Ikke bare foredrag
IFLA-konferanser er langt mer enn forelesninger. Det er bl.a. en stor
utstilling av alle mulige kommersielle aktører innen bransjen, og det er postere. I år var det bare Kirsten Leth
Nilsen fra Norge som hadde poster. Og hun var egentlig heller ikke fra Norge,
fordi hun representerte IFLAs multikulturelle charter.
Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
IFLA-konferanser er langt mer enn forelesninger. Det er bl.a. en stor
utstilling av alle mulige kommersielle aktører innen bransjen, og det er postere. I år var det bare Kirsten Leth
Nilsen fra Norge som hadde poster. Og hun var egentlig heller ikke fra Norge,
fordi hun representerte IFLAs multikulturelle charter.
Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
Andre poster-utstillinger som jeg merket meg var bl.a.
DIBAM, Direktoratet for Arkiv, Bibliotek og Museum i Chile. Etter at DDR gikk
fløyten er det bare England og Chile som har en tilsvarende organisasjon som
ABM-utvikling. DIBAM presenterte et stort prosjekt for å få folk til å lage
egne web-sider. En jury kåret beste webside, mens innbyggerne kunne stemme på
folkets eget valg.
Posterne
handler om alt mulig: Nederlandske Cultural Emergency Response som gir penger
og praktisk hjelp for å berge kulturarv ved krig og katastrofer – startet under
Irak-krigen. Nå presenterte de sine prosjekter ved naturkatastrofer som knapt
har vært nevnt i nyhetene hjemme i Norge. Jeg hadde ellers en hyggelig prat med
en amerikansk Ph-d. student, som presenterte sitt prosjekt om hvordan
bibliotekene møter internasjonale studenter og deres behov.
Kaos og læring. Ellers er det selvfølgelig et stort kaos. Men mye
kommunikasjon, kontakt og læring foregår i dette kaoset. I lunsjen for eksempel
ble jeg kjent med en etiopier som hadde fått for lite vekslepenger igjen. Vi
gikk til felles kamp mot serveringsdama. Og tapte. Men vi fikk en hyggelig prat
etterpå.
Hver
IFLA-konferanse har en dag med et felles sosialt arrangement for hele
kongressen. Det er ikke lett å servere 3-4000 mennesker middag. Da IFLA var i
Oslo ble det løst ved et alle ble transportert til Folkemuseet. Der fikk de en
ryggsekk med matpakke og drikkekuponger. Andre steder har det vært koldtbord.
Fascinerende å se hvor fort gigantiske koldtbord kan bli ribbet. Her i Milano
skal vi i kveld til Galleria Vittorio Emmanuelle. Der er det flere
utstillinger: Monet fra vannlilje-perioden, Leonardo Da Vincis
bokillustrasjoner (vises bare i kveld). Siste utstilling handler om seks
århundre med bokbinder-virksomhet i Milano. Milano er Italias store by når det
gjelder bokutgivelser – og design i det hele tatt!
Musikk og mat. Milano er Leonardo da Vincis og Verdis by. Verdi var
en lederfigur for italiensk enhet og opprør mot Østerrike-Ungarn som Lombardia
var en del av. Etter oppføringen av hans store operaer som Rigoletto og La
Traviata, ropte publikum V.E.R.D.I. Det hadde dobbeltbetydning: Vittorio
Emmanuelle RE d’Italia: Altså: leve Viktor Emanuelle – kongen av Italia! I
tillegg til utstillinger skal vi nyte konsert med en Stradivarius-fiolin i den
praktfulle Milano-domen!
Men
maten? Arrangøren vil ikke ha kaos, så de har satset på å booke bord til hver
enkelt av deltagerne i små restauranter rundt Galleria Viktor Emmanuelle, inkludert
MacDonalds. En fantastisk ambisjon: Jeg sto i kø en time før jeg kom til en
frivillig medarbeider som ringte rundt og bestilte bord, meny og tid. Jeg er
spent på om dette fungerer i praksis.
Nytenkende unge og gamle. Milano var Italias store industriby. I
dag er imidlertid sjølve fabrikkene erstattet av hovedkontorer til store
forretnings- og finansimperier. 25 % av Italias skatteinntekter kommer fra
Milano. Byen er en høyborg for Berlusconi og Forza Italia. Til morgen i dag ble
vi møtt av bibliotekarer som delte ut løpesedler: Tradisjonelt har Milano hatt
et godt biblioteksystem, nå blir de utsatt for store nedskjæringer. Er målet at
befolkningen skal holdes i uvitenhet slik at de er lette å manipulere, spurte
Milanos bibliotekarer.
Ellers
har jeg vært på foredrag om unge og eldre bibliotekarer. Hvordan løse
problemene med en arbeidsstyrke av eldre bibliotekarer som møter unge og
nytenkende, velutdannede kolleger? Alvorlige problemer. En dansk deltager fikk
applaus da hun slo fast at det finnes både unge og gamle som ikke tenker nytt,
samtidig som vi skal huske at det faktisk finnes mange nytenkende eldre
kolleger!
