FRA-motstander: Overvåkning må ikke bli noe naturlig

Publisert Sist oppdatert

Den svenske FRA-loven betyr at alle nettbrukere settes under
overvåkning. Farlig for demokratiet, sier Mikael Nilsson, kontaktperson for
nettstedet Stoppafralagan.nu, i et intervju med Bok og Bibliotek. Norske operatører bør flytte sine servere ut av
Sverige, mener Nilsson.

 

– Av Olav Anders Øvrebø, journalist og redaktør




Den svenske FRA-loven betyr at alle nettbrukere settes under
overvåkning. Farlig for demokratiet, sier Mikael Nilsson, kontaktperson for
nettstedet Stoppafralagan.nu, i et intervju med Bok og Bibliotek. Norske operatører bør flytte sine servere ut av
Sverige, mener Nilsson.

 

– Av Olav Anders Øvrebø, journalist og redaktør 

 

Loven som gir det svenske forsvaret rett til å kopiere all
nett- og telefonitrafikk som passerer Sveriges grenser, ble vedtatt i Riksdagen
i juni i fjor. Etter mye debatt og kritikk har regjeringen kommet med tillegg
og endringer
som skal dempe konsekvensene for personvernet.
Slik det nå ligger an, vil Försvarets radioanstalt (FRA) begynne sin avlytting
– eller signalspaning, som det heter – 1. desember i år.

 

I januar ble stoppaFRAlagen.nu
tildelt hedersprisen i Aftonbladets kåring Stora bloggpriset. Nettstedet er en "journalistisk
fremragende og nyskapende blogg", het det i begrunnelsen. Bok og Bibliotek
har intervjuet Mikael Nilsson, kontaktperson for Stoppafralagen.nu og selv
stipendiat i informatikk (intervjuet ble gjort per e-post).

 

Bok og Bibliotek (BoB): Dere mener at FRA-loven innebærer
masseovervåkning og "den største nedbygging av grunnleggende fri- och
rettigheter som Sverige har sett i moderne tid." Men hvordan skal
myndighetene kunne drive legitim og nødvendig overvåkning og etterforskning i
dag uten å rammes av denne kritikken?

 

Mikael Nilsson (MN): "Det går ikke an å drive
signalspaning i sivile kommunikasjonsnett uten å bli rammet av den kritikken.
Det er min faste overbevisning etter det siste årets debatt. Opprinnelig hadde
jeg en formening om at man skulle kunne la operatørene gjøre et mer avgrenset
utvalg av trafikk (basert på enkeltadresser eller lignende). Men jeg er blitt
overbevist av argumentet om at slike opplysninger ikke kan overlates til
operatørene på grunn av taushetsplikten. Det som da gjenstår er å gi staten
tilgang til ALL trafikk, for siden å finne en myndighetsløsning for å filtrere
ut det interessante. Og en slik løsning KAN ikke gjøres akseptabel med hensyn
til grunnleggende krav til posthemmelighet. Det går bare ikke. Så konklusjonen
er at signalspaning må holde seg til militære kanaler. Sivile nett må beskyttes
fra den typen overvåkning om vi skal kunne sikre våre demokratiske
grunnprinsipper."

 

BoB: Bredbåndsoperatører og telekomvirksomheter har ennå
ikke begynt å "levere" trafikken til FRA. Hvordan vurderer dere nå de
politiske mulighetene for å få stoppet loven? Hva kan dere og andre konkret
gjøre for å få stoppet eller endret den i den retning dere ønsker?

 

MN: "Jeg tror ikke at det finnes særlig store
muligheter for å få stoppet loven innen den trer i kraft. De interne kritikerne
i regjeringspartiene har brukt opp sine forhandlingskort gjennom avtalen fra
25. september i fjor (om tilleggene til den opprinnelige loven, red.anm). Det
finnes et motforslag som innebærer at loven forkastes, og dette kommer til å
bli fremmet en gang i løpet av høsten. Men det kreves at fire representanter
fra regjeringspartiene stemmer for den, og jeg vurderer ikke det som sannsynlig
slik det ser ut nå. Håpet nå er at opposisjonen står ved sitt løfte om å fjerne
loven ved et regjeringsskifte. Det er i dag uklart om man kan stole på dette
løftet. Personlig gjør jeg det ikke, og jeg har veddet 500 kroner med en
sosialdemokrat om at de IKKE kommer til å fjerne loven om de kommer til makten.
Et annet kort i spillet er Piratpartiet, som nå ser ut til å kunne komme inn i
Europaparlamentet. Om det gir den medvinden som trengs for å komme inn i Riksdagen
i 2010, kan det meget vel havne i en vippeposisjon med store muligheter til å
påvirke politikken i sine hjertesaker, deriblant FRA-loven".

 

BoB: FRA-loven har vekket en del oppmerksomhet i Norge.
Nesten all internett-trafikk fra Norge til utlandet går gjennom Sverige, og
flere norske operatører har servere i Sverige. Hvordan bør, etter deres mening,
norske myndigheter, bedrifter og privatpersoner reagere på FRA-loven?

 

MN: "En formell protest til den svenske regjeringen mot
at man tar seg retten til uhemmet å søke gjennom norske privatpersoners,
bedrifters og myndigheters kommunikasjon, synes jeg er på sin plass. Bedrifter
bør allerede i stor utstrekning ha systemer på plass for å kryptere sin interne
kommunikasjon, for eksempel gjennom VPN-tjenester. Det er vanskeligere å
beskytte seg ved kontakt med andre bedrifter – man må jo regne med at såvel
telefoner som mobiler og e-post-kommunikasjon er avlyttet. Det samme gjelder
privatpersoner – det er enormt vanskelig å beskytte seg effektivt. Men det
burde ligge i operatørenes interesse å arbeide for å finne fram til løsninger
som gjør det lettere for kundene på ulike måter, for eksempel gjennom å tilby
krypteringstjenester, og for den del se til at trafikk ikke unødig tar veien
gjennom Sverige. Det man derimot KAN gjøre er å arbeide med opplysning og
opinionsbygging. Det farligste som kan skje er om vi begynner å se overvåkning
som noe naturlig. Da risikerer vi å miste viktige demokratiske verdier – vi tør
ikke å snakke om bestemte ting, vi viker tilbake for å være for kritiske.
Overvåkning uten mistanke om lovbrudd er farlig for demokratiet, og det er bra
om debatten i Norge kan greie ut om hva som gjelder for den norske staten –
hvor mye overvåker den? Det har jo nylig kommet fram at det virker som om
Danmark har et system som ligner FRA, men uten lovdekning. Avlyttingen skjer
istedet på direkte, hemmelig ordre fra forsvarsministeren gjennom spesielle
fullmaktslover som er tenkt å bli anvendt ved krig eller unntakstilstand.
Hvordan er situasjonen i Norge?"

 

BoB: Bør norske operatører flytte sine servere ut av
Sverige?

 

MN: "Ja, det synes jeg. For sine kunders skyld."

 

BoB: Et spesielt tema er medienes kildevern. Medfører
FRA-loven at journalister i mye større grad enn i dag bør bruke tjenester som Tor (Tor er et nettverk av virituelle tunneler som lar folk og organisasjoner forbedre deres personvern og sikkerhet på internett.) og generelt arbeide mer med datasikkerhet?

 

MN: "Ja, absolutt. Det finnes en naivitet blant
journalister når det gjelder å beskyttelsen av kommunikasjon. Vi vet av
erfaring at journalister er høyinteressante spaningsobjekter for staten, og at
man gjerne leter etter hull i loven for å få avlyttet journalister, også i
strid med kildevernet. Det handler om å ta styringen over sin egen
kommunikasjon."

 

BoB: Svenske myndigheter er ikke de eneste som driver
signalspaning. Fortjener ikke Sverige her faktisk honnør for å behandle temaet
med større åpenhet enn mange andre land? Ryktene har jo gått om Echelon i årevis, uten at det er kommet ut presis informasjon.

 

MN: "Jeg er takknemlig for at FRA-loven har muliggjort
en åpen debatt om overvåkningen, og ja, jeg tror at Sverige er litt unikt i
dette henseende. Men jeg mener at det, med unntak av krig eller krigslignende tilstander,
er en avgjørende demokratisk rettighet åpent å gjøre rede for hvordan
overvåkningssystemene ser ut. Hemmelige overvåkningsinstrumenter som havner i
hendene på, for eksempel, en fremmedfiendtlig regjering er svært farlige. Det
er ikke nok at vi tror at vi lever i et demokrati, våre demokratiske
rettigheter må respekteres i praksis også."

 

Bok og Bibliotek nr 3/09 (ute i midten av juni) går nærmere inn på FRA-loven i en egen artikkel.

 

 

Powered by Labrador CMS