Forskningsmeldingen – og utfordringer for fag- og forskningsbibliotekene

Publisert Sist oppdatert

"Regjeringen vil komme tilbake til forslag om konkretisering og
iverksetting av tiltak som har budsjettmessige konsekvenser, i forbindelse med
de årlige budsjettforslagene. Vi får vente og se hvilke av tiltakene som blir gjennomført
dersom det fortsatt blir en rød-grønn regjering etter valget i høst," skriver hovedbibliotekar
Lisbeth Eriksen ved Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap (UBMB).
Hun har lest den nylig framlagte forskningsmeldingen – med bibliotekblikk.

 




"Regjeringen vil komme tilbake til forslag om konkretisering og
iverksetting av tiltak som har budsjettmessige konsekvenser, i forbindelse med
de årlige budsjettforslagene. Vi får vente og se hvilke av tiltakene som blir gjennomført
dersom det fortsatt blir en rød-grønn regjering etter valget i høst," skriver hovedbibliotekar
Lisbeth Eriksen
ved Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap (UBMB).
Hun har lest den nylig framlagte forskningsmeldingen – med bibliotekblikk.

 

Da stortingsmeldingen om forskning kom
– Stortingsmelding 30 (2008-2009) "Klima for forskning" – var det knyttet
spenning til om den inneholdt saker som angikk sektorens biblioteker. Siden
dette er en forskningsmelding, er det i hovedsak forskningens kår og
utfordringer fremover den handler om. Jeg vil imidlertid ta for meg noen av kapitlene
i meldingen og å gi min tolkning og visjon av hvilke utfordringer dette kan og
vil ha for oss som jobber med bibliotekfaglige oppgaver, primært i universitets-
og høgskolesektoren (U&H).

 

I kapittel 2.3 skrives det om viktige signaler og tiltak i
meldingen, som for eksempel:

 

·        
klimaforskning som innebærer forskning på
fornybar energi og karbonfangst – og lagring

·        
polarforskning som inngår i nordområdesatsingen

·        
utviklingsforskning på fattigdoms- og
miljøproblemer i utviklingsland

·        
biologisk mangfold

·        
miljøgifter

·        
matvaresikkerhet

·        
medisin og helse

·        
velferdsforskning

·        
næringsrelatert forskning på områdene marin
sektor, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø

·        
internasjonalisering av norsk forskning

 

Det som slår meg med disse satsingsområdene
er at de bør gjenspeile vekst i nye faglige databaser og samlinger i
bibliotekene. Da er det bekymringsfullt at ifølge ABM-statistikken har antall
databaser sunket fra 4319 i 2005 til 3724 i 2007. (Tallene for 2008 er ennå
ikke kommet.) Her bør det ropes "varsko" – og satses mer på konsortier og
samarbeid mellom fagområdene på samme måte som det har blitt gjort under konseptet
"Helsebiblioteket". Det vil være en god strategi for bibliotekene for å bidra
til å styrke både den næringsrelaterte forskningen, hvor man også bør
samarbeide med næringslivet, og andre områder som det skal satses på i følge
meldingen.

     Når
det gjelder internasjonalisering bør bibliotekene ha klart for seg hvilke
institusjoner utenfor Norge egen institusjon samarbeider med, for å få innlemmet
bibliotekene i samarbeidet. Vi må være med der våre moderinstitusjoner er for å
synliggjøre hva vi kan bidra med i internasjonalt samarbeid. Her kan det være
muligheter for samarbeid om felles databaser, andre elektroniske samlinger,
elektroniske læringsressurser og digitalisering.

     Det
bør også satses på mer samarbeid over departementale grenser og med alle typer
forskningsinstitusjoner. Mer forskningsbasert undervisning og økt antall som
tar doktorgraden i sektoren, stiller også høyere krav til flere ressurser i
form av økt antall ansatte og økte tilgjengelige samlinger i universitets- og
høgskolebibliotekene.

 

Kapittel 9: Et velfungerende forskningssystem. Under kapitlet om
videreutvikling av universiteter og høgskoler står det at stadig flere
læresteder institusjonaliserer det faglige samarbeidet seg imellom. Her må også
bibliotekene følge opp ressurssamarbeidet seg imellom og felles krav om mer
ressurser til mer biblioteksamarbeid.

     Kjente
samarbeidsprosjekter pr. i dag er: Oslofjordalliansen
som består av høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold og Universitetet for
miljø- og biovitenskap på Ås og Innlandsuniversitetet
som består av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer. Dette er politiske
føringer som bibliotekene må følge opp og være med på.

     Meldingen
nevner også samarbeidet mellom Universitet i Agder og i Stavanger om å utvikle
seg til nye innovative universiteter. Det legges ikke opp til ekstra tilførsel
av nye midler i samarbeidsprosessene i meldingen, men at dette vil bli
presentert i budsjettproposisjonene for 2010.

     Ledelse
er et annet viktig moment som meldingen mener bør stå høyt på den
forskningspolitiske dagsorden. Kunnskapsdepartementet vil derfor i samarbeid
med Universitets- og høgskolerådet (UHR) etablere en arbeidsgruppe som skal
utrede tiltak og ordninger for ledelsesutvikling i sektoren. God faglig- og
administrativ ledelse av forskningsinstitusjonene er også viktig for fag- og
forskningsbibliotekene.

 

Kapittel 10: Høy kvalitet i forskningen. Her sier meldingen blant
annet: Den viktigste mekanismen for kvalitetssikring innen det internasjonale vitenskapelige
fellesskapet, er publisering av resultater og funn i tidsskrifter og bøker
etter kritisk fagfellevurdering fra kompetenet forskere på det aktuelle
fagfeltet.

     Den
andre sentrale indikatoren for kvalitet i forskningen er antall siteringer et
utgitt dokument har. Videre står det at det er viktig at forskere i U&H-sektoren
publiserer i de ledende tidsskriftene og at andelene publikasjonspoeng dermed øker.
Det er derfor viktig at alle forskningsmiljøene i Norge har tilgang til
relevante elektroniske tidsskrifter og databaser, og at det fra sentralt hold jobbes
for å få på plass nasjonale lisenser for elektroniske tidsskrifter og de mest
sentrale databasene.

 

Under utstyr og infrastruktur i kapitel 10.4 defineres hva som
menes med begrepet forskningsinfrastruktur: Det rommer blant annet
vitenskapelige databaser og vitenskapelige samlinger av en viss type som er
systematisert og gjerne digitalisert med tanke på vitenskaplig anvendelse, og
her nevnes biblioteker som en av disse samlingene.

     Videre
står det at dette ikke bare gjelder samlingene, men også tilpassede lokaler og
bygg, gode driftssystemer inkludert teknisk ekspertise og organisatoriske
løsninger. Det nevnes også kommunikasjonsarenaer som skal sikre rammer for
forskning og sørge for forskningsformidling og tilgjengelighet. Alt dette vil
være integrert del av en større forskningsinfrastruktur, ikke minst
vitenskapelige databaser og samlinger. Dette viser at fag- og
forskningsbibliotekene regnes som en del av forskningens infrastruktur og bør
få sin del av forskningsbevilgningene.

     Dette
krever også at fag- og forskningsbibliotekene må ha tilpassede bygg og gode
lokaler og det er noe de bibliotekene som ikke er på høyden her kan henvise til
i sin argumentasjon. Det står videre at god forskningsinfrastruktur er i mange
fag det viktigste konkurransefortrinnet for å rekruttere de dyktigste forskerne
og drive god undervisning.

     Jeg
vil si det så sterkt at uten tilgang til de viktigste databasene, sentrale og
viktige tidsskrifter (elektroniske og trykte), sentrale oppslagsverk, bøker og
andre medier, vil ikke norsk forskning være i tet for å tiltrekke seg de beste
norske og internasjonale forskerne og studentene.

 

Under kapittel 10.4.4. Fra investeringsregime til driftsregime
nevnes tre viktige elementer som krav til helhetlig finansieringsplan for
investering og drift, endring av budsjettering og kostnadsføring i prosjektene
som bruker infrastrukturen.

     Som
en del av forskningens infrastruktur bør midler til anskaffelse av databaser og
andre biblioteksamlinger, som prosjekter med penger fra Forskningsrådet har
tilgang til, også avsette deler av midlene til innkjøp av databaser og andre
elektroniske ressurser.

 

Kapittel 12 Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser. Under
dette kapitlet er det synliggjøring og tilgjengeliggjøring av forskningen for
allmennhet, forskersamfunnet, næringsliv og offentlig sektor som er tema. Det
sies blant annet at åpen tilgang tilgang til eksisterende forskningsdata og
forskningsresultater er nødvendig for å øke tilgangen til eksisterende kunnskap
og sikre samfunnet uavhengig kunnskapsbase. Åpen tilgang er også viktig ut fra
effektiviseringshensyn.

     Et
annet viktig tiltak for å måle publiseringsdata er via systemene for forskningsdokumentasjon
– som det i dag er tre av. Dette er lite effektivt og gjør det vanskelig å
anvende dataene til for eksempel statistikkformål for hele sektoren.

     En
arbeidsgruppe har vært i arbeid for å utrede et felles nasjonalt databasesystem
for forskningsregistrering, Norsk vitenskapsindeks (NVI), og foreslår at alle
enheter i U&H-sektoren, i instituttsektoren og i spesialhelsetjenesten skal
registrere sine vitenskapelige publikasjoner i den nye databasen.

 

Kapitel 12.1 Åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Under dette
kapitlet er det åpen tilgang (Open Access) til forskningspublikasjoner som står
i fokus, og det er en ganske bra gjennomgang av hva dette er og hva dette har å
si for opphavsretten.

     Det
står blant annet at forskere ved små institusjoner og i lavinntektsland, samt
næringsliv, forvaltning og allmennheten, ikke har de samme mulighetene for
tilgang til forskningspublikasjoner som store forskningsinstitusjoner i
høyinntektsland.

     Videre
heter det at det finnes et stort potensial for økt tilgang til og spredning av
forskningsresultater. Meldingen nevner også de allerede etablerte vitenarkivene
i Norge pluss søketjenesten NORA, samt hvilke anerkjente internasjonale
institusjoner og organisasjoner som har markert støtte til Open Access
prinsippet.

     I
de fleste norske arkivene er det fortsatt studentoppgaver som fyller arkivene,
og lite vitenskapelige artikler. Det er derfor synd at ikke meldingen støtter
Forskningsrådets og Universitets- og høgskolerådets (UHR) mening om at
innholdet i vitenarkivene først vil få gjennomslag hvis arkivering pålegges
forskerne og ikke kun anbefales. Forskningsrådet vedtok et prinsipp i januar
2009 om at de vil stille krav om at fagfellevurderte vitenskapelige artikler
som bygger på forskning helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet, skal
legges i vitenarkivene dersom dette ikke kommer i konflikt med forfatternes
akademiske og juridiske rettigheter. Både UHR og Forskningsrådet anbefaler at
myndighetene følger utviklingen i norsk forlagsbransje nøye dersom
publiseringspraksis endres til åpen publisering.

 

Under tiltak skisseres hvilke mål
regjeringen mener er viktig for å øke andel av åpne tilgjengelige
vitenskapelige artikler:

·        
etablering av Norsk Vitenskapsindeks

·        
ta opp behovet for at institutter,
universiteter, høgskoler og helseforetak utvikler egne retningslinjer og tiltak
for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

·        
utvikle en plan med tiltak som bidrar til at en
større andel av artiklene blir åpen tilgjengelig

 

Kapittel 13 handler om de økonomiske og administrative konsekvensene.
I denne meldingen presenteres helheten og retningen for regjeringens
forskningspolitikk, står det under dette kapitlet. Og avslutningsvis sies det
at Regjeringen vil komme tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting
av tiltak som har budsjettmessige konsekvenser, i forbindelse med de årlige
budsjettforslagene. Vi får vente og se hvilke av tiltakene som gjennomføres
dersom det fortsatt blir en rød-grønn regjering etter valget i høst.

     Under
dette kapitlet snakkes det også mye om de samlede norske FoU-utgifters andel av
bruttonasjonalprodukt (BNP), som det har vært mye om i media og som mange i
forskningsmiljøene synes er for lav, sett i lys av finanskrisen og muligheten
for et skikkelig løft for kunnskap og forskning. Forskerforbundet (FF) sier om
meldingen på sin nettside at det er en pragmatisk forskningsmelding uten de
store visjonene.

 

– Av hovedbibliotekar
Lisbeth Eriksen ved Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap (UBMB)

 

Referanse:

St.meld nr. 30 (2008-2009) Klima
for forskning

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/klima-for-forskning.html?id=557382

 

 

 

Powered by Labrador CMS