Fyll visjonene av det nye biblioteket
Oslo skal få sitt nye hovedbibliotek. Det skal bli et
nasjonalt flaggskip og et stjerneeksempel på hva et moderne bibliotek kan og
skal være. Endelig får man muligheten til å vise at et
bibliotek er så mye, mye mer enn et sted hvor man bare "låner en bok".
Det er en takknemmelig situasjon.
Men hvem skal gi visjonen innhold? Hvem skal sette en
midlertidig strek over det "gamle biblioteket" og starte møbleringen på nytt?
Av Odd Letnes, red.
Oslo skal få sitt nye hovedbibliotek. Det skal bli et
nasjonalt flaggskip og et stjerneeksempel på hva et moderne bibliotek kan og
skal være. Endelig får man muligheten til å vise at et
bibliotek er så mye, mye mer enn et sted hvor man bare "låner en bok".
Det er en takknemmelig situasjon.
Men hvem skal gi visjonen innhold? Hvem skal sette en
midlertidig strek over det "gamle biblioteket" og starte møbleringen på nytt?
Politikerne? Arkitektene? Konsulentene?
Nei!
Ikke fordi politikerne, arkitektene og konsulentene er dumme
eller vrangvillige. Tvert i mot, jeg tror de ønsker å bygge det beste av alle
biblioteker. Men sannsynligheten for at de ikke er bibliotekfaglig oppdaterte,
er stor. Og sannsynligheten for at de vil tråkke i gamle spor mellom de
tradisjonelle reolene og skrankene, er dessverre minst like stor.
Det avgjørende i den prosessen som (forhåpentligvis) snart
skal i gang, er at bibliotekarene i Oslo blir involvert fra starten av og blir
med helt til nøkkelen settes i låsen for første gang og biblioteket åpnes for
Oslos befolkning. Dette burde være selvsagt for nøkkelpersonene i Oslo kommune.
Debatten som døde
Samtidig er det et problem at det er vanskelig å avgrense Det
Bibliotekfaglige Miljøet som skal legge de viktige premissene. Debatten i
Aftenposten i vår, viste tydelig hvilke motsetninger det er – for å si det
forenklet – mellom ABM-utvikling-segmentet på den ene siden og
Nasjonalbibliotek-segmentet på den andre. Beklageligvis sluknet debatten altfor
fort. Om det skyldes lav kvalitet på de innsendte (refuserte) innleggene eller
at Aftenposten egentlig ikke bryr seg – eller verre, at avisen er like
forblindet som politikerne, arkitektene og konsulentene – skal vi ikke
spekulere i her.
Forsonende organ i det blå
Mange håpet at nedleggelsen av Statens bibliotektilsyn og
Riksbibliotektjenesten ville føre til at det ble opprettet et nytt organ som
kunne samle bibliotek-Norge. Et organ som enkelt og ryddig kunne fortelle
myndighetene hva som er viktig i norsk bibliotekpolitikk. Et slikt samlende
organ har vi ikke fått – og vil nok heller aldri få.
La det sprike – kjør debatt
OK, sektoren spriker. I viktige organisasjoner som
ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket, Norsk bibliotekforening, Høgskolen I Oslo –
for ikke å glemme de mange bibliotekene rundt om i landet – er man langt fra
enige om hva et bibliotek skal være og hva som skal være viktige prioriteringer
framover.
Men det er viktig at biblioteksektoren ikke lar dette
spriket lamme debatten. Det er viktig å bruke de organer og fora som åpner for
offentlig debatt og som mater beslutningsprosessene med kunnskap og argumenter.
Bok og Bibliotek vil alltid være åpen for denne typen
debatt. Bok og Bibliotek leses ikke bare innenfor biblioteksektoren, men det
leses også av personer som for eksempel befinner seg innenfor sjiktet "politikere,
arkitekter og konsulenter".
Bruk derfor denne kanalen for det den er verdt. Ta kontakt
med redaksjonen for tips om artikler, eller skriv selv. Allmennhetens – les gjerne
"politikernes, arkitektenes og konsulentenes" – visjonene av det nye
biblioteket former seg ikke selv!
– Odd Letnes, red.
