tillatelse fra forfatterne.
