Godt grunnlag for videre arbeid

Publisert Sist oppdatert

Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). For et år siden skrev Mads Liland
og undertegnede en kronikk i Aftenposten der vi utfordret
folkebiblioteksektoren og politikerne til å bli konkrete i sin tenkning om
hvordan folkebibliotekene skulle utvikles når stadig mer av innholdet i
bibliotekene blir digitalisert og tilgjengliggjort via Nasjonalbiblioteket. Vil
ikke publikum finne det de trenger ved logge seg på internett, og om så skulle
bli tilfelle – hvilken rolle skal folkebibliotekene fylle? Kronikken vakte debatt,
og flere rykket ut og pekte på folkebibliotekets potensial i en ny tid.

     Nå
foreligger politikernes svar i form av to stortingsmeldinger, og spørsmålet er
om de foreliggende tekster gjør oss noe klokere.

 

Av Trond Andreassen,
generalsekretær i Norges faglitterær forfatter- og oversetterforening




Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). For et år siden skrev Mads Liland
og undertegnede en kronikk i Aftenposten der vi utfordret
folkebiblioteksektoren og politikerne til å bli konkrete i sin tenkning om
hvordan folkebibliotekene skulle utvikles når stadig mer av innholdet i
bibliotekene blir digitalisert og tilgjengliggjort via Nasjonalbiblioteket. Vil
ikke publikum finne det de trenger ved logge seg på internett, og om så skulle
bli tilfelle – hvilken rolle skal folkebibliotekene fylle? Kronikken vakte debatt,
og flere rykket ut og pekte på folkebibliotekets potensial i en ny tid.

     Nå
foreligger politikernes svar i form av to stortingsmeldinger, og spørsmålet er
om de foreliggende tekster gjør oss noe klokere.

 

Av Trond Andreassen,
generalsekretær i Norges faglitterær forfatter- og oversetterforening

 

Meldingen om nasjonal strategi for
digital bevaring og formidling av kulturarv (digitaliseringsmeldingen), klar på
at det er Nasjonalbiblioteket som skal være nasjonens lokomotiv i
digitaliseringen. Ikke bare når det gjelder bevaring og for forskningsformål,
men det gjøres også helt klart at materiale skal formidles digitalt, kulturarven
skal ut til folket.

     Pilotprosjektet
bokhylla.no skal gjennomføres står det, og bare noen dager etter at meldinga
forelå hadde Kopinor og Nasjonalbiblioteket underskrevet en avtale om digital
tilgjengliggjøring av 50.000 bøker. Departementet fortjener godord for både
handlekraft og tempo i denne prosessen.

     Vi
velger å se dette seg et første skritt både på veien mot tilgjengliggjøring av
et langt større volum og mer offensive former for tilgjengliggjøring, dvs.
muligheter for nedlasting, muligheter for utskrift etc. Dette er god kulturpolitikk,
god litteraturpolitikk og god språkpolitikk. La oss gi alternativer til Google.

 

Lobby-oppgave

Hva sier så bibliotekmeldingen om
folkebibliotekenes nye rolle? Undertittelen angir nyorientering: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i
ei digital tid. Jeg har uthevet allmenning, møtestad og arena for å peke på at
en ønsker å utvikle bibliotekene til å bli viktige sosiale møteplasser. For å
få til dette trengs det omorganiseringer, kompetanseheving og forbedringer på
en rekke områder. Dette vil styrke biblioteket som en hjørnestein i
lokalmiljøene.

     Ordene
er mange, men mangelen på konkrete initiativ er påfallende. Sånn sett skriver
meldingen seg inn i velkjent bibliotekretorikk om hvilken rolle bibliotekene
mener seg å ha og ønsker å innta. MEN skal det skje noe, må det inn ressurser
og klare planer for hvordan. Forslagene til tiltak er mange, men hvem skal
følge opp alt det som skal vurderes og alt som det skal ses nærmere på? Biblioteksektoren
og vi andre som ønsker å styrke denne viktige samfunnsinstitusjonen, har en
stor oppgave som lobbyister de kommende år for å minne politikerne på hva som
må følges opp. Sånn sett gir de to meldingene (sammen med språkmeldingen) et godt
grunnlag for videre arbeid.

 

To observasjoner

(1) En av hovedoppgavene til
folkebibliotekene er å formidle litteratur. Meldingen foreslår en rekke gode
tiltak. I ett av tiltakene tar en til orde for å styrke leselyst og
leseferdigheter ved å utnevne "Norsk forfattersentrum som nasjonal aktør for litteratur (min uth.) i Den kulturelle skolesekken,
og ved å utvikle folkebiblioteka som arena for lesing og litteraturformidling".

     Bra!

     Men
det går ikke klart fram hvilket litteraturbegrep som legges til grunn her. Er
litteratur i Norge i 2009 blitt et inkluderende begrep? Dekker det også
sakprosa, eller? En av grunnene til at en kan lure på dette, er at det andre
steder i meldingen kan stå slike (mer presise) formuleringer: "Ei av
hovudoppgåvene til folkebiblioteka er å vere ein attraktiv arena for
litteratur- og kulturformidling og eit viktig oppdrag er å gje tilgjenge til
eit mangfald av skjønn- og faglitteratur."
(min uth.). Det siste korresponderer med regjeringens begrepsbruk i Soria
Moria-erklæringen.

     (2)
Noen av oss kan anvende et historisk perspektiv på foreliggende meldinger.
Leser vi Skredeutvalgets utredning: Bibliotek i Norge. For kunnskap, kultur og
informasjon, som kom i 1991, ser vi at den viet en halv spalte til å nevne
opphavsrettlige spørsmål. I de foreliggende meldinger gis det god plass til
egne innføringer omkring disse viktige spørsmålene.

     Kapitlene
om nødvendigheten av rettighetstenkning og (videre) bruk av avtalelisensen gir
– som meldingene for øvrig – et godt grunnlag for allianser med andre aktører i
kulturlivet. Sammen står vi sterkere i arbeidet med å bringe de gode
intensjoner fram til politiske vedtak.

 

 

 

Powered by Labrador CMS