Hva skjer med et bibliotek som tar i bruk fri og åpen programvare?
Mitt bibliotek har tatt i bruk fri og åpen programvare (FOSS). I løpet av oktober
bytter vi biblioteksystem til det åpne bibliotekprogrammet Koha. Valget av Koha er kanskje litt vågalt når ingen
andre norske bibliotek har tatt systemet i bruk, men samtidig er over 200
bibliotek rundt om i verden Kohabibliotek, og det er ingen tvil om at
funksjonelt og teknisk ligger Koha på topp, også sammenlignet med andre norske
biblioteksystem.
Hvilke
konsekvenser har det så for mitt bibliotek at vi nå tar i bruk Koha? Jeg kan
oppsummere konsekvensene i fire ord; frihet, trygghet, utvikling og
ressursvennlig.
Av Thomas Brevik, hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen, biblioteket
Mitt bibliotek har tatt i bruk fri og åpen programvare (FOSS). I løpet av oktober
bytter vi biblioteksystem til det åpne bibliotekprogrammet Koha (www.koha.org). Valget av Koha er kanskje litt vågalt når ingen
andre norske bibliotek har tatt systemet i bruk, men samtidig er over 200
bibliotek rundt om i verden Kohabibliotek, og det er ingen tvil om at
funksjonelt og teknisk ligger Koha på topp, også sammenlignet med andre norske
biblioteksystem.
Hvilke
konsekvenser har det så for mitt bibliotek at vi nå tar i bruk Koha? Jeg kan
oppsummere konsekvensene i fire ord; frihet, trygghet, utvikling og
ressursvennlig.
Av Thomas Brevik
Hovedbibliotekar
Sjøkrigsskolen, biblioteket
Frihet. Koha er et en del av den typen programvare som
kalles fri og åpen (Free and Open Source Software (FOSS)). Dette er programvare
som blir utviklet av mange bidragsytere framfor et enkelt selskap slik tilfelle
er med norske biblioteksystem. Utviklerne jobber hver for seg, men bidrar inn
mot en felles løsning som er "offisiell". Samtidig kan man sette opp lokalt
tilpassede løsninger, og sende de lokale tilpasningene inn til den felles
offisielle. Etter en vurdering av fellesskapet vil bidraget enten bli tatt inn
i fellesløsningen, eller avvist. Du kan fortsatt ha din lokale tilpasning, men
da er det opp til deg å sørge for at den fungerer om du vil oppgradere systemet
og følge med i utviklingen.
Sjøkrigsskolens
bibliotek ønsket en spesiell løsning for registrering av flere enn et
eksemplar, og sendte inn et ønske om dette til vår leverandør, Libriotech
(www.libriotech.no), som så sendte forespørselen videre til et kompetent miljø
i Frankrike. De løste oppgaven og sendte løsningen til vår lokale installasjon, men
bidro også med
dette inn til den offisielle utgaven hvor det ble tatt imot med glede og
inkorporert i koden. Når neste versjon av Koha, versjon 3.2, blir offisiell,
vil vårt bidrag være en del av Koha.
Jeg
føler meg også fri i valg av leverandør av tjenester. I dag har vi Libriotech
som leverandør av konsulenttjenester, drifting og opplæring. Om vi skulle ønske
å skifte, eller Libriotech forsvant, kan vi gå til et annet firma, enkeltperson
for fortsette driften der, eller velge å drifte systemet lokalt. Ingen eier
Koha, og ingen kan stoppe Koha, eller vår bruk av systemet.
Trygghet. Når en norsk systemleverandør går overende, forsvinner også
systemet firmaet leverte. Om man er heldig blir det kjøpt opp av et annet firma
og driftet videre, om man er uheldig må man ut på markedet og kjøpe seg nytt
system.
Koha er
ikke avhengig av et enkelt firma eller utvikler. De fleste norske
biblioteksystemer har en håndfull utviklere bak seg, mens Koha har flere
hundre. Noen bidrar med små ting, noen tester og sjekker at ting fungerer som
det skal, og noen sitter i firmaer som leverer tjenester til Koha og driver
utvikling betalt av kundene.
Tryggheten
i Koha er basert på den distribuerte løsningen for utvikling og drift. Jeg kan
laste ned Koha, installere på min egen server eller PC for å teste ut. Er jeg
kunnskapsrik nok kan jeg drifte den helt selv uten innblanding utenfra. Ønsker
jeg større sikkerhet og mangler kompetansen på drift og utvikling kan jeg kjøpe
tjenester der det passer best, enten i Norge, Frankrike, New Zealand eller USA
der utviklermiljøet er størst.
Utvikling. Koha har som sagt et stort utviklingsmiljø bak
seg. Det er også et stort og internasjonalt miljø av bibliotekarer som bruker
Koha, og dette miljøet er den beste garantisten for at utviklingen går i både
bibliotekarenes og bibliotekbrukerenes favør. Koha sitt utviklermiljø er lydhørt og
mangfoldig. Om du sender ut et spørsmål på e-postlister etc. er det alltid noen
som kan svare, enten med praktiske eksempler, tilbud om hjelp eller gode råd.
Utviklingen
bærer preg av konsensus mellom svært mange parter og ikke minst er
brukerfokuset godt både hos utviklere og bibliotekarer. En annen ting er at
Koha er tilpasset alle standarder fra MARC21 til Z39.50 og andre protokoller
for utveksling av data. Ennå har vi ikke på plass den norske
fjernlånsprotokollen, men det kommer. Noen må ønske det, og noen må være
interessert i å gjøre jobben, eller betale for at den skal bli gjort.
Ressursvennlig. Koha er svært
ressursvennlig for et lite bibliotek som mitt. Prinsipielt koster det
ingenting, man kan laste all programvare gratis ned fra nettet og installere
selv om man har kompetanse og andre ressurser tilgjengelig. Man kan hyre inn
Libriotech til å gjøre en jobb med overgangen fra gammelt system, og drifting,
eller en egendefinert løsning.
Det mest
ressurskrevende med Koha er behovet for kompetanse. Jo mer kompetanse du sitter
på selv, jo billigere kan det bli. Koha er egnet for alle typer bibliotek,
inkludert store biblioteksystem med millioner av eksemplarer og utlån, men
majoriteten av Kohabibliotek er små bibliotek med begrensede økonomiske
ressurser.
FOSS. Dette er bare et eksempel på fri og åpen
programvare i bibliotek. De momentene jeg har listet opp her gjelder for all
annen fri og åpen programvare, men kompetansebehovet varierer. For eksempel er kontorprogrampakken
OpenOffice er vesentlig enklere å installere og ta i bruk enn Koha.
Om du
ønsker å vite mer kan jeg anbefale deg å ta turen til Bergen 12.-13. November.
På konferansen "Frie og Åpne Bibliotek" vil du få svar på alle spørsmål du kunne tenke deg om Koha og annen
fri og åpen programvare i bibliotek. Her vil representanter for
utviklermiljøene både i Norge og utlandet være tilstede. Du vil møte andre
bibliotekfolk som er interessert i FOSS, og ikke minst du vil få en unik
anledning til å sette deg inn i et av de viktigste spørsmålene som bibliotekene
står overfor:
Hvordan
strekke ressursene, være nyttige og gode leverandører av tjenester og utvikling
til våre brukere? Og ikke minst vil du lære hvor mye nyttig og god programvare som er gratis og tilgjengelig
der ute.
