Hva vil U- og H-sektoren med B’en?
Bok og Bibliotek har stilt sju representanter for
universitets- og høgskolebibliotekene følgende tre spørsmål:
1) ABM-utvikling var ment å ivareta interessen til både
folkebibliotekene og de offentlige fag- og forskningsbibliotekene.
Ble
dere
sett og hørt i det direktoratet som var ment å avløse Riksbibliotektjenesten
og
Statens bibliotektilsyn?
2) Universitets- og høgskolerådet har vært skeptisk til at
hele B’en skal flyttes til Nasjonalbiblioteket. I sitt brev (16.3.10)
til
Kunnskapsdepartementet mener rådet at noen av de mest sentrale oppgavene
for
UH-bibliotekene bør løftes ut av Kulturdepartementets område og
"organiseres sammen med eksisterende og planlagte organisasjoner for
forskning og utdanning under Kunnskapsdepartementet".
Ligger det i dette
et ønske om å lage en ny variant av gamle Riksbibliotektjenesten?
3) I det samme brevet heter det at "Vedtaket om å
flytte ut bibliotekoppgavene av ABM-utvikling gir statlige myndigheter
med
ansvar for bibliotek (Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet)
anledning
til å stoppe opp og tenke over hva som vil være en god arbeidsfordeling
for
organisering i forhold til statlig ansvar for bibliotekoppgaver."
Hvordan
håper du U- og H-sektorens biblioteklandskap ser ut om to år?
Les hva de svarte (klikk på tittelen)
Bok og Bibliotek har stilt sju representanter for
universitets- og høgskolebibliotekene følgende tre spørsmål:
1) ABM-utvikling var ment å ivareta interessen til både
folkebibliotekene og de offentlige fag- og forskningsbibliotekene.
Ble
dere
sett og hørt i det direktoratet som var ment å avløse Riksbibliotektjenesten
og
Statens bibliotektilsyn?
2) Universitets- og høgskolerådet har vært skeptisk til at
hele B’en skal flyttes til Nasjonalbiblioteket. I sitt brev (16.3.10)
til
Kunnskapsdepartementet mener rådet at noen av de mest sentrale oppgavene
for
UH-bibliotekene bør løftes ut av Kulturdepartementets område og
"organiseres sammen med eksisterende og planlagte organisasjoner for
forskning og utdanning under Kunnskapsdepartementet".
Ligger det i
dette
et ønske om å lage en ny variant av gamle Riksbibliotektjenesten?
3) I det samme brevet heter det at "Vedtaket om å
flytte ut bibliotekoppgavene av ABM-utvikling gir statlige myndigheter
med
ansvar for bibliotek (Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet)
anledning
til å stoppe opp og tenke over hva som vil være en god arbeidsfordeling
for
organisering i forhold til statlig ansvar for bibliotekoppgaver."
Hvordan
håper
du U- og H-sektorens biblioteklandskap ser ut om to år?
SVARENE:
Norsk fagbibliotekforening (NFF)
Leder Kristin Røijen:
1) Det som skjedde, var at SYNOPSIS ble lagt ned. Det var
organet for fagbibliotekledere og spesielt interesserte i UoH-sektoren. Vi
mistet også kursene RBT holdt for kompetanseheving av bibliotekledere i
sektoren, med mer.
Et krav i det nye ABM-utvikling, var at alle prosjekter
skulle ha med elementer med minst to av disse sektorene. Dermed søkte man
mindre etter prosjektmidler.
I perioden skulle statistikk til SSB bearbeides. Det sto
litt stille, følte vi. Når det gjaldt konsortieavtaler, kom det sent i gang for
hele sektoren.
ABM-utvikling, ved Jon Birger Østby, sa selv at de hadde
etablert kontakt med lederne for de 4 største fagbibliotekene. I 2007 ga det
seg utslag i at fagbibliotekarer sto bak en underskriftliste med 12 punkter som
minst 36 av lederne skrev under på. Dette kan fås kopi av hos meg, Kristin
Røijen, NFF, ved forespørsel.
Resultatet var at ABM-utvikling straks begynte å hente inn
flere ledere fra ulike typer fagbibliotek til orienteringer, etc.
"Bibliotekreform 2014" , med ABM-skrift 30 og 31, 2007-08,
er det fagpolitisk viktigste dokumentet de har laget for UoH-bibliotek, og de
var mer framtidsrettet enn Bibliotekmeldingen, St.Meld. 23 (2008-2009)
En høring ble så igangsatt etter at DIFI lagde en
evalueringsrapport for ABM-utvikling. Den fant fram til at ABM-utvikling ble
hemmet av kravet om at "alle" skulle bidra til "alt" – selv om de ulike
sektorene opererte hver for seg i praksis, i statistikk og i elektroniske verktøy.
ABM-utvikling drev statistikkarbeid, og etter hvert konsortiearbeid likevel.
For vel et år siden kom den nye organiseringen av
ABM-utvikling, i 6 avdelinger, der A’en, B’en og M’en fikk hver sin avdeling. Etter
det har både kontakten, aktiviteten med seminarer og konferanser, og arbeidet
rettet mot fagbibliotek blitt mye tydeligere.
2) Her er det snakk om at Kunnskapsdepartementet må forandre
seg – de kan ikke fortsette å tro at bibliotek bare er et kulturfenomen.
Statsrådene fra dette departementet har vært totalt fraværende i alt om
fagbibliotek. De kaller det bare "infrastruktur", og vier det mindre plass enn
museer. Det er pinlig.
Å få et ansvar for oppgavene her kan forandre hundrevis av
departementsfolks syn på hva kunnskap er.
Det ville også føre til mer balanse mellom sektorene. Slik
det er i dag, tar Helse- og Omsorgsdepartementet mer ansvar for kunnskapen i
Helse-Norge enn Kunnskapsdepartementet tar for den øvrige kunnskapen.
Vi ser også en noe arrogant holdning fra kulturministeren
til kunnskapskilder, mye bygd på at "allmenningen" kan ta seg av å bygge opp
den kunnskapen vi "trenger". Dessverre har vi mistanke om at dette også kan
gjelde Kunnskapsdepartementet, som altså ikke har imøtekommet for eksempel NFFs
spørsmål om kontakt – men mer alvorlig, lagt fram en Forskningsmelding, der det
samlede Stortinget vedtok dette:
Avsnitt i Besl. S. nr. 354 (2008-2009):
"Komiteen legger til grunn at departementet vil komme til
Stortinget med en egen sak om hvordan universitets- og høyskolebibliotekene
kan utvikles videre på best mulig måte, og at man sikrer ressurstilgangen for disse
bibliotekene i tråd med nye og endrede oppgaver og forutsetninger."
Det var fordi fagbibliotek manglet totalt i meldingen!
Dessuten er biblioteksektoren sultefôret i mange år, og det
vil bety at fokuset vil overskygge de "velfungerende fagbibliotekenes"
problemer.
3) Først litt om folkebibliotek:
Om to år håper jeg mange flere folkebibliotekarer har fått
fulle stillinger. Jeg håper de har fått hospitere i fagbibliotek, for å lage
gode tjenester basert på det beste i begge sektorer. Jeg håper vi har nasjonale
lisenser for de fleste forskningsdatabaser som er nødvendige, utvalgte i et
statlig organ som er sammensatt fra fag- og folkebibliotek. Jeg håper at
kommunene og KS ser de gode kunnskapsrike møteplassene bibliotek er, og flytter
dem inn i gode sentrumsnære lokaler med fulle stillinger. Jeg håper at
foreninger av alle slag kan samarbeide om kurs og seminarer i disse folkebibliotekene,
slik at alle kan møte hverandre og fortelle om sine hobbyer, trekke flere med,
enten det er fjellturer, frimerker eller idrett det dreier seg om Eller helse,
medisin, eller NAV – eller …
Organisatorisk: Kompetanseplanen som ABM-utvikling har laget
må være realisert.
Uansett om det blir ABM-utvikling eller NB + KD, eller NB
som tar ballen, håper jeg at fag- og folkebibliotek får omtrent like mange
mennesker ansatt for å arbeide med utfordringer de to ulike sektorene har.
Fagbiblioteklandskapet i Norge er stort og mangefasettert.
Det må også Kunnskapsdepartementet gå inn i, for å forstå det. For å få
nasjonale løsninger, må oppgavene heves til departementsnivå. Dermed må KD og
KUF samarbeide. Dette foreslås også i de
fire stortingsmeldingene om Bibliotek, Forskning, Digitalisering og Språk fra i
fjor.
Universitetet i Bergen
Bibliotekdirektør Randi Elisabeth Taxt:
1) Konsortieavtalene, som er et av de viktigste feltene for
UH-bibliotekene, ble ivaretatt i ABM-utvikling og der var vi godt i gang med
videreutvikling og større medvirkning i arbeidet. I tillegg var det gode
initiativ på enkelte saksområder, som for eksempel indikatorer. Men, generelt,
hadde ABM-utvikling en utfordring mht å nå frem til UH-bibliotekene i forhold
til å vise interesse og forståelse for sentrale problemstillinger i vår sektor.
Eksempler på slike oppgaver/saksfelt er vitenskapelig publisering, Open Access,
forskningsdokumentasjon, eResearch og forskningsdata/primærdata, arbeid med
informasjonsferdigheter og oppfølging av kvalifikasjonsrammeverket, opphavsrett
og rettighetsproblematikk og generell oppfølging/kompetanse på sentrale
utdannings- og forskningspolitiske spørsmål som berører våre bibliotek (som for
eksempel alle fusjonsprosessene i sektoren, ulike reformer) osv.
2) På ingen måte, vi ønsker ingen egen bibliotekorganisasjon
i UH-sektoren! Dette dreier seg med andre ord verken om å rekonstruere
Riksbibliotektjenesten eller om å splitte opp biblioteksoppgaver på nasjonalt
nivå slik det er blitt hevdet fra Kulturministeren. Dette dreier seg om
avansert infrastruktur til forskning og utdanning i form av tilgang til
vitenskapelig faglitteratur på høyt nivå. Jeg viser for øvrig til de oppgavene
jeg lister under spørsmål 1. Så vidt jeg kan se er dette oppgaver som i stor
grad dreier seg om problemstillinger relevant for UH-institusjonene som helhet,
ikke bare UH-bibliotekene. At vi viser til Riksbibliotektjenesten dreier seg
mest om å minne om de ressursene som en gang lå til KD og som naturlig hører
hjemme der.
3) Jeg håper det er en godt fungerende organisasjon i
Cristin som ivaretar det UH-sektoren – og UH-bibliotekene – trenger av
infrastrukturoppgaver rettet inn mot de oppgavene som er listet under punkt 1.
Jeg håper også at vi i UH-bibliotekene får en god dialog med
Nasjonalbiblioteket og at vi samarbeider godt med dem om viktige felles
oppgaver, det være seg biblioteksoppgaver, forskningsoppgaver eller
digitaliseringsprosjekter.
Universitetet i Tromsø
Bibliotekdirektør Helge Salvesen:
Det (svarene til Randi Taxt ved Universitetet i Bergen, red.anm.)
samstemmer helt med mine synspunkter. Jeg stiller meg således bak hennes svar.
Universitetet i Oslo
Bibliotekdirektør Bente Rachel Andreassen:
Jeg kan slutte meg til de samme svarene (svarene til Randi
Taxt ved Universitetet i Bergen, red. anm.).
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Konstituert leder Dag Guttormsen:
1) Vi føler nok at A og M har vært den sterke part og fått
litt for mye fokus, men de har også vært en støttespiller i å forhandle
konsortiaavtaler.
2) Vi var veldig fornøyde med Riksbibliotekstjenesten og
mener det er viktig at biblioteket sees på som en del av det faglige tilbudet
ved et universitet. At biblioteket er plassert på linje med
fakulteter/institutter er en riktig plassering og da vil en tilknyting til
Kunnskapsdepartementet også være riktig, men på den annen side så har UB ved
UMB også ansvar for andre sider enn de rent bibliotekfaglige, som foto og
kulturhistorisk arkiv og dette er ting som da kanskje faller utenom hva
kunnskapsdepartementets eventuelle rene bibliotekgruppe vil føle ansvar for.
Men uansett, det er viktig å ha et organ som kan være
behjelpelig med felles kontakter og avtaler innen abonnementsjungelen.
3) At alle UHR bibliotekene vil være sterke faglige enheter
og hvor man sentralt har et organ som man kan bruke til forhandlinger som går
utover det enkelte bibliotek.
Universitetet i Agder
Bibliotekdirektør Else-Margrethe Bredland:
1) Riksbibliotektjenesten hadde en spesiell rolle i
utviklingen av små og mellomstore høgskolebibliotek, det var tett gjensidig
samarbeid. ABM-utvikling har ikke spilt samme rolle, men har heller ikke hatt
samme mandat. Vi føler at ABM-utvikling har hatt hovedfokus på
folkebiblioteksektoren. De viktigste områdene der ABM-utvikling har spilt en
rolle for oss er håndtering av lisensavtaler, og deltakelse i enkelte
prosjekter (for eksempel indikatorer). Dialogen har vært tilfredsstillende på
de områdene der vi har søkt kontakt. Vi føler at UHR B har spilt en viktigere
strategisk rolle. Det er lett å klage på manglende synlighet og tydelighet fra
ABM-U overfor fag- og forskningsbibliotekene, vi kunne antagelig ha bidratt til
bedre samarbeid ved å være tydeligere i tilbakemeldinger og bestillinger i
forhold til ABM-U.
2) Jeg anser forslaget fra UHR som strategisk klokt. Jeg
oppfatter det ikke som et ønske om å gå tilbake til noe som har vært, men som
et forslag som springer ut av behovet for mer samlet strategisk utvikling innen
u/h-sektoren – noe som krever innsats fra mange aktører uavhengig av
virksomhetsområde (bibliotek, forskning, undervisning…). Jeg tror vi er tjent
med at eksisterende og planlagte oppgaver for forskning og utdanning får mer
helhetlig organisering og at oppgavene løses under Kunnskapsdepartementet.
Utviklingen de siste årene med tettere kobling mellom forskningspublisering,
forskningsformidling, bibliotek/biblioteksystem osv. har vist at det er behov
for et mer helhetlig grep, der andre enn bibliotekene involveres og tar ansvar.
Bibliotekene i u/h-sektoren står overfor spennende utfordringer (eller faktisk
midt oppi!) – og vi er avhengige av tett samarbeid med andre aktører innen egen
sektor for å få til integrerte, helhetlige løsninger: integrasjon i forhold til
undervisning/læringsplattformer, forskningsdokumentasjon og
forskningsformidling, bruk av digitale ressurser og rettighetsproblematikken
osv. Dette er problemstillinger som må sees i sammenheng – og som med fordel
kan organiseres under Kunnskapsdepartementet.
3) Vi er avhengige av offensiv og god utvikling av
Nasjonalbiblioteket. U/h-sektoren (les: departementet) har tatt hånd om
bibliotekområdet og ser det i sammenheng med andre sentrale oppgaver innen
forskning og undervisning.
Studenter og ansatte – uavhengig av institusjon – sikres
lik tilgang til innhold og tjenester
uavhengig av institusjonstilknytning gjennom gode nasjonale avtaler. Det krever
helhetlig løsning av oppgaver (forskningsdokumentasjon, biblioteksystem,
lisenshåndtering osv).
Nasjonalbiblioteket fortsetter sin offensive og målrettede
utvikling og er et kunnskaps-/kompetansesenter (hukommelse) og lager for oss.
UHRB spiller en viktig strategisk rolle. En rekke sentrale oppgaver er samlet
på et sted under Kunnskapsdepartementet. Det er tett og strukturert samarbeid
mellom de ulike aktørene: NB, UHRB, nytt organ, de enkelte bibliotek.
Ansvarsdelingen er tydelig. Samarbeidet mellom de ulike forvaltningsnivåene i
biblioteksektoren er godt.
Vi har en tydelig adresse for sentrale oppgaver som
biblioteksystem, lisenshåndtering, statistikkarbeid, forskningsformidling/åpne
arkiver (NORA), kompetanse for rettigheter, målrettet kompetanseutvikling osv.
Universitetet i Stavanger
Bibliotekdirektør Espen von Osten Skjoldal:
1) Det vil nok til en viss grad avhenge av hvem man spør.
Flere opplevde relativ god ivaretakelse, blant annet gjennom konsortie- og lisensarbeidet
som ABM gjorde, mens andre nok ikke var like fornøyd. Blant annet har kanskje
universitetene ikke alltid følt god nok oppfølging. På den annen side – de har
kanskje på sin side ønsket egen utvikling mer på egne premisser og i eget
tempo. Tror i tillegg det ble et organ med for stort ansvarsfelt og at ingen av
"bokstavene" ble tilstrekkelig tydelige. Når det er sagt – forbedring
av en tjeneste, en virksomhet, trenger ikke være ensbetydende med nedleggelse
eller flytting. Men nå er endringen gjort og da blir det viktig å se framover.
2) For egen del handler det mest om en pragmatisk tilnærming
– det føles riktigere å ligge under Kunnskapsdepartementet siden våre
institusjoner hører til der. Det viktigste er allikevel å få til godt og
konstruktivt samarbeid, uavhengig av hvor B’en ligger.
3) Hvordan landskapet ser ut tør jeg ikke si noe bestemt om.
Jeg håper det på nasjonalt plan har kommet i gang forhandlinger om nasjonale
lisenser, at NBs digitalisering har holdt godt tempo og at UH-bibliotekene har
et godt og konstruktivt samarbeid med det som måtte bli vårt koordinerende
organ, enten det er departementet eller NB. Det viktigste er en god utvikling
for sektoren med en direkte satsing på UH-bibliotekene, der UH- bibliotekene
settes i stand til å møte dagens og morgendagens krav til tjenester og innhold,
være oppdatert i forhold til den digitale utvikling og være konkurransedyktige
på det som har blitt et "utdanningsmarked".
Rundspørringen ble utført av frilansjournalist Kjetil Grønnestad på vegne av Bok og Bibliotek.
