Idealisme og politikk

Publisert Sist oppdatert

Konferansen ”Fra trykt til utrygt” i Drammen i november 2010 var uten tvil en suksess. I Drammen ligger bibliotek-Norges ebokvugge, tenkte vi. Men var suksessen likevel mest på overflaten? 10 måneder senere kunne vi lese i Aftenposten at det er Biblioteksentralen (BS) – og ikke Drammensmiljøet — som er først ut med å lansere en nasjonal ordning for utlån av ebøker. Omsider skulle BS få lansert BS Weblån, som hadde ligget på beddingen i flere år i påvente av avtaler med rettighetshaverne. Nå har Gyldendal og BS Weblån funnet hverandre, og forsøksbibliotekene blir etter det vi har blitt fortalt fem små bibliotek i Ryfylke.

Konferansen ”Fra trykt til utrygt” i Drammen i november 2010 var uten tvil en suksess. I Drammen ligger bibliotek-Norges ebokvugge, tenkte vi. Men var suksessen likevel mest på overflaten? 10 måneder senere kunne vi lese i Aftenposten at det er Biblioteksentralen (BS) – og ikke Drammensmiljøet — som er først ut med å lansere en nasjonal ordning for utlån av ebøker. Omsider skulle BS få lansert BS Weblån, som hadde ligget på beddingen i flere år i påvente av avtaler med rettighetshaverne. Nå har Gyldendal og BS Weblån funnet hverandre, og forsøksbibliotekene blir etter det vi har blitt fortalt fem små bibliotek i Ryfylke.

Fri flyt og pragmatisme. Drammensbiblioteket og Buskerud fylkesbibliotek startet så lovende i sitt arbeid for å bringe folkebibliotekene over i en ny tid. I tillegg til den flotte konferansen i fjor, fikk Drammensbiblioteket brede medieoppslag da det var først ute med å låne ut ebøker og lesebrett i stor skala.

Samtidig gikk debatten både offentlig og bak lukkede dører, som debatter pleier når de handler om store omveltninger. Og, som debatter også pleier når engasjementet er høyt, polariserte den seg.

Drammensmiljøet plasserte seg på den fløyen som er dominert av evangelister som mener at det eneste riktige er å sørge for ”fri flyt” av ebøker i norske bibliotek. Å bremse utlånet av ebøker, er for denne fløyen uaktuelt. Det betyr å overføre tankegangen fra papirbøker til ebøker, noe som bryter med ”nettets natur”.

Den andre fløyen i diskusjonen manet til moderasjon og til å skynde seg noe langsommere framover. Den var preget av pragmatisme: Bibliotekene er ikke alene i dette landskapet, det er nødvendig å ta hensyn til hva forfatterne og forlagene mener. På denne fløyen finner vi Biblioteksentralen, som har sine interesser i saken. Det kommer også tydelig fram i Thomas Breviks innlegg i diskusjonen om ebøkenes plass i bibliotekene, som nylig gikk her på nettstedet. På bakgrunn av mine erfaringer, tror jeg Brevik her gir uttrykk for en svært utbredt holdning i biblioteksektoren. Den handler om at det er bedre å komme i gang nå og høste erfaringer, enn å bli stående på perrongen mens toget forsvinner i det ukjente.

Det handler ikke om ”nettets natur”, men om politikk. Det avgjørende i den prosessen som startet i Drammen og endte på Malerhaugen, var at forlagene og forfatterne satt med det lengste strået. Det er disse som sørger for at det i det hele tatt finnes norske bøker i bibliotekene, og det veier selvsagt tungt på vektskåla. For disse gruppene gjelder det å finne løsninger i forhold til bibliotekene som hindret at bunnen av markedet faller ut, slik at de fortsatt kan leve av å utgi bøker. Det er, enten bibliotekfolk vil eller ikke, forlagene som i dag sitter med definisjonsmakten. I parentes bemerket viser dette seg nå også i Danmark, hvor det pågår et nasjonalt pilotprosjekt for å få fart på formidling av ebøker fra bibliotekene. Jeg tror derfor ikke det er særlig smart å hisse til krig og ”starte en kampanje for å boikotte BS Weblån fra dag 1”, som det nylig ble sagt på Biblioteknorge.

Det var i dette terrenget ”fri flyt”-fløyen snublet og ble liggende da lederne ikke forsto at de trengte et kart som stemmer med terrenget og ikke med ønsket om hvordan terrenget bør se ut. Kravet om fri flyt av ebøker fra bibliotekene, ble for aggressivt. I alle fall i den første famlende runden. Det skremte forfatterne og forleggerne vekk fra forhandlingsbordet. Iblant må idealismen vike for det praktisk gjennomførbare i det spillet som heter politikk.

— Av Odd Letnes, redaktør


Powered by Labrador CMS