Gamle gebyr gir klingende mynt

Publisert Sist oppdatert

Brukerne skylder biblioteket i Stavanger 742.263 kroner. Nå kreves pengene inn uten bønn. Helt greit, synes folk flest.

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Brukerne skylder biblioteket i Stavanger 742.263 kroner. Nå kreves pengene inn uten bønn. Helt greit, synes folk flest.

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Etter innføring av innleveringsautomat, gikk den utestående gebyrgjelda til Stavanger bibliotek i taket. Nå kreves den gamle gjelda inn for å dekke driftsunderskudd.

I gamle dager, hvis man drøyde litt for lenge med å lese ut boka, kunne man stille seg lett rødmende opp foran en lys levende bibliotekar og smile seg bort fra et gebyr. Det er slutt på den tida. Det hjelper lite å smile til innleveringsautomaten. Den er immun mot gutteaktig sjarm. Leveres boka for sent, plusses gebyret på. Det betyr imidlertid ikke at låneren får beskjed der og da om at han har fått et gebyr.

 

Teknisk årsak

– Vi har ikke fått til å legge inn beskjed på kvitteringslappen om at boka ble levert for sent og at vedkommende er ilagt gebyr. Grunnen til det er teknisk. Datasystemet vårt, Aleph, er gammeldags, sier bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger, Marit Egaas med beklagelse i stemmen.

Når man låner bøker på ny, får man beskjed på utlånskvitteringen at man har gebyrgjeld. Det er det tydeligvis mange som ikke får med seg. At biblioteket i Stavanger heller ikke har hatt et system for å sende ut faktura til dem på gebyrgjeld, gjorde ikke saken lettere. Egaas ser fram til den dagen Aleph kan stenges ned til fordel for et nytt og moderne datasystem, men avventer slik investering til dette er testet skikkelig ut.

Innføring av innleveringsautomat skal ikke ha ført til flere forsinka bøker, siden man ikke lenger måtte stå til rette overfor en bibliotekar. Men nå skal det ryddes opp i gebyrgjelda. Senhøstes 2011 gikk Marit Egaas ut i lokale medier og fortalte at de skulle sende ut nesten ti tusen fakturaer pålydende til sammen kr 742.00,-. Gebyrgjelda som hadde hopet seg opp, gikk opptil tre år tilbake i tid.

 

Folk vil betale

Det lå mye praktisk arbeid i å få på plass rutinene for utsendelse av faktura til skyldnerne. Lånere som hadde oppgitt e-postadresse, fikk faktura per e-post. De andre fikk fakturaen i ordinær brevpost.

– Det er mange som har betalt. Fram til slutten av november hadde vi fått inn cirka 60.000,- kroner via nettbank. Men det er enda flere som velger å betale kontant i skranken, enten i hovedbiblioteket her på Sølvberget, eller i filialen på Madla, forteller Lillian Hauge. Hun er ansatt i administrasjonen på Sølvberget, og har innfordring som en av sine hovedoppgaver.

Når mange fakturaer sendes ut, er det naturlig å få reaksjoner. Ikke minst siden følgebrevet kun hadde standardtekst uten forklaring på hvilket utlån gebyret gjaldt, og siden flere gebyr lå opptil tre år tilbake i tid.

– Jeg har fått en del henvendelser både på telefon og e-post. De fleste lurte på hvorfor de skyldte penger. Når jeg forklarer hvilken bok de hadde levert for sent, sier de ok og at de skal betale. Så langt har det kun vært én person jeg har måttet bruke lenger tid på, men til slutt ble også han overbevist og sa han skulle betale, sier Hauge.

– Siden regnskapsloven sier at disse gebyrene ikke foreldes før etter tre år, har ikke dette vært noe formelt problem. Det har kun vært et praktisk et, føyer Egaas til.

Så langt har verken Hauge eller Egaas fått tilbakemelding om problemer med publikum i skranken. Mange var klar over at de skyldte penger, ikke minst etter medieoppslagene. Publikum forstår at bøkene er felleseie som må leveres tilbake innen fristen. Flere har etterlyst en mulighet til å kunne betale gebyret, ikke minst en elektronisk, slik man er vant med andre steder.

 

Trenger penger

Dersom hele gebyrbeløpet på 742.263,- kroner, som det er sendt ut krav på, betales inn, kommer det godt med. Bibliotekets kasse er slunken. Egaas har måttet gi beskjed til styret at det går mot et underskudd i 2011 på opp mot en million kroner.

– Vi fikk kuttet midlene våre med 3,4 millioner, samtidig som driftsutgifter som strøm, vakthold og renhold ble dyrere, uten at vi fikk kompensasjon for det, sier hun.

Et resultat av underskuddet, er at biblioteket måtte gå til innkjøpsstopp 1. november. Gebyrpengene som strømmer inn, vil imidlertid ikke gå til innkjøp av nye bøker. De går til noe så traust og kjedelig som å dekke inn driftsunderskuddet.

Nå som biblioteket har fått på plass rutinene for å sende ut faktura på gebyrgjeld, blir det slutt på at man kan drøye tre år med å betale. Biblioteket legger opp til å sende ut slike fakturaer flere ganger i året.

– – – –

7300 fakturaer ble sendt til lånere med e-postadresser, og med skyldig gebyr på over kr 30,-. Det utgjorde til sammen kr 503.263,-

1916 fakturaer ble sendt i brev til lånere med skyldig gebyr på over kr 75,-. Det utgjorde til sammen kr 239.000,-

 

(Artikkelen ble laget i desember 2011)

 

 

 


Powered by Labrador CMS